Tanker om livet

[AnonymBruker]

Jeg er en snart 18 år gammel jente, som føler meg litt "lost". Tom, trist og ensom. Jeg føler de fleste rundt meg er så glade, og bare følger strømmen i forhold til skolearbeid, trening, sosiale sammenkomster osv og generelt lever et bekymringsfritt liv. Mens jeg, derimot, tilbringer mye tid alene uten mål og mening. Jeg jobber med skolearbeid for jeg vil holde alle muligheter åpne, og jeg er lidenskapelig opptatt av trening (spesielt løping - min terapi..). Den sosiale biten er litt tom for tiden - jeg føler meg rett og slett litt modnere enn de fleste andre her jeg bor, og jeg klarer liksom ikke "koble inn" når jeg er sammen med de andre. I tillegg er jeg sjenert, til tross for at jeg ikke har noen grunner til å være det, da jeg både er skoleflink, har et "pent" utseende og har en ordentlig og hyggelig personlighet. Etter en periode med mobbing på ungdomsskolen (grunnet sjalusi) har jeg også litt lett for å tro at andre stempler meg, dømmer meg og misliker meg. Har vært deprimert en periode, men jeg føler jeg har mer energi nå. Likevel føler jeg meg ikke lykkelig, hva det nå enn er. Jeg ser ikke gleden i livet. Hva vil jeg her i verden? Få en høyere utdanning, vil det gjøre meg lykkelig? Hva med familie, barn? Jeg kan overhodet ikke se meg selv leve et A4-liv.. Så jeg ville bare høre med dere andre; hvordan er deres liv? Er dere lykkelige? Hva anser dere som meningen med livet? Noen som kjenner seg igjen?

Takk til dere som i det hele tatt brukte noen minutter til å lese alt dette..!

Anonym poster: a61699d9aa181e33daba0bee24ae0db4

[Gjest Reza08]

Vet godt hvordan du har det. Livet er ikke alltid like lett. Tider kommer, og tider går. Mellom alle disse fasene, vil mange oppleve en enorm motgang. Noen er heldigere enn andre. De kommer seg gjennom mesteparten av livet uten noen store bekymringer, og lykkes i alt de kommer borti til enhver tid. Personer som har slitt litt ekstra opplever også medgang, og da kanskje i enda større grad. Når man har vært gjennom en rekke tyngre og lettere former for f.eks depresjon og angst, vil man svært ofte komme styrket ut av situasjonen.

De som har et tilsynelatende feilfritt liv, vil kanskje gå enda mer på dunken hvis de skulle få oppleve motgang og vanskelige følelser i større grad enn tidligere. For de vil dette bli en total forandring i tilværelsen, og de har ikke opplevd slikt. Da først vil de forstå hvordan det er å virkelig slite.

Desverre blir vanskelighetene så store for mange, at de velger å ta den enkleste løsningen. Ofte så får mange av de man kjente, opp øynene etter dette. Men da er det for sent å gjøre noe med det.

Vi lever i en kynisk verden, og mange tenker kun på seg selv. Bare de og de hele tiden, og for mennesker som har andre, mer medmenneskelige evner, blir dette veldig vanskelig. Det er jo veldig hyggelig det, at man gir så mye av seg selv for andre, men får ikke en dritt tilbake.

De som forstår at andre kan ha det vanskelig best, er de som har opplevd lignende situasjoner selv, og de som er født med empatiske og omsorgsfulle evner. Andre kan også forstå, men det tar lenger tid for dem. Noen forstår aldri, uansett.

Bra at du tenker på din karriere, du kommer helt sikkert til å få en jobb du trives med. En samboer du etter hvert kan få barn med kommer også på plass, det er jeg ganske sikker på. Lojale venner, kommer også. Gjør noe ut av livet ditt, du har mye å glede deg til. Du har fremtiden på din side. Gå gjerne mot strømmen hvis du føler for det. Hvis du ønsker å gjøre noe de fleste ikke har gjort med tanke på karriere f.eks, er det positivt. Man behøver ikke å gjøre som "alle andre" i alle sammenhenger.