AnonymBruker Skrevet 16. april 2013 #1 Skrevet 16. april 2013 Livet.... Vet ikke om dette innlegget blir slettet, men tar sjansen. Samme kan det være. Jeg er så utrolig lei! Alt er bare nitrist, og ingenting blir noengang bedre. Har prøvd psykologhjelp, og det funker ikke. Blir bare henvist til gruppeterapi, som jeg ikke takler. Jeg er en taper, har null venner, familie som bare kritiserer, ingen jobb eller utdannelse. Intet håp om en bedre fremtid. Angst for å jobbe, kjøre bil, sosial omgang osv gjør at det hele føles meningsløst. "Vennene" mine vet om mine problemer, men jo mer jeg har åpnet meg, jo mer har de isolert seg fra meg. Da jeg ifjor ble dumpa av kjæresten, gikk jeg inn i en psykotisk periode på noen dager. Da sa jeg til vennene mine at jeg syns de hadde vært lite interesserte i å finne på ting med meg, den tiden jeg hadde vært i et forhold. Etter dette, har det blitt enda mindre kontakt.. De hater meg, som alle gjør!! Livet er et helvete. Anonym poster: fe5e848896023210d53dea6b63803212
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2013 #2 Skrevet 16. april 2013 Om du er habil i engelsk: http://www.reddit.com/r/suicidewatch http://www.reddit.com/r/OffMyChest KG stort sett bare stenger trådene, det er for risikabelt juridisk sett å ha slikt oppe.
AnonymBruker Skrevet 16. april 2013 #3 Skrevet 16. april 2013 Ikke for å være frekk eller besserviser her, men min oppfatning er at man alltid har ett valg her i livet. Skal man gi opp og fortsette å synes synd på seg selv eller våkne opp og gjøre noe med livet sitt. Utifra innlegget ditt virker det som om du dyrker det vonde og det triste og da er det ikke rart at venner trekker seg. Du er helt sikkertikke sså gammel så det er ikke for sent å gjøre noe med situasjonen. Det med angsten, vi har alle en form for angst i oss i ulike grad. Det kan være å gå til intervju, sitte inne i ett trangt rom i mitt tilfelle. For noen er det høyst reelle frykt/angst som frykten for å treffe voldtekstmannen i gata eller mobberne fra barndommen. Likevel har noen av disse menneskene klart å komme seg videre, fått en karriere, lever idag lykkelig. Du lurer sikkert hvordan de har klart det. Handlingen er vanskeligere enn det høres ut som, men det starter med ett valg. "Jeg nekter å synes synd på meg selv" "Jeg nekter å være ett offer" Jeg er redd, men jeg gjør noe med det" "Jeg velger livet" "Jeg velger å være lykkelig" Hva velger du,TS? Nå får jeg sikkert tyn fra andre KG'er her. Spesielt såkalte smertedyrkere. Dette er kun ett velment råd og vil dele mine erfaringer om å ta ett valg. Uansett hvor trist livet er akkurat nå eller har vært så er det t Anonym poster: 3777dbbc8d879174399e4dc8e0203cfd 1
Gjest Daenerys Skrevet 16. april 2013 #4 Skrevet 16. april 2013 Kjære Gjest. Jeg ser at du sliter, men selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe. Jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til videre, jeg håper du får hjelp. Tråden stenges. Mvh Daenerys, mod.
Fremhevede innlegg