Sliter psykisk - stort fravær

[AnonymBruker]

For tiden ligger jeg så langt nede psykisk.. Det er akkurat som om alt mister mening. Gleden min er trening (jess), og så lenge jeg får trent er alt bra. Men dager hvor jeg går glipp av det.. Fy søren.. Og med et så hardt skoleår og vanskelig jobb på si - det er ikke nok timer i døgnet.

Har et stort fravær fra skolen fordi jeg er utslitt. Det er psykisk tungt å åpne historieboka, og det er vondt å sitte i undervisningstime når det du lærer om står helt uten mening for deg. Og når læreren gir deg grøss langs ryggraden, da har du ekstra lyst til å sitte der, ja.

Jeg har lyst til å trekke læreren til sides og fortelle om at akkurat nå har jeg det litt vanskelig. Jeg føler jeg har så mange krav å nå opp til, og så mange mennesker å ta meg av, at jeg har mistet meg selv. Og nå, pga alt fravær, har jeg så mye tapt å ta igjen også. Som jeg ikke har tid til.

Prøver å si til meg selv at jeg bare må ta meg i nakkeskinnet, og reise meg opp. Men jeg er så sliten, og føler at jeg trenger en pause akkurat nå..

Anonym poster: 777ce35e99510d46a42414d8ac6af6a7

[helloworld]

Det er flere som kan relatere seg til din situasjon, og du trenger ikke kjempe alene hele tiden. Fortell læreren din at du sliter, det er absolutt ingen skam! Går du på videregående eller høyere studier?

Er det en ting jeg har lært, og som jeg prøver å minne meg selv på, så er det at jeg ikke skal gå på akkord med meg selv. Er jeg sliten, - ja, så er jeg sliten. Passer det dårlig? Ja, da får det gjøre det, og så får jeg heller komme sterkere tilbake når jeg har samlet energi igjen.

Du sier at du føler at du har så mye å leve opp til og mange å ta deg av. Hva med å kjenne på hva kroppen sier? Du skal ikke bære hele lasset alene. Utifra det jeg leser så tenker jeg at du er en hardtarbeidende person som kanskje gir litt for mye av seg selv til andre. Og for hva? Såklart er det flott om man ønsker å gi av seg selv, men når det kjennes som et slit så er det ikke riktig akkurat der og da.

[AnonymBruker]

Det er flere som kan relatere seg til din situasjon, og du trenger ikke kjempe alene hele tiden. Fortell læreren din at du sliter, det er absolutt ingen skam! Går du på videregående eller høyere studier?

Er det en ting jeg har lært, og som jeg prøver å minne meg selv på, så er det at jeg ikke skal gå på akkord med meg selv. Er jeg sliten, - ja, så er jeg sliten. Passer det dårlig? Ja, da får det gjøre det, og så får jeg heller komme sterkere tilbake når jeg har samlet energi igjen.

Du sier at du føler at du har så mye å leve opp til og mange å ta deg av. Hva med å kjenne på hva kroppen sier? Du skal ikke bære hele lasset alene. Utifra det jeg leser så tenker jeg at du er en hardtarbeidende person som kanskje gir litt for mye av seg selv til andre. Og for hva? Såklart er det flott om man ønsker å gi av seg selv, men når det kjennes som et slit så er det ikke riktig akkurat der og da.

Takk.

Sliter enormt med å åpne meg for andre når det kommer til slike ting.. Gutteproblemer og den slags tull, er ikke noe problem, men når det er noe med nettop det her, så er det som om det sier stopp. Ubehagelig at noen vet at det er noe som feiler meg på den måten..

Går siste året på videregående.

Hvordan kan du komme sterkere tilbake når energien sier ja? Føler det ikke lov til å ha ta pause, fordi alle "trenger meg". Må gi 100% hver dag, det er det lærere, sjef og venner på en måte "forventer"..

Anonym poster: 777ce35e99510d46a42414d8ac6af6a7

[AnonymBruker]

Men jeg vet jo at hadde de vært klar over det, så ville de såklart ha gitt meg et lite avbrekk. Tror bare ikke at jeg er i stand til å åpne meg opp om det.. Har på en måte dannet det bildet av meg selv at jeg alltid er i godt humør, og at emosjonelle ting egentlig ikke går innpå meg..

Lærere tror at jeg ikke har levert oppgaver i det siste grunnet latskap - for jeg er jo alltid i topp humør i timen. Og jeg ser at det irriterer de grønn. En av lærerene trakk meg ut på gangen for å snakke med meg, og det gikk jo fint - så spurte hun om det var noe annet som var på gang. Og der knakk jeg. JEG av alle sammen.. (!?)

ts.

Anonym poster: 777ce35e99510d46a42414d8ac6af6a7

[helloworld]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg også slet veldig siste året på VGS, som nå er 5 år siden. Du føler deg presset til å prestere hele tiden, både sosialt og faglig. For meg så var det også ekstra tungt fordi jeg hadde en veldig syk mor. Det var ingen som visste om det. Den personen de kjente til var alltid i godt humør, sosial og flittig med skolearbeid. Frykten for å knekke sammen som du sier, veide tyngre enn å faktisk innse at jeg var sliten og trengte en pause. Og det resulterte i at jeg slet meg fullstendig ut, og ikke fikk de karakterene jeg ønsket.

Men det er ikke det! Virkelig ikke. Selv om det føles som det er kun deg det gjelder, så er jeg sikker på at det er flere rundt deg som kjenner litt på det samme presset. Men fordi alle er redde for å knekke sammen, eller vise sårbarhet, så syns det ikke like godt. Jeg vet at det kan være vanskelig når man er på den alderen, særlig fordi du nå føler at lærerne mistolker din situasjon og tror du er lat.

Det å være sterk handler ikke om å alltid være blid, flink og 100%. Det handler om å kjenne sine begrensninger, og tørre å være ærlig med de rundt seg om det. Selv om det kanskje betyr at du må vise en sårbar side.

Hvis jeg kunne gått tilbake til min tid på VGS, hadde jeg fortalt lærerne mine at jeg slet. At jeg slet med å konsentrere meg om skolearbeidet. Jeg hadde kanskje droppet en del av det sosiale, som jeg følte at jeg gjorde fordi jeg "måtte". Jeg hadde også fortalt mine nærmeste venner og lærere at også slet hjemme.

Håper det ordner seg for deg!

[eeyoree]

Hei

Er i tilsvarende situasjon. Går også i vg3. Jeg ble i vinter diagnotisert med depresjon, angst og stresslidelse. Har tidligere hatt toppkarakterer. Nå klarer jeg ikke gjøre noe som helst lenger. Jeg klarer ikke å levere noe som helst!!! Og det føles helt jævlig å komme på skolen hver dag å vite at jeg ikke har fått gjort det jeg skal. Konsentrasjonen er fullstendig borte. Kan sitte 5 timer på en tentamen og være helt blank. Jeg har søkt om utvidet rett til å fullføre videregående skole. Gjerne ta kontakt på melding dersom du vil snakke Jeg har et lite sosialt nettverk, og har heller ikke støtte fra det primære nettverket, som feks familie. Så det er litt vanskelig for meg nå. Men gjerne ta kontakt

Endret 15. april 2013 av eeyoree