Ser ingen fremtid, vil studere i utlandet...

[AnonymBruker]

Jeg liker meg ikke i Norge. Misforstå meg rett, Norge er fantastisk på mange måter. Men sosialt trives jeg mye bedre i utlandet. Nå er jeg 19, og snart ferdig med VGS. Jeg har lyst til å studere noe som blir veldig vanskelig å studere i et annet land. Det vil kreve hvert fall 2 år med språkforberedelse for studiet, da språkkunnskapene mine i de to landene jeg liker meg godt i er veldig basic. I tillegg er det er hardt studie som krever ekstremt god språkforståelse.

Men jeg klarer ikke tanken på å skulle studere her i Norge. Jeg bare trives ikke. Jeg har mange venner og kommer godt overens med "alle", men jeg trives likevel ikke. Det er ikke mennesker som er viktige for meg lengre, de gir meg ikke noe. Drømmen er å kunne studere utenlands, og kanskje bli boende der. Men jeg vil trenge jobb hele veien, og det vil bli vanskelig, da spesielt i starten, grunnet språkproblemer. Det vil vel føre til hull i CV'en, selv om jeg tar språkkurs ett år? Eller?

Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke søkt på høyere utdanning til høsten, fordi jeg skal forbedre fag dette året. Den eneste byen i Norge jeg kunne ha studert i, er Oslo. Muuuligens Bergen, men jeg har ikke noe forhold til denne byen, og det er langt unna hvor jeg bor nå. Jeg trives heller ikke i Oslo, og hater(!) tanken på å skulle studere der i fem år. Jeg tror virkelig jeg ville ha fått det mye bedre om jeg flyttet på meg. Men alt med språk og jobb, gjør meg tvilende. Jeg er redd jeg kommer til å gjøre det vanskelig for meg selv, at jeg er litt for drømmende. Jeg føler ikke at jeg har noen fremtid. Jeg har alltid hatt så store drømmer, og vet jeg kan nå langt. Men når jeg ikke trives i mitt eget hjemland, og hverdagen for meg er kjedelig og grå, mister jeg all motivasjon. Og hva vet jeg, kanskje det ikke er så bra utenlands likevel?

(Forresten, jeg vet at setninger ikke skal starte med "men" og "og", det ble bare sånn nå. )

Hadde satt så stor pris på synspunkter. Vet ikke hva jeg skal gjøre, føler meg bare tom. Har alltid visst hva jeg skal bli, og hva jeg skal gjøre, men de siste par årene har jeg hatt store vansker, fordi jeg ikke har visst hva jeg skal gjøre fremover. Det tar på psykisk, og jeg har så angst for at det "aldri skal bli noe av meg"....

Andre som har studert utenlands i et land de ikke kunne språket på forhånd, men som har lært det og klarte seg godt? Hvordan var det sosialt, var det lett å få venner?

Anonym poster: 251f1c4fbcb5b3ffdffc71a15465e8a8

[AnonymBruker]

Det blir lettere hvis du deler hvilket språk/land og hvilket studie det er snakk om.

Anonym poster: 51db162f27c2ebdeed9f635a3bc5066c

[AnonymBruker]

Det blir lettere hvis du deler hvilket språk/land og hvilket studie det er snakk om.

Anonym poster: 51db162f27c2ebdeed9f635a3bc5066c

Tyskland/Nederland, jus.

-TS

Anonym poster: 251f1c4fbcb5b3ffdffc71a15465e8a8

[Gjest Beano]

Mange høyskoler og universiteter i Nederland tilbyr utdanninger på engelsk. Jeg skal kanskje studere i Nederland neste år

[AnonymBruker]

Du kan lære godt nok tysk på et år for å studere jus. Jeg lærte nok til å studere politikk, og hun ene jeg bor sammen med lærte nok til å bestå språkprøve på morsmålsnivå og studere master i historie på tysk. I tillegg får du de første månedene av studieåret til å komme litt inn i det, du blir ikke nødvendigvis vurdert fra uke 1, så den første måneden kan du absorbere utrolig mye språk.

Hull i CVen er ingen konstant, det er hvordan du selv skriver det. Hvis du jobber i sommer ut august, drar til Tyskland i høst, kommer hjem for julejobb, drar tilbake til Tyskland og jobber neste sommer igjen kan du jo skrive at du har vært f.eks. butikkmedarbeider i både 2013 og 2014. Jeg har gjort slikt tre ganger i løpet av studietiden min og har aldri hatt noen problemer med å få jobb i ettertid, de ser jo at jeg har lært språk og studert når jeg ikke har arbeidet. Det er da mer positivt at du lærer deg tysk i høst enn at du jobber i barnehage.

Sosialt gikk det kjempegreit for meg, jeg flyttet inn i et stort kollektiv (med store soverom) og har aldri måttet aktivt oppsøke sosiale aktiviteter, enda jeg er av typen som trives best i mitt eget selskap og nekter å anstrenge meg for å møte folk.

Anonym poster: 51db162f27c2ebdeed9f635a3bc5066c

[For the ladies]

Du burde ikke mangle motivasjon men snarere ha super motivasjon da du tydligvis har noe du virkelig vil.

Men ja, kjenner meg igjen i litt av det du skriver. Har aldri hatt noe felles med norsk kultur, verdier og mennesker sett i det store bildet. Tilbrakt mye tid i utlandet og internasjonalt gjennom oppveksten samt i senere år. Så er med på hva du føler. Men er som alltid en utfordring å komme seg utenlands, ihvertfall i forhold til arbeidstillatelse etc.

Selv tar jeg høyere utdannelse nå bare for å gjøre det litt enklere i forhold til arbeid i utland samt permanent opphold. Kunne gått den enkle veien å flyttet utenlands via forrige jobben min, men vil ikke selge sjela mi for en jobb jeg ikke har noen interesse av. Så da er det en god motivasjon for å fullføre utdannelsen jeg nå har begynt på og lettere få et liv slik jeg ønsker senere =)

[AnonymBruker]

Bar husk at en jussutdannelse fra Nederland er forsvinnende lite verdt i de fleste andre land... Dra heller på utveksling.

Anonym poster: 69303ef10af6ea7d842351f4d490d1bb

[AnonymBruker]

Husk at jusutdanning fra utlandet er lite verdt i Norge.

Anonym poster: 1a14eedb7b8b4111bb2c40a9fee8c5a0

[AnonymBruker]

Takk for alle gode svar over her!!

'

Bar husk at en jussutdannelse fra Nederland er forsvinnende lite verdt i de fleste andre land... Dra heller på utveksling.

Anonym poster: 69303ef10af6ea7d842351f4d490d1bb

Husk at jusutdanning fra utlandet er lite verdt i Norge.

Anonym poster: 1a14eedb7b8b4111bb2c40a9fee8c5a0

Det er nettopp på grunn av dette jeg sier at studiet jeg ønsker å studere(altså jus), vil være vanskelig/dumt å studere i utlandet. Derfor usikkerheten. -TS

Anonym poster: 251f1c4fbcb5b3ffdffc71a15465e8a8

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør tenke litt bedre gjennom dette. Du kan jo starte med å reise ut på noe annet og lære et nytt språk i første omgang? Det er uansett ikke bortkastet og vil gi deg et nytt perspektiv på Norge. Jus i Norge kan gi mange muligheter til å jobbe internasjonalt senere i livet og et nytt språk nå vil gi deg et fortrinn. Du kan også reise på utveksling.

Mange muligheter til å være litt "internasjonal"! :-)

Anonym poster: 82f8b538ad23ee3d2c0e2a5fd4b99475

[Gjest fabiana]

Du burde finne ut om du virkelig vil studere jus eller ikke. Og om du vil jobbe i Norge eller ikke. Utdannelsen din burde jo telle der du skal jobbe senere.

Jeg studerer nå økonomi i Italia, etter å ha jobbet to år i de italienske alpene. Det er tungt, den tekniske delen av språket (som ikke blir brukt i daglig italiensk) gjør at lesingen/studeringen tar mye lengre tid. MEN det som bremser meg aller mest er at jeg er usikker på om økonomi er det jeg faktisk vil studere. Derfor mener jeg at det viktigeste er at du er motivert for det du gjør. Du kan alltids prøve å feile, jeg tror ikke det er så farlig med småhull i CV-n. Så lenger du ikke går årevis å dasser hos mor og far.

Om du er usikker kan du jo reise og jobbe et år. Frivillig arbeid er vel ikke det største "hullet" du kan ha?

Ellers om å studere så jobber jeg ved siden av studiene fire timer unna (der jeg har leilighet og samboer), så "studentlivet" mitt består mer av kjøring, jobbing, studering enn festing og "slaraffenliv". Har ikke problem å bli kjent med folk, men de blir mer bekjentskaper på skolen. Og ikke utenom.

Og de er mesteparten 19 år som aldri har jobbet en dag i sitt liv, laget en egen middag eller hatt noe særlig ansvar. Hyggelige og greie, men vi er på for forskellige stadium for noen nære vennskap.

Men nå er jo du også 19 år og studerer i et annet land enn "mitt".

Husk å følge hjertet, italiensk lærte jeg veldig fort (motivasjon og vilje er sterke saker), men det er vanskeligere med økonomi (ettersom det er kjedelig..)

[AnonymBruker]

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, TS. Selv trives jeg heller ikke noe særlig i Norge, og jeg ønsket også å studere jus. Det som skjedde da var at jeg reiste til Storbritannia i fjor for å studere der. Det ble ikke jus, men et annet lignende fag, og jeg har aldri følt meg mer hjemme i hele mitt liv. Jeg trivdes på en helt annen måte enn det jeg gjør her, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Etter å ha vært der nesten ett år skjønte jeg imidlertid at det var lurt å tenke i litt andre baner også. Man får et helt enormt lån av å studere utenlands - så om man først skal gjøre det bør man velge studieretninger som sikrer en godt betalt jobb i ettertid. Og det gjør ikke samfunnsfag.. Så da ble det til at jeg fullførte første året, og begynte på jusstudiet i Norge. Jeg syns fortsatt det er veldig kjipt å ikke være der - det er et helt annet liv enn her. Men det går bra. Jeg trives med studiet, og det er det viktigste. Så min strategi er å fokusere VELDIG på de fagene som kan gi meg en internasjonal jobb i etterkant - for det er jo ikke sånn at du automatisk blir stuck i Norge livet ut fordi du velger jus. Jussen blir jo i større og større grad internasjonal. Så gjør jeg jo også mitt beste for å reise når enn jeg får tid, og planlegger å dra på utveksling når den tid kommer

Lykke til med valget ditt!

Anonym poster: 1924e712ef7a801eda2d2b1c15e79747

[AnonymBruker]

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, TS. Selv trives jeg heller ikke noe særlig i Norge, og jeg ønsket også å studere jus. Det som skjedde da var at jeg reiste til Storbritannia i fjor for å studere der. Det ble ikke jus, men et annet lignende fag, og jeg har aldri følt meg mer hjemme i hele mitt liv. Jeg trivdes på en helt annen måte enn det jeg gjør her, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Etter å ha vært der nesten ett år skjønte jeg imidlertid at det var lurt å tenke i litt andre baner også. Man får et helt enormt lån av å studere utenlands - så om man først skal gjøre det bør man velge studieretninger som sikrer en godt betalt jobb i ettertid. Og det gjør ikke samfunnsfag.. Så da ble det til at jeg fullførte første året, og begynte på jusstudiet i Norge. Jeg syns fortsatt det er veldig kjipt å ikke være der - det er et helt annet liv enn her. Men det går bra. Jeg trives med studiet, og det er det viktigste. Så min strategi er å fokusere VELDIG på de fagene som kan gi meg en internasjonal jobb i etterkant - for det er jo ikke sånn at du automatisk blir stuck i Norge livet ut fordi du velger jus. Jussen blir jo i større og større grad internasjonal. Så gjør jeg jo også mitt beste for å reise når enn jeg får tid, og planlegger å dra på utveksling når den tid kommer

Lykke til med valget ditt!

Anonym poster: 1924e712ef7a801eda2d2b1c15e79747

Hei

Kunne du fortalt litt om hvordan det er i Storbritannia? med tanke på at du sa det er et helt annet liv der enn her i Norge.

Bare nysjerrig

Anonym poster: e0a8fbe553150057ee4cb87b3296ec72

[AnonymBruker]

Mange høyskoler og universiteter i Nederland tilbyr utdanninger på engelsk. Jeg skal kanskje studere i Nederland neste år

Samme med Tyskland

TS, du kan jo studere internasjonale lover da! Sånn juss på verdensbasis eller hva jeg skal si. Mange jobber å hente der, i FN, EU ol.

Anonym poster: c11b13e3b9bbd0422a890161d4acd631

[AnonymBruker]

Hei

Kunne du fortalt litt om hvordan det er i Storbritannia? med tanke på at du sa det er et helt annet liv der enn her i Norge.

Bare nysjerrig

Anonym poster: e0a8fbe553150057ee4cb87b3296ec72

Klart det, men må bare understreke at dette er min personlige mening.

For det første syns jeg folk der er langt mer trivelige og imøtekommende. Det virker som om folk genuint bryr seg om andre selv om de ikke kjenner dem - jeg har aldri opplevd å få et surt svar eller å bli avvist når jeg har trengt hjelp med noe. Du blir ikke sett på som en psycho om du smiler til fremmede eller slår av en prat med den. Jeg syns rett og slett de er et folk med mye varme, og det gjør noe med humøret. Jeg følte meg i alle fall hjemme veldig fort

For det andre syns jeg man lever et mye mer sosialt liv der. Jeg hadde alltid veldig gode venner her hjemme i Norge, men der er det liksom sånn at man gjør noe sammen hele tiden. Og for meg som ikke akkurat er noen partyløve var det veldig allright at det å dra på kino eller dra ut på middag var like vanlig en lørdagskveld som det å dra på fylla. Småting som å spise lunsj sammen hver dag og ha filmkvelder ofte var bare veldig koselig, og som norsk student har du jo også ganske god råd. Syns folk generelt var lite "gjengete", alle ble inkludert, og det var slettes ikke vanskelig å få seg venner.

Jeg likte også mangfoldet veldig godt - du blir kjent med så UTROLIG mange mennesker fra forskjellige land. Etter det ene året sitter jeg igjen med venner fra alle verdensdeler som jeg kan besøke når jeg vil. Ved universitetet var det også mange student societies, så hvis du har en spesiell hobby så finner du garantert noe som passer deg. Jeg var fast bestemt på å ikke gjenge meg sammen med andre norske der, så ble ikke med i Scandinavian society o.l - og det anbefaler jeg ingen andre å gjøre heller. Poenget med å dra ut er jo å oppleve noe nytt, og det ga meg så mye. Er sjelden jeg syns noe er rart lenger, jeg har rett og slett blitt en mer tolerant person.

Guttene er virkelig gentlemenn

Og sist men ikke minst - det er ekstremt god kvalitet på studiene, og de første årene har man store valgmuligheter når det gjelder fag! Uheldigvis valgte jeg litt feil retning. Men jeg håper fortsatt at jeg kan flytte tilbake dit en dag, for jeg føler ikke at jeg er glad på samme måte her.

Anonym poster: 1924e712ef7a801eda2d2b1c15e79747

[AnonymBruker]

Klart det, men må bare understreke at dette er min personlige mening.

For det første syns jeg folk der er langt mer trivelige og imøtekommende. Det virker som om folk genuint bryr seg om andre selv om de ikke kjenner dem - jeg har aldri opplevd å få et surt svar eller å bli avvist når jeg har trengt hjelp med noe. Du blir ikke sett på som en psycho om du smiler til fremmede eller slår av en prat med den. Jeg syns rett og slett de er et folk med mye varme, og det gjør noe med humøret. Jeg følte meg i alle fall hjemme veldig fort

For det andre syns jeg man lever et mye mer sosialt liv der. Jeg hadde alltid veldig gode venner her hjemme i Norge, men der er det liksom sånn at man gjør noe sammen hele tiden. Og for meg som ikke akkurat er noen partyløve var det veldig allright at det å dra på kino eller dra ut på middag var like vanlig en lørdagskveld som det å dra på fylla. Småting som å spise lunsj sammen hver dag og ha filmkvelder ofte var bare veldig koselig, og som norsk student har du jo også ganske god råd. Syns folk generelt var lite "gjengete", alle ble inkludert, og det var slettes ikke vanskelig å få seg venner.

Jeg likte også mangfoldet veldig godt - du blir kjent med så UTROLIG mange mennesker fra forskjellige land. Etter det ene året sitter jeg igjen med venner fra alle verdensdeler som jeg kan besøke når jeg vil. Ved universitetet var det også mange student societies, så hvis du har en spesiell hobby så finner du garantert noe som passer deg. Jeg var fast bestemt på å ikke gjenge meg sammen med andre norske der, så ble ikke med i Scandinavian society o.l - og det anbefaler jeg ingen andre å gjøre heller. Poenget med å dra ut er jo å oppleve noe nytt, og det ga meg så mye. Er sjelden jeg syns noe er rart lenger, jeg har rett og slett blitt en mer tolerant person.

Guttene er virkelig gentlemenn

Og sist men ikke minst - det er ekstremt god kvalitet på studiene, og de første årene har man store valgmuligheter når det gjelder fag! Uheldigvis valgte jeg litt feil retning. Men jeg håper fortsatt at jeg kan flytte tilbake dit en dag, for jeg føler ikke at jeg er glad på samme måte her.

Anonym poster: 1924e712ef7a801eda2d2b1c15e79747

Hehe, wow Takk for at du forklarte.

Hørtes virkelig bra ut da! Du tenker på å flytte dit for godt el? eller for en periode bare?

Anonym poster: e0a8fbe553150057ee4cb87b3296ec72

[365vinter]

Hehe, wow Takk for at du forklarte.

Hørtes virkelig bra ut da! Du tenker på å flytte dit for godt el? eller for en periode bare?

Anonym poster: e0a8fbe553150057ee4cb87b3296ec72

Om jeg får muligheten så flytter jeg garantert for godt. Så får se hvordan det går når jeg er ferdig med studiet

[FrøkenBaker]

Fins det mulighet for å ta et friår på en slags folkehøgskole i Tyskland? Uansett hva du gjør, så husk at den raskeste og enkleste måten å lære et språk på er å være der det er i bruk. Ingenting kan sidestilles med det.

[AnonymBruker]

Hvis du vil bo i utlandet så spiller det ingen rolle om det er "bra" eller ei i Norge.

Norge er ikke akkurat så viktig i det store og det hele. Er det juss du vil studere? Norge scorer uansett lavt på årlige tester gjort av objektive uavhengige portaler, så det er jo bare bonus vil du ikke trenger henge deg fast i Norge og blir boende i utlandet.

Anonym poster: 0203b77fc990f5361e6622a4ef2b2324