Spørsmål om abort.

[AnonymBruker]

Er muligens gravid og dersom det stemmer, så må jeg nok dessverre ta abort pga at jeg går på noen sterke biologiske medisiner som har veldig stor sjanse for å skade fosteret mentalt. Vet ikke om jeg er gravid før i slutten av mnd, men vil likevel forbrede meg på at testen kan være positiv og at jeg vil måtte gå igjennom en abort.

Jeg lurer på hvilken typer som fins, hva som er "best" for kroppen og dersom noen her har opplevd flere typer: hvilken opplevde dere som mest skånsom? Og hvordan foregår de forskjellige typene?

Hadde aldri tenkt på å ta abort dersom jeg ikke gikk på den medisinen, men jeg fikk beskjed om at det var best å vente minst 6 mnd etter siste behandling for å minske sjansene for at fosteret skulle lide av mental retardasjon (elns). Og jeg skal ha 2 eller flere behandlinger før jeg er ferdig.

Anonym poster: bb9c3179da2ffa18f5586e6d422657a3

[AnonymBruker]

Jeg har tatt kirurgisk abort (grunnene har vel ikke så mye å si her), noe som var veldig lite traumatisk.

Jeg kom opp på sykehuset til samtale, og fortalte at det var denne metoden jeg ønsket. Jeg var allerede 9 uker på vei, så dette lot seg heldigvis gjøre (tror det er sånn at du helst bør være over 8 uker for å få gjennomført denne typen).

En uke etterpå møtte jeg opp på sykehuset. Da hadde jeg fastet siden kvelden før. Jeg ventet på sykehuset i noen timer, før det var min tur, jeg fikk narkose og inngrepet ble utført. Etterpå måtte jeg være på sykehuset i 1-2 timer. Fikk middag, og måtte gå på do før jeg fikk dra hjem.

Jeg blødde minimalt i ettertid, og følte meg helt normal, men dette varierer selvsagt fra person til person.

Ei heller har jeg "slitt" med noe i etterkant, og vet med meg selv at jeg gjorde dette av de rette grunnene.

Anonym poster: cfb608519ef3e351f1e5445a4e301b9e

[AnonymBruker]

Jeg tok medisinsk abort pga fosterdød i uke 7. Følte jeg ble presset til p velge medisinsk fremfor kirurgisk. Fikk med meg abortpille og smertestillende hjem. Noen timer etterpå kastet jeg opp og svimet nesten av pga smerte. Til tross for pinex forte og voltaren. Måtte dra til sykehuset, og etter en times seigpining, der jeg ble mistrodd, fikk jeg til slutt noe morfinliknende (Ketorax) mot smertene.

Så konklusjonen: den kirurgiske aborten er mindre smertefull, den medisinske mer skånsom for livmoren. Kan bli litt warrvev av den kirurgiske, visstnok. Tror også smerteopplevelsen ved medisinsk abort kan være veldig individuell. Jeg fikk beskjed om at de føeste opplevde det som litt sterke menssmerter. Jeg opplevde det som så ille at jeg trodde jeg skulle dø.

Det ideelle ville være å kunne bli på sykehuset og ta den medisinske aborten der, ikke hjemme. Så kan man få smertelindring etter behov. Men de skal spare og sender gjerne folk hjem.

Anonym poster: ee84a68f8818282815ca5ce9d245a228

[AnonymBruker]

Jeg tok medisinsk hjemme i uke 6 og det var helt overkommelig. Ikke smertefullt (tok en pinex forte og en Voltaren forebyggende). Var over på rundt 3-4 timer.

Anonym poster: 9f74ad354ee893ae3bb784ec81a8225b

[AnonymBruker]

Jeg tok medisinsk hjemme i uke 6 og det var helt overkommelig. Ikke smertefullt (tok en pinex forte og en Voltaren forebyggende). Var over på rundt 3-4 timer.

Anonym poster: 9f74ad354ee893ae3bb784ec81a8225b

Utrolig hvor forskjellig man kan oppleve det. Tror det er veldig individuelt, Jeg har opplevd både operasjonssmerter og mye annen smerte i livet. Den medisinske aborten var kjempevond for min del, selv med maks smertestillende hjemme, måtte som sagt få morfin på sykehuset i tillegg...

Anonym poster: ee84a68f8818282815ca5ce9d245a228