Du som er fedmeoperert - spørsmål.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke dere som har tatt slankeoperasjoner gå ned i vekt ved hjelp av gode matvaner, trening og livsstilsendring ?

Jeg har vært på et foredrag hvor en kirurg på fortalte om fedmeoperasjoner. Alle som skal gjennom en slik må slanke seg x antall kg for at et inngrep kan utføres. Kirugen mente også at det er tull at folk ikke gidd ordne opp selv.

Spørsmålet er: hvorfor kan man da ikke bare fortsette å slanke seg selv når man i forkant av operasjon har vist at man kan klare å gå ned feks 15 kg ?

Hva er det som er så spesielt med dere som har tatt operasjonen ? Hvorfor klare dere ikke, eller er villig til å gjøre det uten inngrep ?

Jeg skriver ikke dette for å være respektøs, jeg dømmer dere ikke, jeg vil ha 100% ærlige svar.

Selv har jeg gått ned mange kg uten fedmeoperasjon, selv om jeg kvalifiserte til en.

Anonym poster: a3ab82957e18f7d70f66edd38b409ae9

[AnonymBruker]

Spørsmålet er: hvorfor kan man da ikke bare fortsette å slanke seg selv når man i forkant av operasjon har vist at man kan klare å gå ned feks 15 kg ?

Jeg er ikke vektoperert, men jeg har gått ned 16 kg. Det har vært knallhard jobbing, jeg er sliten mentalt, og jeg har minst 20 kg igjen. Som du sikkert skjønner kvalifiserer jeg til fedmeoperasjon, men jeg er ikke villig til å ta risikoen fordi jeg er alene med barnet mitt. Likevel forstår jeg at andre velger det, jeg skulle ønske det fantes en risikofri quick-fix. Og jeg vet de som har tatt operasjonen påstår den ikke er noen quick-fix, men den gjør det i hvert fall fysisk umulig med noe annet enn vektnedgang, så det fremstår som uendelig mye enklere for meg enn det jeg holder på med.

Anonym poster: 420dc77d12f789ca412949fc95a4397a

[AnonymBruker]

Jeg er veldig klar over risikoen, bivirkningene etterpå, og at man må endre livsstil slik at man ikke legger på seg igjen senere.

Tusen takk for ærlig svar. Jeg er nok ganske lik som deg, det er knallhard jobbing, og jeg har en del igjen. Likevell har jeg bestemt meg for aldri å gi opp, og takket bestemt nei hos legen da han foreslo fedmeoperasjon.

Anonym poster: a3ab82957e18f7d70f66edd38b409ae9

[Alvina]

En venninne ble hardt trafikkskadet og kan ikke trene som oss som ikke er sterkt fysisk handicapet. Hun vurderte en fettsuging av mage m.m. men kom frem til at hun ikke ville. Dette pga. smertene det ville innebære og siden hun nesten er immun mot medisiner etter ulykken, ville hun ikke gå tilbake til morfin igjen. Hun er ikke sterkt overvektig, men veier kanskje ti femten kilo for mye iht. bmi.

Men ts, har lest at de som er sterkt overvektig, klarer å gå ned nettopp de ti - femten kiloene gjentatte ganger før de legger desto mer på seg etter slankingen. Det er et kompleks problem og ikke bare mangel på vilje.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke operert selv, men skriver dette på vegne av min samboer, som er operert. Grunnene til at han ikke slanket seg på egen hånd før operasjon, var at fastlegen hans sa at han ikke måtte finne på å trene - fordi det ville ikke kroppen hans tåle. Valget: hjerteinfarkt eller livet (brutalt sagt, da). Videre, så er det ikke alle som i forkant av en operasjon må slanke seg. Noen må det - samboeren min fikk beskjed om at han ikke var blant dem. Om jeg har forstått det riktig, så kommer det an på hvor stor overvekten er i utgangpunktet, og har med å gjøre at man skal kunne begrense litt av mengden fett som legene må skjære gjennom med instrumentene (kikkhullsoperasjon) under selve operasjonen, og dermed gjøre denne jobben lettere, og faren for komplikasjoner mindre. Mulig jeg har misforstått her.

Og hvorfor noen velger en slik operasjon fremfor å gå ned i vekt på egen hånd. Jeg kan liste opp min samboers grunner:

For operasjon:

- det åpenbare: overvekten

- mannen får noen ganger utbrudd av podagra (urinsyregikt). Med den vekten han hadde, var det ikke bare-bare å bære hele kroppsvekten med armene og krykker, så han ble ofte immobilisert under utbruddene

- han utviklet diabetes type II. Denne forsvinner etter operasjonen

- han hadde så høyt blodtrykk at legene mente det var et under at han i det hele tatt kunne stå oppreist. Dette er nå normalisert

- bedre livskvalitet

- og selvfølgelig: forventet levealder øker

Mot operasjon:

- lang sykemelding

- magen tåler ikke de sterke medisinene mot podagrautbruddene i tiden etter operasjon, så når utbruddet kom noen uker etter operasjon, måtte han bare lide seg gjennom det. Dette er en smerte som av kvinner med barn sier er vondere enn en fødsel

- infeksjonsfare/betennelsesfare i operasjonssårene

- må ta vitamintilskudd resten av livet. Men bedre det enn alle medisinene han måtte ta før operasjonen

Ja, det var det jeg kom på....

Kan jo også nevne at det er forskjellige årsaker til overvekt. Selv om vi nok alle skal være enige i at mer matinntak enn kroppen trenger er en stor synder her, så har vi jo flere grunner. Jeg, for eksempel, selvmedisiner med mat/godteri. Inaktivitet er en annen årsak. Også er det de heldige som er arvelig belastet gjennom genmaterialet.

Ja, som dere ser, jeg er ingen ekspert, men tenkte innlegget mitt kanskkje vil være av en viss verdi likevel

Anonym poster: 59982e45071caa3f23e0a7dcbaa3c566

[AnonymBruker]

Jeg er ikke fedmeoperert, men står på venteliste.

Jeg bruker vanvittig mye krefter - både fysisk og mentalt - på å klare å gå ned 10-20 kg. Jeg har vært overvektig siden jeg var barn og veier nå 140 kg, og det nytter ikke i det hele tatt å bare spise sunn mat og trene 2-3 ganger i uka. Jeg har genetisk betinget overvekt. Det vil si at kroppen min motarbeider meg og jeg må spise ekstremt lite og trene ekstremt mye for å gå ned i vekt. Og det må jeg gjøre resten av livet. Det har jeg bare ikke viljestyrke nok til å klare. Jeg tror de færreste vil ha viljestyrke nok til det når genene jobber mot en.

Jeg har ikke spist mye junkfood og godteri, og jeg er ingen sofagris. Jeg spiser normal og sunn mat og jeg er aktiv på mange måter. Det er bare ikke nok. Og med min vekt klarer jeg ikke å trene veldig hardt før ankler og knær får slitasjeskader. Og her jeg bor er det i realiteten ikke noe tilbud om bassengtrening.

Med en slankeoperasjon blir kroppen tvunget ned i vekt og man får en "ny start". I tillegg skjer det noe med hormonene etter en sånn operasjon, så sjansen for at jeg vil ha lettere for å holde en lav vekt i ettertid er mye større enn uten.

En operasjon er ingen enkel løsning, men nå når jeg nærmer meg 40 og har vært overvektig hele livet så er jeg såpass desperat at jeg er villig til å gå gjennom alt det som følger med.

Anonym poster: 38f5f1aa76353b926f56bcff8b487485

[AnonymBruker]

Jeg er slankeoperert og stollt av det!

Jeg ble overvektig allerede som barn, pga en hormonforstyrrelse (har jeg funnet ut i ettertid) Dette medførte mobbing, og en ond sirkel med trøstespising o.l

Jeg hadde jo forsøkt å slanke meg mange ganger, men gikk alltid opp igjen etter en stund. Jeg veide 150 kg på det meste. og det er ikke gøy, når du er 19 år...

Jeg visste også at med den overvekten ville jeg neppe få meg en mann, eller kunne bli gravid. Derfor tok jeg operasjonen, rett og slett for å få meg ett liv!

Det er nå 7 år siden operasjonen, jeg er gift og har 2 barn, og har gått opp 15 kg siden "bunnvekt" (pga svangerskap og sykdom) Og jeg kan love dere at det er MYE verre å slanke seg etter en slankeoperasjon enn før...

Så operasjonen er kansje en "kvikk fix" der og da, men på lang sikt er det faktisk knallhard jobbing, og en evig slankekur!!

Anonym poster: 94c82811f055d1b5dfdb55d69193b5de

[AnonymBruker]

Jeg er slankeoperert og stollt av det!

Jeg ble overvektig allerede som barn, pga en hormonforstyrrelse (har jeg funnet ut i ettertid) Dette medførte mobbing, og en ond sirkel med trøstespising o.l

Jeg hadde jo forsøkt å slanke meg mange ganger, men gikk alltid opp igjen etter en stund. Jeg veide 150 kg på det meste. og det er ikke gøy, når du er 19 år...

Jeg visste også at med den overvekten ville jeg neppe få meg en mann, eller kunne bli gravid. Derfor tok jeg operasjonen, rett og slett for å få meg ett liv!

Det er nå 7 år siden operasjonen, jeg er gift og har 2 barn, og har gått opp 15 kg siden "bunnvekt" (pga svangerskap og sykdom) Og jeg kan love dere at det er MYE verre å slanke seg etter en slankeoperasjon enn før...

Så operasjonen er kansje en "kvikk fix" der og da, men på lang sikt er det faktisk knallhard jobbing, og en evig slankekur!!

Anonym poster: 94c82811f055d1b5dfdb55d69193b5de

Hei!

Det var jeg som skrev om samboeren min litt lenger oppe i tråden. Jeg vil bare kommentere det at du skriver at det nå er en evig slankekur. Hva mener du med det, egentlig? For hvis det er det at du må passe på hva du spiser for å ikke øke i vekt igjen, så gjelder jo det for alle. Alle må tenke over energi inn og energi ut, samme hvordan man vrir og vender på det.

Anonym poster: 59982e45071caa3f23e0a7dcbaa3c566

[AnonymBruker]

Hei!

Det var jeg som skrev om samboeren min litt lenger oppe i tråden. Jeg vil bare kommentere det at du skriver at det nå er en evig slankekur. Hva mener du med det, egentlig? For hvis det er det at du må passe på hva du spiser for å ikke øke i vekt igjen, så gjelder jo det for alle. Alle må tenke over energi inn og energi ut, samme hvordan man vrir og vender på det.

Anonym poster: 59982e45071caa3f23e0a7dcbaa3c566

Joda det stemmer til en viss grad det, men det regnestykket med energi inn og ut fungerer ikke på samme måten etter en slankeoperasjon, pga det mangler noen hormoner som blir borte etter omboblingen...

Men klart det blir en evig slankekur, når man resten av livet skal spise lite og ofte og bare sunn mat, og går man opp i vekt etter en slankeoperasjon, føler man seg enda mer misslykket enn etter en vanlig slankekur, for da går jo de fleste opp igjen uansett!

Det jeg skulle frem til er bare at det ikke er noen kvikk fiks å ta en operasjon, det er mye rart man må leve med etterpå, selv om det så absolutt er verdt det!

Men mye av slitet og evt, komplikasjoner vises skjeldent for samfunnet, derfor ser det nok ut som en mirakelkur fra utsiden, siden joda i starten går man ned mye og fort.

Anonym poster: 94c82811f055d1b5dfdb55d69193b5de

[AnonymBruker]

Joda det stemmer til en viss grad det, men det regnestykket med energi inn og ut fungerer ikke på samme måten etter en slankeoperasjon, pga det mangler noen hormoner som blir borte etter omboblingen...

Men klart det blir en evig slankekur, når man resten av livet skal spise lite og ofte og bare sunn mat, og går man opp i vekt etter en slankeoperasjon, føler man seg enda mer misslykket enn etter en vanlig slankekur, for da går jo de fleste opp igjen uansett!

Det jeg skulle frem til er bare at det ikke er noen kvikk fiks å ta en operasjon, det er mye rart man må leve med etterpå, selv om det så absolutt er verdt det!

Men mye av slitet og evt, komplikasjoner vises skjeldent for samfunnet, derfor ser det nok ut som en mirakelkur fra utsiden, siden joda i starten går man ned mye og fort.

Anonym poster: 94c82811f055d1b5dfdb55d69193b5de

Jeg som er tynn spiser også lite, ofte og sunn mat. Det er slik man faktisk må for å holde seg i form, ikke bare for dere som har hatt en operasjon.

Tror du virkelig at jeg er født veltrent? Nei! Jeg må jobbe for det som alle andre.

Anonym poster: 135551e4f94e7cd1b704ff39beab569c

[AnonymBruker]

Joda det stemmer til en viss grad det, men det regnestykket med energi inn og ut fungerer ikke på samme måten etter en slankeoperasjon, pga det mangler noen hormoner som blir borte etter omboblingen...

Men klart det blir en evig slankekur, når man resten av livet skal spise lite og ofte og bare sunn mat, og går man opp i vekt etter en slankeoperasjon, føler man seg enda mer misslykket enn etter en vanlig slankekur, for da går jo de fleste opp igjen uansett!

Det jeg skulle frem til er bare at det ikke er noen kvikk fiks å ta en operasjon, det er mye rart man må leve med etterpå, selv om det så absolutt er verdt det!

Men mye av slitet og evt, komplikasjoner vises skjeldent for samfunnet, derfor ser det nok ut som en mirakelkur fra utsiden, siden joda i starten går man ned mye og fort.

Anonym poster: 94c82811f055d1b5dfdb55d69193b5de

Njei, stemmer ikke nødvendigvis det du skriver. Min samboer (som er min kilde til erfaringen her) kan spise akkurat som "vanlige" mennesker han. Selvfølgelig, i det første året etter operasjon spiste han jo ikke så mye, men nå er han på like store porsjoner som oss andre. Men så kommer det jo også an på hvem man sammenligner seg med. To stykker jeg kjenner spiser minimum tre ganger mer enn meg til hvert måltid de spiser. I forhold til dem er jo min opererte samboer utrolig småspist.

Og det er jo nyanser ute og går, her som alle andre steder. Ja, man må passe på hvor mye energi man tilfører kroppen i forhold til hvor mye energi man bruker. Akkurat det er en sannhet man ikke kommer unna. Uansett om man er operert eller ikke. Jeg skriver ikke dette for å bagatellisere noe som helst, men vil ikke du skal føle at du selv er på en evig slankekur resten av livet fordi du har gjennomgått en slik operasjon. Det er holdningen din til dette som angjør om du føler at du er "på slankern". Jeg måtte selv legge om kostholdet for en tid tilbake, og følte at det var en slitsom slankekur, skulle jeg virkelig leve slik resten av livet? Men nå er det den nye normalen for meg. Jeg måtte rett og slett bare tilpasse energi inn og ut bedre enn hva jeg gjorde tidligere.

Anonym poster: 59982e45071caa3f23e0a7dcbaa3c566

[Scherbatsky]

En venninne ble hardt trafikkskadet og kan ikke trene som oss som ikke er sterkt fysisk handicapet. Hun vurderte en fettsuging av mage m.m. men kom frem til at hun ikke ville. Dette pga. smertene det ville innebære og siden hun nesten er immun mot medisiner etter ulykken, ville hun ikke gå tilbake til morfin igjen. Hun er ikke sterkt overvektig, men veier kanskje ti femten kilo for mye iht. bmi.

Men ts, har lest at de som er sterkt overvektig, klarer å gå ned nettopp de ti - femten kiloene gjentatte ganger før de legger desto mer på seg etter slankingen. Det er et kompleks problem og ikke bare mangel på vilje.

Det er det som skjer når man "slanker seg", og ikke forandrer livsstilen sin.To vidt forskjellige ting, og forskjellige resultat. Det er livsstilen det er noe i veien med, og den består av mange faktorer, ikke bare en eller to. Man må gjøre en forandring uansett hvilken vei man velger.

Jeg har nå snart gått ned 30 kg, og har sikkert 30 til foran meg. Men ikke faen om noen andre skal få ansvaret når det er jeg som ikke har tatt ansvar for meg selv før nå. Jeg skal gjøre det selv. Og jeg er livredd operasjoner. Det eneste jeg vurderer er bukplastikk HVIS det blir nødvendig. Men jeg er villig til å leve med litt kyllinghud for å sleppe.

[Timseh]

Er ikke fedmeoperert, men har venninner som er det. Dette var rett og slett siste utvei for dem. Hun ene veide like mye som meg (godt over 100 kg) og er attpåtil høyere enn meg. Men hun klarte ikke å gå ned selv.

Jeg hadde aldri turd det pga risikoen, så her gikk jeg ned over 40 kg på 7-8 mnd selv. Knallhard trening, enormt strengt kosthold og mye svette, sinne og glede