Hvordan kan jeg la han ta initiativ?

[Sokkesko]

Jeg har et lite problem som jeg sliter litt med, og som også går utover samboeren min.. Jeg er veldig glad i sex, så på kvelden/natten så føler jeg at jeg MÅ spørre om vi kan kose, for eller så er det ikke sikkert at vi har sex.. Jeg lar aldri han få ta initiativ, eller, nesten aldri hvertfall.. Vi har snakket om dette flere ganger, og jeg sier til meg daglig at jeg ikke skal nevne det eller spørre, og la han prøve seg, men jeg sprekker alltid.. Derfor trenger jeg deres hjelp og råd. Hva skal jeg gjøre, sånn at han får slippe til også? Det ødelegger jo litt for oss, siden masing tar vekk sexlysten hans, som er ganske normalt for de aller fleste..

[Polly Ester]

Du har svaret selv: La være å spørre. Du sier det til deg selv hver dag. Så det er bare å huske på det når dere legger dere.

[Gjest Lille-pus]

Polly Ester har helt rett, du må holde kjeft

Mulig du blir nødt til å 'lide' og vente i et par dager, men det løsner. Tro meg

[Sokkesko]

Jeg skal prøve! Takk for svar

[Sokkesko]

Jeg gjør fremskritt. Men plutselig sier jeg noe, som egentlig ikke har særlig med temaet å gjøre.

For eks i går, så skulle han legge seg, og jeg være våken litt lenger fordi jeg skulle ha kveldsmat. Jeg sa jeg ikke trengte å være med på rommet, siden vi skulle sove uansett.. Da kommer han med at det var også noe jeg ikke skulle nevne, men at jeg ikke visste det, så det gikk fint.. Eh.. Så det var jo heeeelt feil Jeg skjønner absolutt ikke hva jeg kan si lenger? Tydeligvis er det meste jeg sier feil, så får vel bare holde heeelt kjeft kanskje Hehe.

[Gjest Lille-pus]

Tror du må ta en liten snakk med ham jeg.

Sammen prøve å finne kilden.

Det kan jo ikke være slik at du ikke må gå på nåler i eget hjem, og alt du sier blir tolket i gal retning.

[Sokkesko]

Tror du må ta en liten snakk med ham jeg.

Sammen prøve å finne kilden.

Det kan jo ikke være slik at du ikke må gå på nåler i eget hjem, og alt du sier blir tolket i gal retning.

Det kunne kanskje vært lurt, ja. Men så er han sta og en smule vanskelig, noe mange menn ofte er. Vet liksom ikke hva jeg skal si til han? "Jeg føler jeg går på nåler i mitt eget hjem, og at jeg ikke kan si noenting uten at det blir tolket feil"?

[smilo]

Jeg har vært i mannens sted..nemlig den som tolket..

Og når man har kjørt seg så fast om det virker som dere har gjort, så vil alt du sier bli tolket som seksuelle hentydninger/ hint om at du er skuffet for du ikke "får noe" den kvelden heller.

Du må bare fortelle ham at du har lovet å ikke mase og at du da bevisst ikke legger slike hint inn i det du sier selv om han tror det. Han må lære seg å stole på deg. Men jeg vet at dette er forferdelig vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg gjør fremskritt. Men plutselig sier jeg noe, som egentlig ikke har særlig med temaet å gjøre.

For eks i går, så skulle han legge seg, og jeg være våken litt lenger fordi jeg skulle ha kveldsmat. Jeg sa jeg ikke trengte å være med på rommet, siden vi skulle sove uansett.. Da kommer han med at det var også noe jeg ikke skulle nevne, men at jeg ikke visste det, så det gikk fint.. Eh.. Så det var jo heeeelt feil Jeg skjønner absolutt ikke hva jeg kan si lenger? Tydeligvis er det meste jeg sier feil, så får vel bare holde heeelt kjeft kanskje Hehe.

Hvorfor sa du ikke bare at du skulle spise kveldsmat..? Skjønner godt han reagerte på den.

Anonym poster: c1157d4f6d5a9053f6b2a18cb1377b5e

[Gjest Red Queen]

Min erfaring er dessverre at det er veldig vanskelig å endre sexbehovet til en person, iallefall på et langsiktig plan. I min erfaring så vil det før eller siden komme til et punkt der en må ta en avgjørelse; kan jeg leve lykkelig tross i at vi ikke møtes med like ønsker og behov på sexfronten - eller ikke.

Jeg ønsker deg lykke til, håper det ordner seg :-)

[Sokkesko]

Joda, har sluttet å mase, hvertfall litt. Det endre jo ikke noe særlig, så har egentlig bare resultert i at jeg har mistet en god del av min sexlyst også.

For noen dager siden så kom han med at kanskje jeg skal ha sex med noen andre, så jeg får dekket behovet mitt, siden han ikke kan gi meg det jeg trenger, men det vil jeg jo ikke. Og det tror jeg ikke han heller, for det er en stor risk å ta. Ja, han sier jeg kan det, men da vil jeg mest sannsynlig risikere hele forholdet.. Tar ikke en sjangse på det Har dere noen formeninger?

[Gjest pilldorf]

Wow. Har han mistet all lyst?

Det MÅ det jo være en grunn for det da! Er ham deprimert? Stresset? Posttraumatisk?

Jeg vil jo tro det skal mye til før en type foreslår at damen burde kanskje ligge med en annen.

En fin tanke er det jo. Praktisk talt mulig, for å redde forholdet derimot? Tja, si det.

Nei, dere må snakke sammen!

Ikke mas, men sitt dere ned for å virkelig prate sammen. Hold gjerne hender, for den del.

Og snakk om hvorfor lysten forsvant. Og hvordan får man den tilbake.

Hvis det ikke er mulig å få den tilbake, burde dere ta en grundig realitetssjekk.

My two cents.

[Sokkesko]

Neinei, tror du misforstår. Vi har bare ikke samme behov for sex. Jeg vet jo hvorfor han ikke alltid har lyst. Jobbing, praktiske gjøremål (som for eksempel å rekke legen dagen derpå) osv. Slike ting. Det er ikke nødvendigvis jeg har lyst hele tiden, heller.

Vi har pratet mye om det, og tror han er lei av å snakke om det. Jeg vet han er glad i meg, og han gir meg kjærlighet på andre måter. Det er vel naturlig å endre lyst osv når man har vært sammen såpass lenge som vi har (snart 5 år).

Det det går i er at jeg må lære meg til å la han få lov til å prøve seg, ikke bare jeg. Den eneste plassen han prøver seg, er i dusjen, for der spør jeg faktisk aldri om det. Men vi kan jo ikke dusje hele tiden

Jeg har hvertfall roet meg litt, men har jo litt å gå på fremdeles Det ordner seg nok etterhvert, med tid og stunder.

Masing er jo ikke tiltrekkende for noen, vet jeg. Men jeg prøver!

[Gjest Lille-pus]

Joda, har sluttet å mase, hvertfall litt. Det endre jo ikke noe særlig, så har egentlig bare resultert i at jeg har mistet en god del av min sexlyst også.

For noen dager siden så kom han med at kanskje jeg skal ha sex med noen andre, så jeg får dekket behovet mitt, siden han ikke kan gi meg det jeg trenger, men det vil jeg jo ikke. Og det tror jeg ikke han heller, for det er en stor risk å ta. Ja, han sier jeg kan det, men da vil jeg mest sannsynlig risikere hele forholdet.. Tar ikke en sjangse på det Har dere noen formeninger?

Nå tar jeg utgangspunkt i den såkalte 'normalsituasjonen' for de fleste mennesker. Nemlig at de ønsker en meget eksklusivt forhold til det å ha sex med sin partner.

I et slikt perspektiv høres det for meg ut som han enten er i prosessen med å tape sin egen følelse av å være Mann nok for deg.

- det er en meget vond og smertefull følelse for ham

Eller han har tapt noen av sine følelser for deg. Det er en intet annet enn en veldig løs spekulasjon fra min side altså.

Jeg heller til å holde en kanpp på min første mulige 'forklaring', nemlig at han ikke føler han er Mann nok for deg, han klarer ikke å dekke dine behov.

I så tilfellet blør sjelen min for ham, for han er da i en opplevd situasjon hvor han av kjærlighet til deg ofrer det næreste og mest intime dere deler ved å gi deg i gave å få dette av en annen mann.....

Det kster ham da fryktelig mye.... alt for mye for de fleste....

[Sokkesko]

Nå tar jeg utgangspunkt i den såkalte 'normalsituasjonen' for de fleste mennesker. Nemlig at de ønsker en meget eksklusivt forhold til det å ha sex med sin partner.

I et slikt perspektiv høres det for meg ut som han enten er i prosessen med å tape sin egen følelse av å være Mann nok for deg.

- det er en meget vond og smertefull følelse for ham

Eller han har tapt noen av sine følelser for deg. Det er en intet annet enn en veldig løs spekulasjon fra min side altså.

Jeg heller til å holde en kanpp på min første mulige 'forklaring', nemlig at han ikke føler han er Mann nok for deg, han klarer ikke å dekke dine behov.

I så tilfellet blør sjelen min for ham, for han er da i en opplevd situasjon hvor han av kjærlighet til deg ofrer det næreste og mest intime dere deler ved å gi deg i gave å få dette av en annen mann.....

Det kster ham da fryktelig mye.... alt for mye for de fleste....

Jeg tror ikke det er noen av delene. Håper hvertfall ikke det. Som sagt, så er han glad i meg, og han viser det.

Det er nok meg feilen ligger hos, sånn egentlig. Jeg har mast i flere måneder, og ikke latt ham få ta så mye initiativ. Dette har vi allerede snakket om, så er derfor jeg jobber med meg selv. Jeg gjør fremskritt, og han sier jeg er flink. Må bare gi han litt mere tid, så han ikke tolker det som mere mas. Dvs at jeg ikke skal nevne det så mye, eller spørre noe særlig.

Det at han nevnte at jeg kan gå til andre.. Vel, jeg vet ikke hvorfor. Jeg fikk ikke noe svar på det. Og tenkte aldri på at det kan være det som du nevner. Det er godt mulig han tenker sånn, og i det tilfellet, så tenker jeg som deg, at det må være vondt. Men jeg har ikke hjerte til å gjøre sånn mot han, uansett hvor mye han sier jeg kan osv. Han har ikke nevnt det siden den gang, forresten.

Vet ikke hva mer jeg kan si. I mitt hode er det meg feilen (eventuellt problemet) ligger hos. Så det er jeg som må jobbe med det. Vil bare hans eget beste.

[Sokkesko]

Over 1 uke uten sex, og jeg har ikke mast eller nevnt det noe særlig. Han har heller ikke tatt initiativ

Er vel helt normalt, vil jeg tro?

[AnonymBruker]

Over 1 uke uten sex, og jeg har ikke mast eller nevnt det noe særlig. Han har heller ikke tatt initiativ

Er vel helt normalt, vil jeg tro?

Men dere må jo nesten snakke sammen. Du kan jo ikke bare gå å "vente" på at han skal ta initiativ. Gudene vet hvor lenge det kan gå? 3 uker, 1 mnd, 1 år?

Anonym poster: 28ed83717cd69cd7dc23700fcd653b54

[Sokkesko]

Men dere må jo nesten snakke sammen. Du kan jo ikke bare gå å "vente" på at han skal ta initiativ. Gudene vet hvor lenge det kan gå? 3 uker, 1 mnd, 1 år?

Anonym poster: 28ed83717cd69cd7dc23700fcd653b54

Jeg spurte han her om dagen, etter at jeg skrev det. Og han nevnte noen grunner for meg. Jobben spiller inn og den gamle masingen min (jeg har blitt mye flinkere nå!!). Han vil jo gjerne ha sexlyst han også, og den kommer gradvis tilbake

[AnonymBruker]

Hva med at du i en periode distanserer deg litt fra han. At du i f. eks et par uker, lager planer med venner og gjør ting uten han, slik at han kanskje rekker å savne deg hjemme? Tenker ikke på at dere skal ta en pause eller at du skal dra bort, men bare at du er mer opptatt med dine ting en kort periode, slik at han kan kjenne på savnet.

Hvis man går mye oppi hverandre er det lett for a man ikke kommer ut av spiralen, selv om man selv føler at man prøver hardt, er det ikke alltid at den andre ser de endringer man selv føler at man har gjort, og da kan fremganen utebli.

Og du, hva med å bare slutte helt å mase? Er det ikke bare å la være å si de tingene som han oppfatter som mas?

Anonym poster: a230c38b45799d2231399feaa3095d6f

[Sokkesko]

Hva med at du i en periode distanserer deg litt fra han. At du i f. eks et par uker, lager planer med venner og gjør ting uten han, slik at han kanskje rekker å savne deg hjemme? Tenker ikke på at dere skal ta en pause eller at du skal dra bort, men bare at du er mer opptatt med dine ting en kort periode, slik at han kan kjenne på savnet.

Hvis man går mye oppi hverandre er det lett for a man ikke kommer ut av spiralen, selv om man selv føler at man prøver hardt, er det ikke alltid at den andre ser de endringer man selv føler at man har gjort, og da kan fremganen utebli.

Og du, hva med å bare slutte helt å mase? Er det ikke bare å la være å si de tingene som han oppfatter som mas?

Anonym poster: a230c38b45799d2231399feaa3095d6f

Det høres veldig lurt ut! Takk for supre tips. Jeg prøver allerede å gjøre ting uten han

Har til og med vurdert å ta meg en liten tur hjem, for noen dager. Men vi får se når det blir. Tror vi kunne trengt noen dager faktisk. Det gjør alle i perioder, så det blir ikke en pause, altså. Men vi får se hva det blir til der.

Han sier selv at jeg har blitt flinkere med masingen der. Så joda, jeg prøver så hardt jeg kan! Jeg gjør hvertfall fremskritt