Bygdesladrere

[AnonymBruker]

Æsj, jeg bor en liten bygd. Alle kjenner alle og den dritten der.. Kjenner jeg blir reint deprimert av å bo her, men kan ikke flytte, får ingen respons på annonser eller hvis jg tar kontakt, så må vel bo her til jeg har råd til å kjøpe et hus..

Men det er de ekle kjerringene som skravler om alle. De er gjerne litt eldre fra 45++ til kanskje 70 eller noe.

De står og følger med på deg, skravler, babler, sladrer. Jeg føler at jeg er redd for å gå turer her i frykt for å møte på noen av dem.

Og alle som bor her er så suuure. Sikkert fordi alle er redde for hverandre fordi alle sladrer. Nabokjerringa følger med på oss, spionerer, har til og med innrømt det, og ringer alle hun kjenner for å sladre om hva som skjer.

"Nå gikk NN ut døra" eller "NN har blitt tykk". Bla bla.

Sånn er det faktisk her, tro det eller ei! Jeg har fått bekreftet det gjennom 20 år. Vil vekk, flytte, men kommer mg ikke vekk.

Andre som kjenner seg igjen og som ikke liker bygda?

Ville mye heller bodd i byen og hatt anonymiteten!

Anonym poster: 464b2ce5845a675826fb2bd385a27d5e

[frøkna]

Høres jo helt ekstremt ut. Litt trist da, at de har så kjedelig liv at de må følge med på alle andres..

[AnonymBruker]

Ja, vil ikke anbefale noen å flytte hit, de driver og bygger nytt felt med mange hus, føler med de som faktisk flytter hit i god tro!

Anonym poster: 464b2ce5845a675826fb2bd385a27d5e

[AnonymBruker]

Ja, vil ikke anbefale noen å flytte hit, de driver og bygger nytt felt med mange hus, føler med de som faktisk flytter hit i god tro!

Anonym poster: 464b2ce5845a675826fb2bd385a27d5e

Hvor er "hit" da?

Anonym poster: 56413a81a30b2c9ca51adebd87ea6e2b

[AnonymBruker]

Hvor er "hit" da?

Anonym poster: 56413a81a30b2c9ca51adebd87ea6e2b

Bygda Har du planer om å flytte? Du kan godt skrive hvor, så kan jeg si om det er ja eller nei.

Anonym poster: 464b2ce5845a675826fb2bd385a27d5e

[Petra75]

Jeg har god erfaring med både bygd og by, og mener at det ikke er noen forskjell. Folk sladrer, samme hvor de bor.

[AnonymBruker]

Jeg har god erfaring med både bygd og by, og mener at det ikke er noen forskjell. Folk sladrer, samme hvor de bor.

Jeg har bodd i by, dog kun et halvt år, men merket stor forskjell.

Jeg tror nok du har bodd i en annen bygd enn meg. Nabobygden har 1000 innbyggere, og jeg vet at det ikke er samme stemning der. De har t.o.m en liten butikk

Her jeg bor er vi 400 stk, og 80% av dem har bodd her i 40 år og skrævler om alle.

Det er litt "de nye mot de gamle" og, de teite nybyggerne osv. Herlighet.

Kunne laget film tror jeg.

Anonym poster: 464b2ce5845a675826fb2bd385a27d5e

[Petra75]

Folk sladrer i borettslag også. På arbeidsplassen, i omgangskretsen osv. Hadde sladrekjerringene bodd i byen hadde de sladret da også. Det har ingenting med bygd/by å gjøre, men mennesketypen.

[Rskre]

Slik er livet, eg tykkjer det er gildt at folk passar på einannan. Såleis vert det mindre kriminalitet.

[AnonymBruker]

Bygda mi er liksom fordelt inn i fire ulike "soner". To av sonene er de penere områdene, og der er det generelt lite sladring... vel, bortsett hvis det har skjedd noe kjempealvorlig. Så har vi to andre områder, som ikke er like fisefine. Den ene sona er ganske normal, med relativt lite sladder. Den andre er ekstrem. Jeg trives ikke der, og de som bor i denne sona liker ikke de andre. Skjer det noen arrangementer i de andre tre sonene, nekter de i det siste området å delta. Aner ikke hvorfor. Dette er kanskje litt frekt å si også, men de i den siste sona er ekstremt fremmedfientlige. Det har kommet flere innbyggere med utenlandsk opprinnelse, men ingen tør å bo i det området. Det bodde en pakistaner der på 90-tallet, men det tok ikke lang tid før han flyttet, og siden er det ingen utlendinger som har flyttet dit eller jobber der. De sprer baksnakker mye, særlig om jenter som er pene. Selv er ikke jeg noe særlig pen, men jeg har hørt at de påstår at jeg er anorektisk, har sosial angst og har drevet på med tremenningen min - og ingenting av dette er sant! Heldigvis bor jeg ikke i dette området, men siden min familie bor er, er det ikke så veldig kult. MEN, dette trenger ikke bare å være fordi det er en bygd. Er nok mange som sladrer i byene også.

Anonym poster: f3fb84377adb267f6afa9dd092473a9b

[AnonymBruker]

Slik er livet, eg tykkjer det er gildt at folk passar på einannan. Såleis vert det mindre kriminalitet.

Ja, jeg kan tenke meg du setter pris på at naboen sitter med kikkert og teller antall kalorier du spiser til middag, ser om du har kviser idag, snakker dritt om deg til andre osv. Hver sine ønsker!

Anonym poster: 464b2ce5845a675826fb2bd385a27d5e

[AnonymBruker]

Bygda mi er liksom fordelt inn i fire ulike "soner". To av sonene er de penere områdene, og der er det generelt lite sladring... vel, bortsett hvis det har skjedd noe kjempealvorlig. Så har vi to andre områder, som ikke er like fisefine. Den ene sona er ganske normal, med relativt lite sladder. Den andre er ekstrem. Jeg trives ikke der, og de som bor i denne sona liker ikke de andre. Skjer det noen arrangementer i de andre tre sonene, nekter de i det siste området å delta. Aner ikke hvorfor. Dette er kanskje litt frekt å si også, men de i den siste sona er ekstremt fremmedfientlige. Det har kommet flere innbyggere med utenlandsk opprinnelse, men ingen tør å bo i det området. Det bodde en pakistaner der på 90-tallet, men det tok ikke lang tid før han flyttet, og siden er det ingen utlendinger som har flyttet dit eller jobber der. De sprer baksnakker mye, særlig om jenter som er pene. Selv er ikke jeg noe særlig pen, men jeg har hørt at de påstår at jeg er anorektisk, har sosial angst og har drevet på med tremenningen min - og ingenting av dette er sant! Heldigvis bor jeg ikke i dette området, men siden min familie bor er, er det ikke så veldig kult. MEN, dette trenger ikke bare å være fordi det er en bygd. Er nok mange som sladrer i byene også.

Anonym poster: f3fb84377adb267f6afa9dd092473a9b

Fyjs, høres helt sykt ut.

Jeg nekter å tro at hvis man bor i en blokk midt i Oslo sentrum, så er det samme sladringen der.

Der er alle ukjente, og alle er ukjente for hverandre.

En jeg vet om flyttet til byen nettopp pga dette, og sier han er storfornøyd med anonymiteten. Må si jeg skjønner ham godt.

Anonym poster: 464b2ce5845a675826fb2bd385a27d5e

[AnonymBruker]

Det skulle vel tilfeldigvis ikke være på Sørlandet dette her?

Anonym poster: 5065ff8f519e495f7e39f3276ad1cf95

[Gjest Tirkes]

Vokst opp i bygd, bodd 8 år i Oslo, og har nå flyttet til et tettsted med et sted mellom 5000-8000 innbyggere, en time-halvannen fra Oslo. Jeg er dæven ikke helt sikker.

Uansett, i den lille bygda der visste alle alt. Trodde de. Jeg husker fortsatt når jeg var 19 år, mitt eldste søsken var 27, og vi hadde "hjemme alene fest" med våre foreldres velsignelse. Vi feiret et søskens 24-års dag med en artig temafest. Yngste søsken var på tur med foreldrene mine.

Pappa ringte oss noe lattermildt for å fortelle oss at en nabo hadde ringt ham, panikk i stemmen og advart pappa om at "ungene" hadde nå besøk og at det stod hele FEM biler utenfor... og spurt om han skulle reise bortom og "ordne opp", for han visste jo at pappa og mamma var på ferie. Såklart.

Jeg ble drittlei bygdedyret.

Men i Oslo forsvant jeg i mengden og jeg var ensom. Det var deilig i starten, men jeg var vant til et enormt stort nettverk og hadde plutselig kollokviegruppen og et par nære venner å ty til.. Jeg SAVNET bygda og bygdedyret som brydde seg - for mye.

Nå begynner jeg å komme inn i det igjen, har bodd her noen år, og tantene på byggefeltet begynner å stikke nesa si hvor den ikke hører hjemme. Jeg gliser i skjegget jeg ikke har og koser meg. Jeg er voksen nok til å ikke bry meg om det at de snakker om stringtrusene mine som henger til tørk - og synes det er behagelig at jeg igjen har naboer som ringer meg når jeg er ute og autolyset slår seg på for å lure tyver "Noen er i stua deres!".

Da vet jeg at noen ringer brannvesenet om noe skjer. Det er en sær trygghet i at noen har øye med en.... Men rykter og ondsinnet sladder er såklart ikke gøy. Beste rådet er glis, og se dem inn i øye og hils blidt.

De verste sladrehankene vil dø av nysgjerrighet og lurer på hvorfor pokker du er så blid...

[AnonymBruker]

Vokst opp i bygd, bodd 8 år i Oslo, og har nå flyttet til et tettsted med et sted mellom 5000-8000 innbyggere, en time-halvannen fra Oslo. Jeg er dæven ikke helt sikker.

Uansett, i den lille bygda der visste alle alt. Trodde de. Jeg husker fortsatt når jeg var 19 år, mitt eldste søsken var 27, og vi hadde "hjemme alene fest" med våre foreldres velsignelse. Vi feiret et søskens 24-års dag med en artig temafest. Yngste søsken var på tur med foreldrene mine.

Pappa ringte oss noe lattermildt for å fortelle oss at en nabo hadde ringt ham, panikk i stemmen og advart pappa om at "ungene" hadde nå besøk og at det stod hele FEM biler utenfor... og spurt om han skulle reise bortom og "ordne opp", for han visste jo at pappa og mamma var på ferie. Såklart.

Jeg ble drittlei bygdedyret.

Men i Oslo forsvant jeg i mengden og jeg var ensom. Det var deilig i starten, men jeg var vant til et enormt stort nettverk og hadde plutselig kollokviegruppen og et par nære venner å ty til.. Jeg SAVNET bygda og bygdedyret som brydde seg - for mye.

Nå begynner jeg å komme inn i det igjen, har bodd her noen år, og tantene på byggefeltet begynner å stikke nesa si hvor den ikke hører hjemme. Jeg gliser i skjegget jeg ikke har og koser meg. Jeg er voksen nok til å ikke bry meg om det at de snakker om stringtrusene mine som henger til tørk - og synes det er behagelig at jeg igjen har naboer som ringer meg når jeg er ute og autolyset slår seg på for å lure tyver "Noen er i stua deres!".

Da vet jeg at noen ringer brannvesenet om noe skjer. Det er en sær trygghet i at noen har øye med en.... Men rykter og ondsinnet sladder er såklart ikke gøy. Beste rådet er glis, og se dem inn i øye og hils blidt.

De verste sladrehankene vil dø av nysgjerrighet og lurer på hvorfor pokker du er så blid...

Hvorfor gå rundt å smile når man ikke er blid? Da gjør man det jo på grunn av DEM.

Jeg gikk rundt slik du sier og smilte flere år og skal si at jeg ble ganske utslitt av det...

Jeg har mere troa på å være seg selv uten å tenke på hva som ergrer dem osv...

Dessuten er slike påtatte smil så åpenbare at det blir helt latterlig. Et gammelt bygdetriks det der vettu som er gått ut litt på dato.

Hva med å la folk se dine egentlige følelser?

Nå setter jeg meg selv først ved å være den jeg er så blir naboen igrunn veldig uviktig.

Mao har man det godt med seg selv har man heller ikke behov for å planlegge noe slikt.

Har en gammel tante som kommer fra ei slik bygd dere beskriver. Der er det"smil når du går forbi dem og dem osv" og i den duren der..

Hvem gidder spille det spillet der da?

Nei vær heller deg selv, først da blir du en vinner.

Anonym poster: 5065ff8f519e495f7e39f3276ad1cf95

[challenger]

Haha, dette er noe av det jeg savner aller mest fra bygda! Elsker bygdesladder:p

[AnonymBruker]

Jeg planlegger å flytte tilbake til (delvis) bygda, og en av grunnene er nettopp det du hater. Bor i en stor by der ingen ville leet på et øyelokk hvis jeg falt om foran dem, annet enn å skule stygt på "sånt rask som ligger og flyter i gatene, usj". Naboene nikker så vidt til hverandre ved passering, de færreste har vekslet mer enn et par ord med hverandre. Her om dagen oppdaget jeg at jeg hadde fått nye naboer i blokka. Det var noen fremmede som ville inn mens jeg låste meg inn hoveddøra, så jeg spurte hvor de skulle, og fikk opplyst at de flytta inn i fjor.

Folk sladrer og har meninger, uansett hvor og hvem og hva det dreier seg om. Sånn er mennesker. Skal man unngå det må man isolere seg i en hytte i skogen. Forskjellen er bare at i storbyer er det så mange at man legger ikke så godt merke til det. På bygda legger du lett merke til om beboeren i det eneste huset i kilometers omkrets står i vinduet sitt og kikker på deg mens du står og vasker bilen. Og så? Vil jeg gjøre det til et problem for meg selv så er det i så fall nettopp det jeg gjør - lager det selv. Og det har jeg ikke behov for. Har heldigvis mer interessante ting å være opptatt av enn hva andre tenker om meg. At de i det hele tatt vet at jeg finnes betyr uendelig mye mer.

Men det er nå meg.

Anonym poster: 71331a7d2c62c7ee500b845422dbc320

[Petra75]

Fyjs, høres helt sykt ut.

Jeg nekter å tro at hvis man bor i en blokk midt i Oslo sentrum, så er det samme sladringen der.

Der er alle ukjente, og alle er ukjente for hverandre.

En jeg vet om flyttet til byen nettopp pga dette, og sier han er storfornøyd med anonymiteten. Må si jeg skjønner ham godt.

Anonym poster: 464b2ce5845a675826fb2bd385a27d5e

Tja, jeg har nå akkurat kastet bort en god halvtime på verandaen fordi nabodama måtte øse ut over meg sin frustrasjon over sin nabo i etasjen over....

[AnonymBruker]

Haha, dette er noe av det jeg savner aller mest fra bygda! Elsker bygdesladder:p

Hehe, det er noe av det jeg savner minst Spesielt søsteren min som alltid har bodd hjemme kan være helt ekstrem på "han har gjort ditt og datt" og "hun kommer til å få sparken snart" og "hun er dårlig med ungene sine". Kjenner at jeg blir helt svart innvendig når jeg hører slikt bygdesladder og svarer med "mm" og "jaha" og forsøker å få samtalen inn på noe annet pga det er så kleint!

Det er sant at folk sladrer her i byen også, både i borettslag og på jobb, men bygdesladder er i en helt egen liga. Helt utrolig hvor mange hønsehus det blir av ei lita fjær.

Anonym poster: 539a21daf26392482be13ec3aea17284

[AnonymBruker]

Det er nesten så jeg vil tro det er bygda jeg kommer fra du snakker om - der holder de også på å bygge boligfelt nå Uansett TS, kan jeg fortelle deg at jeg helt oppriktig føler med deg.. Etter en fest jeg var på som tenåring, var det først rykter om at jeg hadde drukket så mye at jeg spydde og tilslutt sloknet og var helt "ute", deretter "utviklet" det seg til rykter om at jeg var sendt på pumping, og tilslutt; et rykte om at jeg var DØD Det beste jeg gjorde for meg selv, var å søke på vgs lengre unna slik at jeg måtte på hybel - og jeg flyttet aldri tilbake

Anonym poster: fb63a4c7f15a74d21b5c3ff0c4aae070