erfaring rundt eldre mennesker og "avlastning"?

[aquiz]

Jeg har verdens mest herlige grandtanta, men dessverre er det slik at mannen hennes er en dominant og veldig syk herre.

Vet dere hva kravene er rundt å få avlasning et par dager i uka? Tante må opp med mannen sin opp til flere ganger hver natt fordi han ikke får puste grunnet slim og hun får ikke sovet på dagtid og er ufattelig sliten.. Det hjelper ikke stort at han blir innlagt 3 ganger i måneden - hun trenger mer "fri"!

Hun er først i 70årene og han er snart 90år... Men hun ser ut som hun er 10 år eldre enn han nå pga slit i hjemmet.. Bekymrer meg veldig siden helsevesnet ikke vil hjelpe mer enn en hjemmesykepleier 1 gang i uka som kommer med medisiner. Tante har prøvd å få han inn til avlastning siden han er såpass krevende og behøver pleie 38 timer i døgnet. Hun er ute av huset kun for å handle mat, betale regninger på posten og 2 ganger i mnd er hun hos min bestemor i 30 min - 1 time.

Før reiste tante til utlandet minst en gang i året, hun var livlig, hadde en katt hun elsket og nå sitter hun i et bur alene og ingen vil hjelpe henne ut av!

Så har dere noen erfaringer rundt dette med avlastning for eldre?

[AnonymBruker]

Har jobbet på sykehjem hvor vi hadde pasienter med lignende problematikk som din grandonkel. De var da inne i 14 dager, hvor ofte varierte, men gjennomsnittlig annenhver måned. Et avlastingsopphold er for å avlaste pårørende, i motsetning til f.eks et rehabiliteringsopphold hvor pasientene er inne for sin egen del, som for å trene seg opp etter en operasjon el.

Problemet var gjerne at pasientene ikke forsto hvorfor pårørende trengte avlasting, og motsatte seg opphold. De kommer jo gjerne fra en generasjon hvor de forventer at ektefelle eller barn skal ta vare på dem. Det førte til en del ubehagelige episoder, hvor pasienten var direkte ufin mot den som skulle få avlasting. Husker spesielt en dame som besøkte mannen sin hver dag fordi hun hadde så dårlig samvittighet over å ha satt bort mannen, og han var så fornærmet over at hun så på ham som en byrde at han bare var spydig og ekkel mot henne da hun kom. Hun gråt nesten hver dag mens hun var der.

Men det jeg kan anbefale deg å gjøre om du mener dette hadde vært en mulig løsning, er å be tanten din (evt bli med henne) om å ta kontakt med fastlege for å forklare situasjonen. Han vil da henvise videre.

Lykke til :-)

Anonym poster: d3463364454a3a2912b56bd60b27ca84

[AnonymBruker]

Dere må få hjemmesykepleien mer inn på banen. Det er de som er nøkkelen til en evnt avlastningsplass/korttidsplass.

Ring hjemmesykepleien og forklar situasjonen og si at dere ønsker et kartleggingsbesøk av dem. Der tar dere opp alt av problemer og hva dere ønsker. Så blir dere enige om hva de kan hjelpe dere med.

I min kommune må man ihvertfall ha hjemmesykepleie på dagsbasis før man kan søke om kortitdsplass på sykehjem.

Anonym poster: c5c39e89aeb8cfa73d8c58ef8d997f83

[aquiz]

Har jobbet på sykehjem hvor vi hadde pasienter med lignende problematikk som din grandonkel. De var da inne i 14 dager, hvor ofte varierte, men gjennomsnittlig annenhver måned. Et avlastingsopphold er for å avlaste pårørende, i motsetning til f.eks et rehabiliteringsopphold hvor pasientene er inne for sin egen del, som for å trene seg opp etter en operasjon el.

Problemet var gjerne at pasientene ikke forsto hvorfor pårørende trengte avlasting, og motsatte seg opphold. De kommer jo gjerne fra en generasjon hvor de forventer at ektefelle eller barn skal ta vare på dem. Det førte til en del ubehagelige episoder, hvor pasienten var direkte ufin mot den som skulle få avlasting. Husker spesielt en dame som besøkte mannen sin hver dag fordi hun hadde så dårlig samvittighet over å ha satt bort mannen, og han var så fornærmet over at hun så på ham som en byrde at han bare var spydig og ekkel mot henne da hun kom. Hun gråt nesten hver dag mens hun var der.

Men det jeg kan anbefale deg å gjøre om du mener dette hadde vært en mulig løsning, er å be tanten din (evt bli med henne) om å ta kontakt med fastlege for å forklare situasjonen. Han vil da henvise videre.

Lykke til :-)

Anonym poster: d3463364454a3a2912b56bd60b27ca84

Dette høres lovende ut!.. De har flere ganger prøvd å få han inn på avlastning, men det er slik du sier - han vil at HUN skal hjelpe han. Det er helt forjævelig å se på!

Grandtanta mi orker ikke rydde noe særlig heller, så hjemmet begynner å ligne litt på sånn du ser i "horders" på tv - bare at det ikke er mat som flyter eller døde dyr liggende rundt.. Fylt opp hytta med dritt og 2 soverom samt litt av stua. Det er 5 år siden sist vi var i bursdagsfeiring hjemme hos henne.

Ut fra det jeg har fått beskjed om har de gang på gang prøvd å få tak i leger og skrevet søknader for å få han på avlastning. Men kanskje de ikke har tatt kontakt med fastlegen?! Skal de komme noen vei må nok min bestemor være med inn til legen, tante er alt for snill selv om hun innrømmer at hun er fryktelig sliten.