Han orker ikke mer: spedbarnsfase og humørsvingninger

[AnonymBruker]

Samboer er godt voksen og første barnet for han og med meg er nå 9 uker. Vi krangler litt om hvem som gjør hva og mest og han blir sur når han ikke får gjort sine ting, eller se nyheter fra 19 til 20.

Hvis jeg er dehydrert, har hodepine og er sliten, men blir friskere og i bedre humør senere den dagen forstår han ingenting.

Han sier bare "orker ikke mer" og "gå ut og bli der" når jeg skal ut på gåtur.

Vi tre bor i min leilighet nå men skal etter planen flytte til hans som er større. Den pusses nå opp. Mulig han føler litt press.

Hvordan kan jeg/vi takle dette? Har prøvd å forklare, men virker ikke som han vil/orker å høre.

Et alternativ er jo at han bare flytter til sin bolig alene når den står klar.

Synes ikke det ser så lyst ut.

Noen med lignende erfaring og løsning?

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

[AnonymBruker]

Det første året er tøft, det er unntakstilstand. Dere skal lære å være foreldre, og må velge om dere vil lære det sammen eller hver for dere. Det er utrolig trist at dere allerede etter 9 uker vurderer å være hver for dere, kan samtaler hos FVK være noe?

Anonym poster: 1a4978f3d1d2b9c6a42ffa17c3566cbb

[AnonymBruker]

Han høres jo ut som et skikkelig rævhål. Heldig du.

Anonym poster: cb808926539380e6acf34b292b806d02

[AnonymBruker]

Det første året er tøft, det er unntakstilstand. Dere skal lære å være foreldre, og må velge om dere vil lære det sammen eller hver for dere. Det er utrolig trist at dere allerede etter 9 uker vurderer å være hver for dere, kan samtaler hos FVK være noe?

Anonym poster: 1a4978f3d1d2b9c6a42ffa17c3566cbb

Hva er FVK?

Vi hørte at denne unntakstilstanden skulle vare 6 uker? Men du mener den varer et helt år?

Jeg ønsker å lære å være foreldre sammen. Men vi skal jo være par i et forhold også.

Jeg synes også det ville være svært trist å gi opp så tidlig. Mulig det er for mye forlangt at en mann skal kunne håndtere humørsvingninger og utfordringer ift at han "må" gjøre husarbeid han ikke liker(klesvask, gulvvask) og at han ikke får konsentrert seg og sett nyheter og lest aviser som før.

Eksempel:

Han gir baby mat kl 11 og 03 om natten. Jeg gir mat kl 05:30 (baby skriker gjerne da) og jeg er oppe med henne til 08:30 og ønsker å legge henne i sengen på vårt rom der mannen vil sove til 11. Om hun da gråter blir han sur/irritert. Men alternativet er at jeg har henne i stuen fra 05:30 til 11.

Jeg synes ikke han viser forståelse for mine søvnbehov, han synes nok det samme om meg!

Han er ofte irritert på meg. Jeg tenker nok at han er lei (det har han sagt et par ganger). Han synes jeg endrer humør,klager og han forstår ikke hvorfor.

Jeg opplever at han ikke er interessert i å høre når jeg prøver å forklare.

Han tror unntakstilstanden nå skal være over.

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

[AnonymBruker]

Han høres jo ut som et skikkelig rævhål. Heldig du.

Anonym poster: cb808926539380e6acf34b292b806d02

Ser at jeg glemte å ta med i hovedinnlegget at han er veldig flink med babyen og tar en god andel av sine oppgaver og ansvar!

Han er motvillig overfor generelt husarbeid.

Vi er ikke kjærester lengre og har ikke sex. Jeg har sagt at han må invitere til et glass vin da jeg behøver et puff etter tøff tid men så langt har han ikke plukket opp den.

Det skal også sies at han er på AAP og går på en medisinsk kurbehandling. Det er tøft for begge.

Tror ikke han er så veldig fornøyd.

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

[Gjest Marmot]

Jobber han ikke?

Det sier seg selv at det tar mer enn 6 uker for de fleste å tilpasse seg noe så nytt og ukjent som å få barn. Det første året foregår det en kontinuerlig utvikling, som gjør at ting aldri er likt som det var for noen uker siden. Etter et år foregår det også masse utvikling, men ikke like intenst som det første året.

FVK er familievernkontoret, der kan dere få samtaler alene eller sammen.

[AnonymBruker]

Jobber han ikke?

Det sier seg selv at det tar mer enn 6 uker for de fleste å tilpasse seg noe så nytt og ukjent som å få barn. Det første året foregår det en kontinuerlig utvikling, som gjør at ting aldri er likt som det var for noen uker siden. Etter et år foregår det også masse utvikling, men ikke like intenst som det første året.

FVK er familievernkontoret, der kan dere få samtaler alene eller sammen.

Nei, han gjør ikke det.

Tror ikke helt FVK er vår greie men kan jo undersøke saken. Takk for rådet.

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

[Majott]

Hvis han er syk, er han vel sliten av den grunn også. Da kan noe så omveltende og krevende som det å få barn være veldig tøft.

[Gjest Marmot]

Vi er ikke kjærester lengre og har ikke sex.

Var dere det før dere fikk barn da? I så fall synes jeg dere gir dere lett. Det er ganske normalt å ikke ha sex de første 9 ukene etter fødsel. Om du trenger et puff som du sier, kan du vel invitere på vin selv? Han er nok også sliten, dette er ikke tiden for å være krevende. Vær rause med hverandre og ha forståelse for at dere begge har det tøft.

[AnonymBruker]

Hvis han er syk, er han vel sliten av den grunn også. Da kan noe så omveltende og krevende som det å få barn være veldig tøft.

Ja, og det var nettopp dette jeg fryktet litt i begynnelsen av svangerskapet: jeg fortalte ham at jeg ville behøve støtte men hva med at han da fremdeles ikke er friskmeldt.

Han sier at han synes jeg er sur.

Det blir så feil.

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

[AnonymBruker]

Var dere det før dere fikk barn da? I så fall synes jeg dere gir dere lett. Det er ganske normalt å ikke ha sex de første 9 ukene etter fødsel. Om du trenger et puff som du sier, kan du vel invitere på vin selv? Han er nok også sliten, dette er ikke tiden for å være krevende. Vær rause med hverandre og ha forståelse for at dere begge har det tøft.

Krevende er ordet, han synes jeg er det.

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

[AnonymBruker]

Var dere det før dere fikk barn da? I så fall synes jeg dere gir dere lett. Det er ganske normalt å ikke ha sex de første 9 ukene etter fødsel. Om du trenger et puff som du sier, kan du vel invitere på vin selv? Han er nok også sliten, dette er ikke tiden for å være krevende. Vær rause med hverandre og ha forståelse for at dere begge har det tøft.

Vi hadde sex og gjorde kjæresteting før, ja. Ferier, kino, restauranter, konserter...familiene våre bor langt unna og vi har ikke barnevakter/avlasting.

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

[HHH]

Jeg har ingen erfaring med dette, men tror jeg i en slik situasjon ville slått hånda i bordet og sagt NÅ! skal vi ha en lang samtale sammen/et møte om denne situasjonen.

Synes dere skal sette dere ned sammen (gjerne planlegge på forhånd et tidspunkt dere begge har tid og overskudd, og kanskje kan forberede dere litt) Så gir du han 10 min (eller mer) hvor han kan si akkurat det han vil og føler uten at du bryter inn, og du 10 min hvor du får si det du mener og tenker uten at han bryter inn.

Så må dere avtale hvordan dere gjør det fremover, hva DERE vil, hvordan dere skal takle dette sammen. Kanskje noe kan gjøres annerledes? Kanskje en av dere har ønsker den andre ikke er klar over? Kanskje dere kan gjøre en avtale om at dette året er unntakstilstand, dere må ofre dere for denne babyen MEN dere kan få velge EN ting som er viktige for dere selv, som dere alltid skal gi rom til. F.eks. At han får sin time med nyheter, eller du 1 time alene til å trene, pusle med ditt. Finn ut hva dere vil ha dette "tidsrommet" til og sørg for at dere respekterer dette og overholder denne "avtalen".

Dere er to om dette, begge må dedikere seg til dette barnet. Det er også viktig at du også gir utrykk for at det ikke ser lyst ut om han ikke går med på å endre noe i deres hverdag og kommunikasjon.

[Gjest Marmot]

Krevende er ordet, han synes jeg er det.

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

Om du forventer å diskes opp med vin og flørtes med 9 uker etter fødsel av en mann som sikkert også er sliten og har det tøft, synes jeg egentlig du er litt krevende jeg også.

Man kan gjøre kjæresteting uten å gå ut av huset, de færreste har barnevakt så tidlig som 9 uker. Synes det virker som dere begge har hatt temmelig urealistiske forventninger til det å få barn sammen.

Edit: skrivefeil.

Endret 11. april 2013 av Marmot

[Gjest Sunheart]

S......................

Endret 11. april 2013 av Sunheart

[AnonymBruker]

Javisst er man krevende som nybakt mor. Babyen er også krevende og pappaen må hjelpe til. Det er omveltende å få barn, og lite søvn sammenhengende søvn tar på. Man er sliten og gretten og sånn er det. men om dere ønsker å være sammen, så snakk om det når problemene oppstår. Prøv å sov så mye som mulig og ha en dag i uken der dere gjør noe koselig. Lag god mat sammen og skryt av hverandre. Lykke til

Anonym poster: eb43042b157f3ad0313a3d2ca4d9dc70

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring med dette, men tror jeg i en slik situasjon ville slått hånda i bordet og sagt NÅ! skal vi ha en lang samtale sammen/et møte om denne situasjonen.

Synes dere skal sette dere ned sammen (gjerne planlegge på forhånd et tidspunkt dere begge har tid og overskudd, og kanskje kan forberede dere litt) Så gir du han 10 min (eller mer) hvor han kan si akkurat det han vil og føler uten at du bryter inn, og du 10 min hvor du får si det du mener og tenker uten at han bryter inn.

Så må dere avtale hvordan dere gjør det fremover, hva DERE vil, hvordan dere skal takle dette sammen. Kanskje noe kan gjøres annerledes? Kanskje en av dere har ønsker den andre ikke er klar over? Kanskje dere kan gjøre en avtale om at dette året er unntakstilstand, dere må ofre dere for denne babyen MEN dere kan få velge EN ting som er viktige for dere selv, som dere alltid skal gi rom til. F.eks. At han får sin time med nyheter, eller du 1 time alene til å trene, pusle med ditt. Finn ut hva dere vil ha dette "tidsrommet" til og sørg for at dere respekterer dette og overholder denne "avtalen".

Dere er to om dette, begge må dedikere seg til dette barnet. Det er også viktig at du også gir utrykk for at det ikke ser lyst ut om han ikke går med på å endre noe i deres hverdag og kommunikasjon.

Han har bedt om 1 time til nyheter og det er jo rimelig. Samtidig sier han at jeg kan få trene den timen. Men da får jo ikke han avlasting når babyen blir krevende og det samtidig er nyheter. Jeg blir derfor forvirret av forslaget.

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

[Vera Vinge]

Jeg syns ikke det er noe rart i det hele tatt at dere ikke er kjærester akkurat nå. Jeg husker også den fasen der, hvor jeg ikke hadde overskudd til (eller egentlig interesse for) noe annet enn babyen. Jeg husker en gang jeg lurte på om vi skulle fortsette å ha så lite kjæreste-kontakt, vi som tidligere hadde hatt mye fysisk kontakt. Men det endret seg veldig etter en stund. Tror man bare må innse at det fortsatt er unntakstilstand hos dere. Jeg oppfattet at det var unntak de første tre månedene, og har inntrykk av at det er vanlig, selv om det varer lengre for en del også.

Jeg vil nå hvertfall fraråde dere å ta drastiske avgjørelser om samlivet deres akkurat nå. Dere er nok for slitne og preget av omveltninger til å ta noen klok beslutning om å f.eks. gå fra hverandre.

[HHH]

Han har bedt om 1 time til nyheter og det er jo rimelig. Samtidig sier han at jeg kan få trene den timen. Men da får jo ikke han avlasting når babyen blir krevende og det samtidig er nyheter. Jeg blir derfor forvirret av forslaget.

Anonym poster: f4051a9a5fb37f9f9f26c016e94c22ec

Vel poenget var vel kanskje at man går oppi hverandre i hverdagen, man er sammen hele tiden, men kommunikasjonen kan bli vanskelig, derfor er det viktig å sette av tid og snakke sammen. Når babyen er lagt i seng kan dere sette dere ned og kanskje til og med lage en liste, med "spillerregler" hvordan dere vil ha det. Det virker for meg på det du skriver som at dere ikke er klare over hverandres behov. Dere har valgt å få baby sammen, men alikevel virker det ikke som dere har de samme forventninger eller behov i denne nyfødtfasen, du virker skuffet over han, og han virker sliten. Den eneste muligheten å løse det på er å snakke sammen, og være nøye på hva dere vil og hvordan dere vil ha det.

[Gjest Magdalene]

Tror dere har hatt et veldig urealistisk syn på hvordan livet med en nyfødt skulle bli.

Å klage over lite sex, vin og kjærsterier etter KUN 9 uker som foreldre... Da burde dere virkelig endre tankegangen litt.