Tvangslidelser - er jeg gal?

[AnonymBruker]

Nå har jeg lest en del om tvangslidelser og begynner å mistenke at kanskje jeg har en mild form av dette.

Jeg er nemlig veldig glad i å organisere ting på en bestemt måte. Hvis det er fargestifter, så må jeg rangere dem etter fagre - gul, oransje, rød, blå, grønn, osv. Hvis de er blandet tilfeldig, blir jeg irritert og det plager meg (ikke lite, ikke veldig mye, men det plager meg).

Også i andre situasjoner skal ting organiseres - alfabetisk, etter høyde, farge, tema, osv. For eksempel bøker eller andre gjenstander som lar seg organisere etter et eller annet.

Er jeg gal?

Anonym poster: 8fd828b5b056f133abba014001ffe22e

[AnonymBruker]

Du er ikke gal. Synes derimot at du er litt ufin med de som sliter med tvangslidelser.

Anonym poster: 4d303f1e426496511b89b4934f467b03

[Gjest Kevlarsjäl]

Du er normal, kjenner maange som liker å organisere ting og lage system. Vi har alle varierende grader av tvangslidelser. Noen er bittesmå, som å ikke kunne tråkke på kumklokk. Andre er vanlige og harmløse som å sortere alt alfabetisk, som dine. Og noen har det såpass vanskelig at de ikke kan gå på jobb fordi de ikke får skru lysbryteren av/på 76 ganger.

Det viktigste å presisere er: du er normal, og selv de med alvorlige tvangslidelser er ikke "gale".

[AnonymBruker]

Du er ikke gal fordi du blir irritert om ting ikke er i en gitt orden. De fleste har snev av tvangstanker, om ikke annet så en gang i blant, da særlig under stress.

Hvorvidt du har en tvangslidelse eller ikke skal jeg ikke si noe om, da man umulig kan diagnostisere eller antyde noe slikt via et nettfora, men om du er oppriktig bekymret, dra til lege eller psykolog. Eventuelt kan du lage bruker på et forum hvor det er andre med den lidelsen det dreier seg om, lage et innlegg der og høre om det er noe de kjenner seg igjen i. Psychforums.com funker greit der.

En grei tommelfingerregel for hvor grensa for psykisk lidelse går, er i hvilken grad det er destruktivt. Er det bare til irritasjon eller sjenanse, eller er det slik at det går utover livskvaliteten din? Ut fra innlegget ditt vil jeg si at du er en høyst normal person hva tvangslidelser angår og, som de over meg har nevnt, er du ufin mot de som faktisk lider av tvangslidelser eller andre psykiske problemer.

Anonym poster: 628ff744fa6633eb79d1861d1f93c427

[Djungelvrål]

Nei du har ikke en tvangslidelse. Selv om det høres ut som om du ønsker du hadde en...Ingen er syke fordi de liker å ha litt system på ting!

[Anoia]

Om det skal så lite til før du tror du har en diagnose, så vil jeg foreslå at du ikke sitter og leser om sykdommer og lidelser på nett...

[Gjest Eurodice]

Dette er helt normalt og ikke tvangstanker i det hele tatt, etter mitt syn. Hvordan skulle det gå om vi ikke hadde system i ting? Det ville blitt fullstendig kaos. Noen liker kanskje å leve på den måten, men jeg vil vite hvor saker og ting befinner seg.

Jeg har en del tusen bøker. Disse har jeg sortert etter genre og forfatternavn. Hvis de skulle stått hulter til bulter, ville det blitt bortimot håpløst å finne en jeg tilfeldigvis hadde bruk for akkurat nå. Et annet eksempel er kjøkkenet. Der har alt sin faste plass.

Klær er arrangert etter samme prinsipp. Sengetøy, håndklær, vaskekluter likeså.

Når jeg leser det jeg har skrevet, begynner jeg å tro jeg er kontrollfreak allikevel

[Samaysa]

Anbefaler dere å se Psyk forandring. Det ble sendt på tv3 i fjor, og det kan godt hende at det ligger på nett-tven deres fortsatt. I dette programmet får man innblikk i behandlingen som personer med tvangstanker går i gjennom. Utrolig lærerikt

[Trimsi]

Hehe, kjenner meg litt igjen her... Problemet mitt er at jeg gjerne må ha orden på usaklige ting som "henge opp like mange sokker til tørk på hver snor" eller sette i oppvaskemaskinen på en heelt egen måte for ikke å snakke om at cd og platesamlingen bør være etter musikktype og alfabet (jaja det er jo smart da..)

Egentlig er jeg ganske rotete av meg og har ikke så alt for mye orden... Skulle gjerne hatt et større organiseringsgen.

Mannen min har "hang ups" med bilder som henger litt skjevt, Han blir fysisk veldig dårlig når han blir tvunget til å se på det Jeg tror vi alle har små og store tvangstanker, så lenge de ikke er til bry for oss eller de rundt oss går det helt greit.

[Gjest Bond]

Vel, om du er gal er jeg i alle fall klinn kokos.. Og så koser jeg meg med alfabetiserte bokhyller og tørkestativ der ting er sortert etter farge og type. Hva som er så galt med å organisere ting da?

[Gjest Eurodice]

Hehe, kjenner meg litt igjen her... Problemet mitt er at jeg gjerne må ha orden på usaklige ting som "henge opp like mange sokker til tørk på hver snor" eller sette i oppvaskemaskinen på en heelt egen måte for ikke å snakke om at cd og platesamlingen bør være etter musikktype og alfabet (jaja det er jo smart da..)

Egentlig er jeg ganske rotete av meg og har ikke så alt for mye orden... Skulle gjerne hatt et større organiseringsgen.

Mannen min har "hang ups" med bilder som henger litt skjevt, Han blir fysisk veldig dårlig når han blir tvunget til å se på det Jeg tror vi alle har små og store tvangstanker, så lenge de ikke er til bry for oss eller de rundt oss går det helt greit.

Her kjenner jeg meg igjen . Jeg henger opp tøy etter størrelse og type på klesstativet ute, de minste tingene innerst, sengklær, store håndklær o.l. ytterst.

[AnonymBruker]

Hvis det er å være gal så er alle mennesker gale.

Absolutt alle har sånne "greier" i en eller annen grad og variant.

Anonym poster: 1819a8c80fa396ea8e17007d9e4bccc4

[AnonymBruker]

OK, kanskje formulerte jeg meg litt uheldig her ved å si "gal", men jeg mente det ikke som noe ille eller nedlatende. Jeg ble bare skremt av det jeg leste og gjenkjente meg selv i en del av symptomene.

Anonym poster: 8fd828b5b056f133abba014001ffe22e

[AnonymBruker]

Psykiske lidelser er bare normale følelser, personlighetstrekk eller oppførsel som forstørres. Om funksjonsevnen ikke påvirkes negativt, så er det verken problem eller lidelse. Enkelt og greit.

Anonym poster: e67c367745dfa4d7ab9caa26028cd5ba

[Zzyzx]

I don't have OCD! I have CDO, in alphabetical order!

Men nei, dette her er helt normalt. Jeg har oppheng på partall, alt må være partall, selv antall streker på volumet på TVen. Jeg går konstant og rydder i filsystemer på fellesmaskiner på jobb, for hvordan i svarte er det mulig å ikke forstå at ting må være alfabetisk eller at det er praktisk at både årstall og måneder i mappenavn faktisk havner i riktig rekkefølge!

Jeg har også en hel haug andre ritualer som utføres daglig, men siden de ikke tar over noe som helst del av livet mitt, eller gjør hverdagen vanskelig, så er det ingen grunn til å definere det som noe annet enn en del av personligheten min.

[Gjest Bond]

jeg retter på klærne i butikkene, og retter også opp andre ting i butikkene mens jeg kikker

[AnonymBruker]

Nå har jeg lest en del om tvangslidelser og begynner å mistenke at kanskje jeg har en mild form av dette.

Jeg er nemlig veldig glad i å organisere ting på en bestemt måte. Hvis det er fargestifter, så må jeg rangere dem etter fagre - gul, oransje, rød, blå, grønn, osv. Hvis de er blandet tilfeldig, blir jeg irritert og det plager meg (ikke lite, ikke veldig mye, men det plager meg).

Også i andre situasjoner skal ting organiseres - alfabetisk, etter høyde, farge, tema, osv. For eksempel bøker eller andre gjenstander som lar seg organisere etter et eller annet.

Er jeg gal?

Anonym poster: 8fd828b5b056f133abba014001ffe22e

Det er ingen her inne som med sikkerhet kan si om du har eller ikke har en tvangslidelse, men å like å gjøre en ting på en bestemt måte, betyr ikke at man har en lidelse. Som flere har sagt her, så er spørsmålet hvor mye dette plager deg, hvor mye det går ut over daglige gjøremål og livskvaliteten din.

For eksempel, jeg har ocd, jeg liker å fylle tacoen min i en bestemt rekkefølge, får jeg ikke gjort dette, irriterer det meg, men ikke i den grad at jeg ikke klarer å tenke på annet. Jeg har vasketvang, i dag har jeg sikkert vasket meg flere hundre ganger og renset meg med antibakteriell gele. Jeg kan ikke stoppe før det har blitt riktig. Det kan så gå et par minutter, så må jeg gjøre hele greia på nytt, fordi jeg begynner å tvile på om jeg fikk bort alt forrige gang. Jeg kan generelt sett nesten ikke ta på noe uten å ville vaske meg etterpå. Dette er bare en del av det, men kan si det sånn at hele dagen min, styres av tvangstankene og handlingene mine. Jeg ville heller ikke sagt at jeg liker å vaske meg mye, jeg hater det .

Så det du må tenke over er hvor mye det plager deg. Hva skjer hvis du bryter mønstrene dine? Går det greit, går det ikke?

Er du usikker, kontakt fastlegen din,bli henvist til psykolog/psykiater og få en vurdering.

Anonym poster: e5cfa5fe41020cee6836e4192b860087

[Gjest Badebuksa]

Som andre sier er du ikke gal Men prøv å ha det rotete en mnd, se hva som skjer.

Hvis det skjer noe, har det uansett ingen sammenheng.