Hvor "nære" kan kollegaer ( han/hun) tillate seg å bli? Hvor går grensen?

[Gjest Tia]

Har en kollega, og vi har en kjempegod kjemi.

Vi jobber en del sammen og da tett på hverandre.

Når vi ikke jobber sammen, sees vi på jobb og prater da selvfølgelig om løst og fast.

Vi har de mnd vi har jobbet sammen, hadd en lystig og god tone med litt småflørt og blikk.

Etterhvert ble blikkene lengre og samtalene litt dypere, nå blir vi nesten stumme når blikkene møtes og samtalene lengre..

"Problemet" er at vi utvekslet tlf nr i forb m jobb, men dette har i de siste mnd utviklet seg til og bli mere enn bare jobbrelaterte sms.

Det er IKKE seksuelt, men litt flørtete og litt dypt og det hele har hatt en utvikling jeg ikke styrer..

Vi kan sende mange sms/snap i løpet av en dag( vi veksler på å sende først ) men når vi møtes på jobb med kollegaer til stede er vi veldig ordentlige og høflige mot hverandre, istede for den glade tonen vi hadde før.

Jeg merker at det er noe i luften her, problemet er at han er i et forhold som jeg ikke ønsker skal ødelegges pga den måten vi er til hverandre..

( hvem liker at partneren sms'er/snapper med kollegaen hver dag om alt og ingenting..?)

Jeg kjenner at jeg tenker på han mer og mer og vet at dette ikke er bra (jo hvis han hadde vært singel..)

Jeg vurderer for og i mot om jeg skal fortelle hva jeg føler og si at vi må slutte med sms/snap før noe går galt.

Innerst inne vil jeg holde det for meg selv å håpe det går over av seg selv, for jeg vil jo beholde det gode vennskapet vi har utviklet og fortsette det, bare uten de tankene/følelsene jeg får av det han sier og skriver til meg.

Han er vennlig og veldig koselig/omtenksom mot meg, og jeg skulle egentlig ønske han kunne fortelle meg at han er meget meget lykkelig med sin partner så jeg kunne rettet opp hode/ hjerte mitt, men han nevner hun ikke med et ord!

uansett hva han skal gjøre, så får jeg inntrykk av at hun er ikke-eksisterende i livet hans og at han gjør alt alene (de har ingen barn, ikke gift )

Jeg er singel og har ingen å stå til rette for uansett, men jeg kjenner at jeg ikke ønsker å gjøre noe jeg ikke kan stå for i ettertid.

Så tenker jeg nå: skal jeg bare fortsette i samme løypa å se om det går iver eller fortelle hva jeg føler..?

[AnonymBruker]

Når du skriver at du ikke ønsker å gjøre noe som du ikke kan stå til rette for i ettertid, er det jo åpenbart at du må slutte med å flørte tilbake. Ev. si til ham at du er betatt av ham, vil ikke ødelegge forholdet han har med henne. Men dersom de ikke skulle være sammen for evig og alltid, så kan du bruke tid med ham da. Men ikke nå.

Anonym poster: 00de4d30c48cdd6b883273f6bf50e7c4

[AnonymBruker]

Forvent deg nå å bli halshugd av samtlige her inne for å være slik en "ufølsom kjerring".

Mitt råd: si det som det er, men trekk deg også unna til han ikke lenger er i et forhold (det kan se ut som hans forhold uansett har sine siste dødskramper ut fra hva du skriver).

Anonym poster: 8cd18336a5814c72e13ee8d517a06e9b

[AnonymBruker]

(PS: jeg mener ikke du er en ufølsom kjerring altså, men det mest riktige er altså å trekke seg ut mens leken er god, så er det mulig å starte et forhold på mer likeverdige kår senere).

Anonym poster: 8cd18336a5814c72e13ee8d517a06e9b

[Athene]

Som du skriver. Du er singel og står bare til rette for deg selv, det er han som tøyer streken her. Men det å ha integritet nok til å ikke ønske å ødelegge andres forhold står det alltid respekt av.

Jeg hadde rett og slett tatt en skikkelig prat med han dersom du etterhvert kommer dit at du vet at du ønsker noe mer. Det kan være han er på vei ut av forholdet, at han heller kunne tenke seg et forhold med deg. Men da bør han gjøre ting i riktig rekkefølge.

Men litt flørting på jobb skader ikke, man behøver ikke å være helt kald overfor det motsatte kjønn bare fordi man har kjæreste. Men det høres ut som om dere er farlig nær en grense for hva som er ok her.

[Gjest Tia]

Takk for svar!

Jeg tåler sikkert å lese hva folk synes, ellers hadde jeg holdt meg for "god" til å spørre her inne

Jeg kjenner mer og mer på den følelsen at jeg må si noe til han, dette begynner å bli litt vanskelg følelsesmessig.

Jeg gruer meg gløgg, da vi faktisk har en kjempekjemi vi begge er så glad for å kjenne på..

[Miller]

Det er han som gjør noe feil mot kjæresten. Men du er jo delaktig, og jeg skjønner at du sliter med dette. Hadde jeg vært deg, ville jeg kuttet ut flørtingen. Enkelt og greit. Om det blir slutt med han å kjæresten, kan dere eventuelt prøve.

Men hvordan skal du kunne klare å stole på han, når du vet hva han gjør mot den nåværende kjæresten?

[Gjest Tia]

Det du skriver Miller er også en ting jeg har tenkt på... Hva får han til å være sånn mot sin nåværende?

Og hvordan vet jeg om han er til å stole på om det evt skulle blitt oss..?

Det jeg vet, er at han er en ordentlig god å snill mann som er godt likt av alle. Det er ikke for mye av han, han er ikke best av alle og "går egentlig ganske stilt i dørene"

Jeg tror ikke dette var planlagt av noen av oss, vi har en kjemi som jeg ( og i følge han selv) ikke har opplevd med noen andre..

[AnonymBruker]

Er det ikke litt turn-off at han er en sånn mann som gjør sånn mot dama han elsker, da?

Kjemi er lett å få med noen... Det er noe helt annet å bevare det gjennom et langt forhold. Noen greier dessuten kun å utvikle kjemi når det er uforpliktende.

Hilsen meg som har vært i samme situasjon som deg, men fikk skylappene revet av litt for sent.

Anonym poster: 31ab79bf1e184aaf92dea57d885fce0b

[Steinar40]

I mine øyne skal ikke kollegaer ha noen som helst kontakt som ikke er jobbrelatert.

[AnonymBruker]

I mine øyne skal ikke kollegaer ha noen som helst kontakt som ikke er jobbrelatert.

Ok, nå begynner du å fremstå vel rigid og streng, her... Hvordan skal man kunne ta deg seriøst i andre tråder?

Anonym poster: 31ab79bf1e184aaf92dea57d885fce0b

[Steinar40]

Ok, nå begynner du å fremstå vel rigid og streng, her... Hvordan skal man kunne ta deg seriøst i andre tråder?

Anonym poster: 31ab79bf1e184aaf92dea57d885fce0b

Fordi du faktisk er på jobben for å jobbe. Og ingenting annet.

[AnonymBruker]

Fordi du faktisk er på jobben for å jobbe. Og ingenting annet.

Man skal ha det gøy på jobben også. Jobber med godt miljø har færre sykemeldte og fungerer generelt bedre.

Anonym poster: e1ebde0cf86ec9b692f2459240b9cc0b

[Gjest Gjest]

Har en kollega, og vi har en kjempegod kjemi.

Vi jobber en del sammen og da tett på hverandre.

Vi har de mnd vi har jobbet sammen, hadd en lystig og god tone med litt småflørt og blikk.

Etterhvert ble blikkene lengre og samtalene litt dypere, nå blir vi nesten stumme når blikkene møtes og samtalene lengre..

Jeg kjenner at jeg tenker på han mer og mer og vet at dette ikke er bra (jo hvis han hadde vært singel..)

Been there, done that, og nå kommer følelser til å bli sterkere og sterkere, du burde være forsiktig ..... Det er en ond sirkel og du kommer ingen vei så lenge han er ikke singel, det er et farlig spill !

Lykke til.

[AnonymBruker]

Fordi du faktisk er på jobben for å jobbe. Og ingenting annet.

?

Det er da helt normalt at mennesker som jobber sammen omgås på fritiden.

Anonym poster: 31ab79bf1e184aaf92dea57d885fce0b

[Gjest Gjest]

Men hvordan skal du kunne klare å stole på han, når du vet hva han gjør mot den nåværende kjæresten?

Er det ikke litt turn-off at han er en sånn mann som gjør sånn mot dama han elsker, da?

Anonym poster: 31ab79bf1e184aaf92dea57d885fce0b

Ikke sant? Mange kvinner og menn ser ikke ut til å ha ett problem med det, noe som er ubegripelig for min del. Det er ille nok at de mener at det er "greit" så lenge det ikke rammer dem. En annen ting er at en skal være passe naiv for å tro at en selv er så spesiell at en ikke får akkurat samme type behandling selv.

Å ende opp i ett romantisk forhold med en kollega, selv om begge er single, kan gjør arbeidsdagen mer komplisert og en blir distrahert fra arbeidet en faktisk er der for å gjøre. Spesielt etter at forholdet ryker! En er faktisk nødt å omgå kollegaer på daglig basis uavhengig om de er dine uvenner, venner, pulevenner, kjærester eller ekser. Jeg er selv veldig forsiktig med hvilken rellasjoner jeg lar oppstå mellom meg og kollegaer, da en ikke bare kan velge de ut av livet sitt om ting tar slutt eller blir komplisert og vanskelig.

Jeg hadde backet ut selv om begge var single, så lenge det var en kollega en jobbet nærmt med. Jeg hadde også backet ut om det var en som allerede var i ett forhold, uansett hvordan jeg kjennte vedkommende. Jeg hadde vetfall backet ut om det var en kollega i et forhold, slik som din situasjon.

[Steinar40]

Man skal ha det gøy på jobben også. Jobber med godt miljø har færre sykemeldte og fungerer generelt bedre.

Anonym poster: e1ebde0cf86ec9b692f2459240b9cc0b

Gøy på jobben er bare en urealistisk forestilling som noen har funnet på.

Godt miljø er selvfølgelig positivt, men du er som sagt på jobben for å jobbe (gjøre nytte for deg) og ikke for å ha det gøy.

[AnonymBruker]

Gøy på jobben er bare en urealistisk forestilling som noen har funnet på.

Godt miljø er selvfølgelig positivt, men du er som sagt på jobben for å jobbe (gjøre nytte for deg) og ikke for å ha det gøy.

?

Men det har da ingenting å gjøre med at man blir venner med folk, og derfor omgås de på fritiden?

Anonym poster: 31ab79bf1e184aaf92dea57d885fce0b

[Steinar40]

?

Det er da helt normalt at mennesker som jobber sammen omgås på fritiden.

Anonym poster: 31ab79bf1e184aaf92dea57d885fce0b

Som regel ikke vil jeg påstå.

[AnonymBruker]

En annen ting er at en skal være passe naiv for å tro at en selv er så spesiell at en ikke får akkurat samme type behandling selv.

Det finnes noen slike Gjerne de samme som anstrenger seg like hardt når de blir behandlet som eksen, for å overbevise verden (og mest seg selv) om at det er ikke sånn! Det er perfekt!

Anonym poster: 31ab79bf1e184aaf92dea57d885fce0b