Trenger hjelp - sykepleien

[AnonymBruker]

Hei Jeg har søkt sykepleier studiet til høsten, men hvor mer jeg leser om det hvor mer usikker blir jeg. Har ennå noen dager på å skifte mening, men vil ikke heller haste meg inn i et annet studie, så jeg føler meg ganske forvirret nå.

Jeg føler at jeg har lyst til å bli sykepleier, og på en måte gleder jeg meg til studiene. Men så leser jeg om erfaringene til andre da, og hvor mange som angrer på at de valgte sykepleier. Har også lest at det var mange som bare fikk utbetalt 13 000 kr i måneden etter skatt :O!!!! Nå tjener jeg mellom 18-20 000 i måneden etter skatt på en butikkjobb. Det kan vel ikke være riktig at jeg kan ende med å bli utbetalt så lite?

Tenker også å videreutdanne meg til anestesisykepleie, men mange jeg har snakket med sier de angrer sånn på dette også, og lønnen blir jo ikke veldig mye bedre.

Også var det turnusen da, jeg har jo ikke lyst til å jobbe i turnus resten av livet mitt. Har lyst til å søke meg inn i det private, men hvor realistisk er det å få seg jobb der?

Også lurer jeg på videre muligheter som sykepleier, uten å måtte studere et helt nytt felt. Er det mulig å få seg en 8-4 jobb liksom, eller en mer kontoraktig jobb når en blir eldre? Som sagt, så kan jeg ikke se for meg å jobbe i turnus eller som sykepleier helt til jeg skal pensjoneres. Virker nok veldig negativ nå, men har faktisk lyst til å bli sykepleier, likevel er det så mye som veier i mot.

En siste ting jeg lurer på er at jeg vurderer ganske sterkt å flytte til Usa når jeg blir eldre, har en del familie der (og amerikansk statsborgerskap), men etter å ha søkt litt virker det som om man må ta hele studiet på nytt i USA for å kunne jobbe som sykepleier der? Eller er det mulig å kunne jobbe som sykepleier i USA på en annen måte enn dette?

Håper noen kan svare meg her, vet det ble mange spørsmål, men jeg begynner å få litt panikk nå som fristen nærmere seg. Penger er forresten ikke ekstremt viktig for meg, men 13000 utbetlalt i månden syntes jeg blir i minste laget.

Anonym poster: b9ad45051013354b42fb28fb7835a270

[AnonymBruker]

Du tjener absolutt ikke fett. Jeg har 25-28.000 utbetalt med 10 års ansiennitet (450.000 i året). Men 13.000 utbetalt? Det kan ikke være full stilling. Har ei venninne som nyutdannet hadde utbetalt 18.000 i 75%.

Det er store muligheter for å få deg en kontorjobb. Tar du litt administrasjon/ledelse, kan du bli avdelingssykepleier. Tar du master, kan du bli fagsykepleier. I forsikringsbransjen har de ofte bruk for sykepleiere.

Men du må nok regne med å jobbe noen år på sykehjem/sykehus og i turnus for å opparbeide deg erfaring.

Du må ikke ta sykepleien på nytt i USA, men du må ta GRE(?) pluss noe kursing.

Jeg er veldig glad for at jeg valgte denne utdanningen, men det har jo skjedd at jeg angrer på at jeg ikke tok jussen i stedet. Likevel føler jeg at jeg har en givende jobb, det er alltid mye nytt som må læres, man møter nye pasientgrupper, og det er spennende å jobbe tverrfaglig.

Anonym poster: 0ef8b201cdcc7864029b54be79aa0ccb

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar

Nei, var nok ikke 100% stilling de hadde, men har jo hørt at det er veldig vanskelig å få seg 100% stilling også da. Men når venninnen din hadde så mye i 75% så vet jeg ikke helt hvordan de har klart å få så lite. Er klar over at det ikke er den best betalte jobben akkurat, men det går greit for meg.

Ble veldig glad over å høre at det var så lett å få seg en kontorjobb. Som sagt, selv om jeg har lyst til å bli sykepleier kan jeg ikke tenke meg å jobbe som det resten av livet. Både på grunn av selve jobben og på grunn av turnusen. Er helt greit å jobbe som sykepleier i noen år først, det er jo det jeg har lyst til, men etter vært så hadde det jo vært greit med en jobb som hadde mer vanlige tider.

Har prøvd å søke opp angående å bli sykepleier i USA med norsk studie, men finner så vanskelig. Fant en side der det var snakk om at man måtte bli godkjent gjennom et program, men at dette var så vanskelig på grunn av forskjellige faktorer, blant annet hvordan norskt sykepleier studie var lagt opp, slik at de fleste ente opp med å ta hele studiet på nytt i USA.

Noe som jobber privat, eller kan si litt om realitet i å få seg jobb privat som sykepleier. Så klart ikke med en gang, men etter å allerede ha vært sykepleier en stund

Anonym poster: b9ad45051013354b42fb28fb7835a270

[Gjest lisha]

jeg er sykepleier, det er en fin utdanning som er veldig nyttig

men dette yrket var ikke noe for meg, det ble for tungt for ryggen og turnusarbeid går ikke overens med hjemmesituasjonen. har jobbet endel natt, men nå har kroppen begynt å motvirke meg der også!

det er vanskelig å få fast stilling, mange går vikariat etter vikariat eller små faste stillinger.. min erfaring er at det er veldig mange om beinet om de faste stillingene, privat sektor har enorm pågang (og det er ikke lett som nyutdannet å få seg jobb innen det private da de vil ha folk med erfaring og ansiennitet) Sykepleielistene blir lengre og lengre, og man springer som oftest hele dagen! er du heldig får du sette deg ned med resten og spise maten i pausen, men det er ingen selvfølge (ikke de plassene jeg ahr jobbet ihvertfall)

Når det er sagt, så er jeg veldig glad i å jobbe med mennesker og hjelpe de! trives veldig godt i jobben min! men kunne jeg valgt igjen, så hadde jeg gått for en annenstudieretning!

så jeg vil råde deg til å tenke deg godt om

[AnonymBruker]

TS igjen

Det er dette som gjør meg så redd, det er liksom det alle sier jeg har snakket med, at de angrer og ville valgt noe annet. Men jeg vet ikke hva annet jeg kan ha lyst til, og jeg har alt utsatt studier ett år, har ikke lyst til å vente lenger nå.

Men det jeg ikke skjønner er at man hele tiden hører at det trengs flere sykepleier og slikt, at det er alt for få, hvorfor ikke bare løse dette ved å ha flere i 100% stilling? Også trodde jeg liksom man var garantert jobb som sykepleier, men garantert jobb definerer ikke jeg med å måtte fly rundt i forskjellige vikariater og diverse små stillinger.

Anonym poster: b9ad45051013354b42fb28fb7835a270

[AnonymBruker]

Grunnen til at det er mange små stillinger er fordi man skal klare å dekke opp i helger også. Helgene er mange steder full av assistenter. Det er også en fordel for arbeidsgiver at man har mange arbeidstakere som jobber små stillinger og som ivrer etter å jobbe mer. Da er det lett å få tak i folk når det trengs. Utrolig dårlig gjort ovenfor arbeidstakerene.

Det mases om at folk i Norge jobber for lite, alle skal jobbe 100%, men ingen ordner dette for helsevesenet. Håpløst.

Om du ønsker å jobbe på sykehus, så blir dette fort realiteten. I kommunehelsetjenesten eller i det private er det flinkere til å ha større stillinger ihvertfall i de to kommunene jeg har jobbet i. Der har sykepleierene stort sett hatt 100%, da er det mye verre for hjelpepleierene.

Problemet er jo at hendene trengs, men stillingene er ikke der. Og da blir det vakter som er hektiske og man flyr hele dagen.

Jeg er glad i jobben min, men jeg orker ikke å jobbe sånn i mange tiår. Med videreutdanning kan man få mye mere roligere dager. Det er mange forskjellige videreutdanninger man kan ta.

Anonym poster: e08332e015305433f7eabeb40879d034

[AnonymBruker]

Min erfaringer at det er absolutt IKKE lett å få en dagjobb.. Selv med 12 års erfaring og påbegynt videreutdannelse har jeg ikke hatt sjans til å få dagjobb som sykepleier.... Jeg har forlatt yrket totalt og angrer overhodet ikke, har gått litt ned i lønn (jobber fortsatt i det offentlige) men har fått et helt nytt liv med fri hver helg og alle helligdager, slipper kvelds og nattjobbing og opplever mye mindre stress og "krav" på jobb.

Beklager å si det, men jeg anbefaler ingen å bli sykepleier.. Yrket har forandret seg masse de siste årene, stresset og kravet om effektivitet har økt. Det er mange plasser helt umulig å gjøre en god og faglig forsvarlig jobb.. Jeg ble lei av å føle på den dårlige samvittigheten hele tiden og følelsen av å ikke strekke til..Hver dag var evig brannslukking, den gode sykepleien med tid til hver enkelt fantes ikke. Lønna står overhodet ikke overens med det enorme ansvaret man har og ubekvemstilleggene er en vits.

Dette er min erfaring etter mange år i yrket, vet at mange av de yngre ser litt annerledes på det kanskje fordi de ikke kjenner til noe annet enn dagens situasjon.. Og så har man jo mer energi og overskudd når man er yngre kanskje....

Anonym poster: b00c703cf42ff7251bd9ec5dfa427ea2

[AnonymBruker]

Ts her

Uff, blir så usikker av å lese det her jeg. Men jeg aner virkelig hva annet jeg kan ha lyst til.. Men man hører jo nesten bare negativt om yrket. Jeg har hvert fall bestemt meg for at jeg kommer til å ta videreutdanning etter en stund. Men bare det, at jeg ikke kan tenke meg å jobbe alt for lenge i yrket jeg velger, sier jo at det er noe feil med yrket.

Anonym poster: b9ad45051013354b42fb28fb7835a270

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet sykepleier. Hadde store planer om videreutdanning og fikk hele tiden høre at jeg hadde så mange muligheter. Jeg merket at jeg angret litt etter 2. året fordi jeg ble helt utslitt av praksisen. (kommer jo og ann på hvor man får praksis). Fullførte og er glad for det, men vanskelig å få fast stilling innenfor det jeg ønsket. Nå har jeg startet på nytt studie og jobber som ekstravikar innenfor psykiatrien. Der stortrives jeg og tjener godt. Ihvertfall som student.

Rådet mitt er å tenke ut hva du orker å gå gjennom. Jeg merket med meg selv at jeg ikke orket å jobbe litt her og der i flere år for så kanskje få en fast stilling. Noen har flaks og får seg jobber de trives utrolig godt med, mens andre har vanskeligere for det. Lykke til!

Anonym poster: e50cb6499a5fd5ad8eea04595bc77d8f

[linerm]

Jeg er utdannet sykepleier. Hadde store planer om videreutdanning og fikk hele tiden høre at jeg hadde så mange muligheter. Jeg merket at jeg angret litt etter 2. året fordi jeg ble helt utslitt av praksisen. (kommer jo og ann på hvor man får praksis). Fullførte og er glad for det, men vanskelig å få fast stilling innenfor det jeg ønsket. Nå har jeg startet på nytt studie og jobber som ekstravikar innenfor psykiatrien. Der stortrives jeg og tjener godt. Ihvertfall som student.

Rådet mitt er å tenke ut hva du orker å gå gjennom. Jeg merket med meg selv at jeg ikke orket å jobbe litt her og der i flere år for så kanskje få en fast stilling. Noen har flaks og får seg jobber de trives utrolig godt med, mens andre har vanskeligere for det. Lykke til!

Anonym poster: e50cb6499a5fd5ad8eea04595bc77d8f

Litt utenfor tema, men jeg har akkurat fått jobb i psykiatrien (er sykepleierstudent) og lurer på hva lønnen ligger på der, både dag-, kvelds- og nattevakter. Setter pris på svar :-)

[AnonymBruker]

Litt utenfor tema, men jeg har akkurat fått jobb i psykiatrien (er sykepleierstudent) og lurer på hva lønnen ligger på der, både dag-, kvelds- og nattevakter. Setter pris på svar :-)

Nå er jeg Ts, så kan ikke svare deg på dette, men jeg har alltid syntes psyken har vært veldig interessant. Så lurer på hvordan man kan få jobb innenfor psykatrien som sykepleier. Må man ha noen videreutdanning og er det vanskelig å få jobber innenfor dette? Ser at du er sykepleierstudent enda, så da har du vel ikke akkurat en videreutdanning ?

Anonym poster: b9ad45051013354b42fb28fb7835a270

[AnonymBruker]

Nå er jeg Ts, så kan ikke svare deg på dette, men jeg har alltid syntes psyken har vært veldig interessant. Så lurer på hvordan man kan få jobb innenfor psykatrien som sykepleier. Må man ha noen videreutdanning og er det vanskelig å få jobber innenfor dette? Ser at du er sykepleierstudent enda, så da har du vel ikke akkurat en videreutdanning ?

Anonym poster: b9ad45051013354b42fb28fb7835a270

De fleste er hjelpepleiere (gjerne med videreutdanning), eller vanlige sykepleiere. Men for å få mer andvar bør man gjerne ha videreutdanning som sykepleier også.

Lønn er stort sett den samme hvor enn man jobber som sykepleier, den følger tariff.

Anonym poster: 0ef8b201cdcc7864029b54be79aa0ccb

[linerm]

Nå er jeg Ts, så kan ikke svare deg på dette, men jeg har alltid syntes psyken har vært veldig interessant. Så lurer på hvordan man kan få jobb innenfor psykatrien som sykepleier. Må man ha noen videreutdanning og er det vanskelig å få jobber innenfor dette? Ser at du er sykepleierstudent enda, så da har du vel ikke akkurat en videreutdanning ?

Anonym poster: b9ad45051013354b42fb28fb7835a270

De søkte etter sykepleiere og sykepleiestudenter, så jeg søkte og fikk jobben etter jobbintervju :-) Men vet ikke hvor vanlig det er å jobbe i psykiatrien som student, kommer vel an på hvilken avdeling det er snakk om og slike ting. Men jeg gleder meg, tror det blir spennende!

[AnonymBruker]

Min erfaringer at det er absolutt IKKE lett å få en dagjobb.. Selv med 12 års erfaring og påbegynt videreutdannelse har jeg ikke hatt sjans til å få dagjobb som sykepleier.... Jeg har forlatt yrket totalt og angrer overhodet ikke, har gått litt ned i lønn (jobber fortsatt i det offentlige) men har fått et helt nytt liv med fri hver helg og alle helligdager, slipper kvelds og nattjobbing og opplever mye mindre stress og "krav" på jobb.

Beklager å si det, men jeg anbefaler ingen å bli sykepleier.. Yrket har forandret seg masse de siste årene, stresset og kravet om effektivitet har økt. Det er mange plasser helt umulig å gjøre en god og faglig forsvarlig jobb.. Jeg ble lei av å føle på den dårlige samvittigheten hele tiden og følelsen av å ikke strekke til..Hver dag var evig brannslukking, den gode sykepleien med tid til hver enkelt fantes ikke. Lønna står overhodet ikke overens med det enorme ansvaret man har og ubekvemstilleggene er en vits.

Dette er min erfaring etter mange år i yrket, vet at mange av de yngre ser litt annerledes på det kanskje fordi de ikke kjenner til noe annet enn dagens situasjon.. Og så har man jo mer energi og overskudd når man er yngre kanskje....

Anonym poster: b00c703cf42ff7251bd9ec5dfa427ea2

Er dette erfaringer du har fra enten sykehus, hjemmesykepleien eller sykehjem?

Psykiatri, og kosmetisk sykepleier da?

Anonym poster: f299d3d202436a86f29119602b228c5d

[AnonymBruker]

Jeg jobber som sykepleier i kommunehelsetjenesten, og i min kommune får ALLE fagpersonale selv velge stillingsstørrelsen sin, dette gjør vi en gang i året!!

Det er MYE stress, jag og ikke minst hundrevis av tråder å trekke i og ting å holde oversikt over, men jeg har allikevel ikke angret på utdannelsen min. Yrket gir meg så mye glede at det ofte veier opp for svett matpakke i bilen mens jeg haster til fru olsen på "hundre" som venter :D

Jeg har utbetalt 24-25.000 på 100% stilling

Anonym poster: 099f50febf02b31f54889e0ea784385b

[Eriks]

jeg er sykepleier, det er en fin utdanning som er veldig nyttig

men dette yrket var ikke noe for meg, det ble for tungt for ryggen og turnusarbeid går ikke overens med hjemmesituasjonen. har jobbet endel natt, men nå har kroppen begynt å motvirke meg der også!

...

Når det er sagt, så er jeg veldig glad i å jobbe med mennesker og hjelpe de! trives veldig godt i jobben min! men kunne jeg valgt igjen, så hadde jeg gått for en annenstudieretning!

Vet ikke om jeg skjønte innlegget ditt riktig. I første setning virker det som om du har gitt deg, men i resten av innlegget ser det ut som du fortsatt jobber som sykepleier.

Hvorfor fortsetter du i jobben? Er du redd for å bytte yrke, eller er det f.eks. tanken på at årene du har investert skal bli "bortkastet"?

[Gjest lisha]

Vet ikke om jeg skjønte innlegget ditt riktig. I første setning virker det som om du har gitt deg, men i resten av innlegget ser det ut som du fortsatt jobber som sykepleier.

Hvorfor fortsetter du i jobben? Er du redd for å bytte yrke, eller er det f.eks. tanken på at årene du har investert skal bli "bortkastet"?

jeg jobber fortsatt som sykepleier, men lite! Jeg har en kronisk sykdom som har blomstret opp siste årene, som begrenser hvor mye jeg klarer å arbeide!

Jeg fortsetter som sykepleier nå foreløpig mens jeg har fått utredning. Nå fremover skal jeg begynne på omskolering.

Men - det hadde garantert blitt omskolering også selv om jeg ikke hadde hatt denne kroniske sykdommen! Det er et yrke som er fullt av stress, man føler alltid at man aldri rekker å gjøre alt man skal gjøre. Dagsgjøremålene blir flere og flere, og det blir til stadig færre sykepleiere å samarbeide med. Det er lett å ta med seg jobben hjem, for man blir gjerne gående og tenke på skyldfølelsen om at man ikke rakk å gjøre alt man gjerne vil gjøre for pasientene. og jeg syns det er et veldig utakknemlig yrke (selv om det er mange som er veldig hyggelige og takknemlige for hjelpen de får, så er det maange (spesielt pårørende) som er veldig krevende.

jeg har jobbet i hjemmesykepleien, i voksenpsykiatri, i alderspsykiatri, vært innom medisinsk og kirurgisk avdeling, barneavdeling ++

Jeg er stolt av å være sykepleier og være i stand til å hjelpe andre på en god og forsvarlig måte! Men yrket i praksis fungerer ikke for meg.