Skjønner ikke hvordan han kunne få barn med henne

[AnonymBruker]

Jeg møtte kjæresten min for rundt 2 år siden. Han har en sønn på 6 år som han har eneomsorgen for. Jeg skjønte fort at det var noe galt med moren, men tok litt tid flr jeg skjønte hva det var. Etterhvert har historien kommet frem.

Hans eks ruset seg på piller og til slutt kom barnevernet inn i bilde og sa ifra at enten måtte mor flytte, eller så mistet de begge sønnen. Moren flyttet og faren fikk omsorgen for gutten.

Hun hadde en eldre datter fra før som har blitt ganske ødelagt av moren sin og hun bor også hos sin pappa nå.

Det jeg lurer så veldig på er hvordan kjæresten min som er en veldig oppegående person, fornuftig og med en god jobb kunne være sammen med en sånn dame? Og ihvertfall få barn med henne. Han visste jo at hun ikke var en spesiell god mor for datteren, hvorfor unne enda et barn en sånn tilværelse?

Jeg har veldig lyst til å spørre kjæresten min om dette, men føler at det kan ødelegge noe mellom oss. Hadde dere spurt han ut eller ikke blandet dere opp i det? Synes det sier litt om dømmekraften til en person når man er sammen med en som ruser seg og atpåtil får barn med henne. Og tror kanskje ikke jeg hadde blitt sammen med han hvis jeg visste dette tidligere. Men nå elsker jeg han så veldig og vil ikke være uten han for alt i verden. Men disse følelsene murrer hele tiden hos meg :-(

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28

[frøkna]

Han har kanskje forandret seg litt? Ellers så er jo ikke kjærlighet alltid noe man velger.. Han håpte kanskje ting ville endre seg, og hadde ikke sett for seg at hun ville bli gravid?

Mange muligheter, men dette kan du jo fint spørre om, bare pass litt på hvordan du formulerer deg.

Kanskje spør om hvordan forholdet dems var, om hun var helt lik eller noe.

[Teriyaki]

Kanskje hadde hun kommet seg på beina da de ble sammen, men begynte å ruse seg igjen da han allerede var blitt veldig glad i henne, kanskje hun var flink til å skjule det for han den første tiden, eller kanskje han bare gjennom all rusen så den virkelige jenta, og så inderlig ønsket å være med henne og å hjelpe henne ut av det.

Jeg synes det er ganske trist når noen får slike tanker som det du har, basert på hvilke personer de har vært sammen med tidligere. Det er som om man skulle dømme og lure på hva som feiler folk som er sammen med psykisk og fysisk voldelige personer. Den aller mest oppegående og ressurssterke dame med de beste verdier og personlighet kan havne i "en psykopats klør". Det er veldig komplekst, og det reflekterer ikke disse som person.

Hvorfor han fikk barn med henne? Kanskje hun sa hun gikk på prevensjon, han stolte på henne, hun ble gravid og ikke ville ta abort. Hvem vet. Det jeg derimot leser her, er at din kjæreste tok ansvar for sin sønn og gjorde det slutt med moren. Han satte sin sønn foran seg selv og moren, og det står det respekt av!

[AnonymBruker]

Jeg vet at de planla å få barn. Og uansett vet jo alle hvordan barn blir til. Man burde virkelig være ekstra forsiktig når den ene parten faktisk ruser seg. Hun virker fryktelig umoden og tenker kun på seg selv. Har vært på avrusning sikkert 5 ganger så lenge jeg har vært inne i bildet. Blir bare så sint når jeg ser den lille gutten som vokser opp uten mamma, og skjønner ikke hva kjæresten min egentlig har tenkt her. Antakeligvis ingenting....

Og det ødelegger litt det bildet jeg har av han ihvertfall.

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28

[Teriyaki]

Jeg vet at de planla å få barn. Og uansett vet jo alle hvordan barn blir til. Man burde virkelig være ekstra forsiktig når den ene parten faktisk ruser seg. Hun virker fryktelig umoden og tenker kun på seg selv. Har vært på avrusning sikkert 5 ganger så lenge jeg har vært inne i bildet. Blir bare så sint når jeg ser den lille gutten som vokser opp uten mamma, og skjønner ikke hva kjæresten min egentlig har tenkt her. Antakeligvis ingenting....

Og det ødelegger litt det bildet jeg har av han ihvertfall.

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28

Tja..Ikke godt å si hvorfor de planla å få barn sammen når hun var rusavhengig. Har du spurt han om dette? Når du har vært sammen med han i to år, så synes jeg nesten du burde kunne spørre om dette?

[Ariele]

Litt slemt å dømme han for ting han har gjort i sin fortid, og som uansett har resultert i et barn.

Alle har vi gjort våre valg, både gode og dårlige. Man lærer underveis heldigvis...

Kanskje han var så godtroende at han trodde hun ville slutte så fort det kom et barn til i bildet....

Jeg har gjort mine dårlige valg jeg også, som har fått store konsekvenser i senere tid. Men.. Jeg håper min mann er såpass oppegående at han klarer å skille mellom de valg jeg gjorde da, og de jeg gjør nå..

Det høres ut som at du er glad i gutten hans, da har han iallefall gjort et godt valg nå om du klarer å slutte å dømme han for hans tidligere feiltrinn.

[Havbris]

Har dere vært sammen i 2 år eller er det slik at du møtte han for 2 år siden? Hvis dere har vært sammen i 2 år så virker det rart at du ikke har snakket med han om dette tidligere. Du beskriver mannen som en oppegående mann.

Hvorfor kan du ikke snakke med han om dette? Du sitter med tusen spørsmål i hodet, og den eneste som kan gi deg svar er han. La han gi deg svar. Hvis du mener han har manglende dømmekraft så må du si det til han!

[AnonymBruker]

Jeg vil jo ikke dømme han for det, men jeg ser jo denne gutten som sliter veldig fordi han savner mamma. Så er vanskelig å ikke tenke på dette.

Vil gjerne spørre, men er tydelig at han ikke liker å prate om henne. Han sier at hun alltid har vært selvsentrert, at hun ødela livet til datteren sin og at han må prate til henne som et lite barn. Så jeg har litt vanskeligheter å se at de har hatt det beste forholdet. Føler at han helst ikke har lyst til å snakke om det og at han lukker seg når jeg spør.

Jeg mener at som forelder har man ansvar for at barna har det best mulig. Og at han burde skjønt at hun ikke var det beste mamma materialet. Han har fortalt at hun lot sønnen sin være alene hjemme når han var 1 år, mens hun lå rusa. At han ikke gikk fra henne da, klarer jeg ikke å skjønne. Hadde tatt med meg ungen min og ikke snakk om at jeg hadde latt henne se han mer.

Og jeg kjenner også at jeg sliter med følelsen om at han kanskje bare forlot henne fordi barnevernet sa det. Ellers hadde de kanskje vært sammen enda? Hadde hatet en person som behandlet sønnen min sånn :-(

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28

[AnonymBruker]

Har dere vært sammen i 2 år eller er det slik at du møtte han for 2 år siden? Hvis dere har vært sammen i 2 år så virker det rart at du ikke har snakket med han om dette tidligere. Du beskriver mannen som en oppegående mann.

Hvorfor kan du ikke snakke med han om dette? Du sitter med tusen spørsmål i hodet, og den eneste som kan gi deg svar er han. La han gi deg svar. Hvis du mener han har manglende dømmekraft så må du si det til han!

Jeg er redd for å spørre han fordi jeg er redd det skal komme helt feil og fordi jeg skal ødelegge noe mellom oss. Og som sagt har jeg prøvd, men virker ikke som om han vil snakke om det :'(

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28

[AnonymBruker]

Hvordan? Mest sannsynligvis ved å plante sine pappa-frø inne i mammans mage så de fikk vokse og bli til et lite lite barn.

Anonym poster: bd8f4f3c91808770d94f2c5405f89cc5

[AnonymBruker]

Hvordan? Mest sannsynligvis ved å plante sine pappa-frø inne i mammans mage så de fikk vokse og bli til et lite lite barn.

Skjønner jo det da. Men man kan da vel ikke velge å få barn med en som er rusavhengig hvis man er en fornuftig og oppegående mann! Hun klarte jo ikke å ta vare på det barnet hun hadde en gang. Tenker at han kanskje tar andre dårlige avgjørelser også senere i livet. Eller så får jeg vel håpe han har lært.

Anonym poster: bd8f4f3c91808770d94f2c5405f89cc5

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28

[Havbris]

Jeg oppfatter deg slik at du egentlig anklager han for at han har fått barn med "en slik kvinne" og at han ikke har tatt ansvar for barnet når han så hvor landet lå. Dette må da være et tema som du kan ta opp? Hvis du er mest redd for at det kan ødelegge mellom dere så skjønner jeg ikke motivene dine.

[AnonymBruker]

Noen ganger gjør man valg man ikke helt forstår i ettertid. Man kan også være sjarmerende og til og med oppegående på en del områder selv om man ruser seg, og rusproblemer utvikler seg ganske ofte med tiden, kan holdes skjult en stund osv. Og av og til reflekterer vel ikke den ene eller andre parten over de langvarige konsekvensene, selv om man KUNNE gjort det. For en stund siden snakket jeg med en mann som fortalte om moren til hans ene barn - han visste hun hadde hatt ulike problemer, men var forelska, og hun skjerpet seg en stund (det er kanskje også lettere å holde seg flytende, psykisk eller uten rus, når en er lykkelig nyforelska?), men etter at de fikk barn begynte hun å slite tungt psykisk, ruse seg osv. Han jeg ble kjent med fikk hovedomsorgen og er nå alene med barnet fordi moren døde. Dette er også en snill, oppegående mann.

Jeg vet ikke, kjæresten og jeg kan snakke litt om de valgene vi har tatt på godt og vondt, ekser som har skuffet oss (og noen ganger seg selv) osv. Man håper vel ofte at folk kan forandre seg, eller man tror i begynnelsen at man kan godta en del ting - som en på det tidspunktet ikke aner omfanget av. Noe av det viktigste jeg har lært er i hvert fall å ikke gå inn i et forhold hvor jeg har behov for at den andre skal "ta seg sammen", men det er en vanlig feil å gjøre. Og tilgivelig dersom man ikke gjør det samme om og om igjen, særlig om det går utover barna..

Jeg tenker at du bør snakke med kjæresten din om dette siden du tenker så mye på det. Men ikke anklag ham eller døm ham for hardt for å ha gjort denne feilen (som jo også har resultert i noe fint: barnet). Ha medfølelse med ham og barnet som sikkert sliter med hver sine ting på grunn av dette, og vær en trygg voksen for stebarnet ditt

Anonym poster: fcafc1027589c3819ff2b5bee7601247

[up!]

Hei TS,

Det høres for meg ut som du har litt for høye forventninger. Det er fint å ha høy moral og å forvente ordentlig oppførsel, det synes jeg du skal fortsette med Bare pass på at du ikke blir hovmodig der oppe. Vi blir voksne av å bøte på de uopprettelige feilene vi har gjort. Noen av dem er så fæle at vi bøter hele livet. Så vi blir ydmyke. Ydmyke ovenfor våre egne feil. Ydmyke ovenfor andres feil.

Så mannen din har fått et barn med en rusmisbruker. Tough luck, ikke mye mer enn det. Jeg synes handlingene hans skal stille ham i et enda bedre lys hos deg enn det han hadde før du visste dette. Det skal en skikkelig mann til for å gjøre det han har gjort. Du er heldig.

Ellers lurer jeg på en ting. Jeg spør ikke for å støte, bare fordi jeg lurer. Har du lyst på barn? Det er åpenbart at du synes det er vanskelig at han barn med en rusmisbruker, og jeg lurer på om problemet i all hovedsak er at hun er rusmisbruker eller det faktum at han har barn med en annen kvinne?

Uansett hva som ligger bak det du føler nå, tror jeg du vil få det bedre, og bli et bedre menneske selv, av å prøve å se på det med litt godhet og medfølelse. Det mannen din trenger i deg er en partner, en som ser hvor flott han er, hvor gode verdier han har, en han føler han kan regne med. Ikke døm ham. Vi gjør alle feil. Og uansett hvordan du vrir og vender på det, så er ikke dette barnet en feil. Barnet er den største skatten han har i livet

[AnonymBruker]

Jeg har selv en sønn så er ikke noe problem at han har barn fra før. Jeg ønsker meg ikke flere barn, så er godt at han også har et barn.

Jeg vet at alle ikke er perfekte, heller ikke jeg. Men dette er rett og slett veldig vanskelig for meg. For det viser en enormt dårlig dømmekraft. Han er en fantastisk pappa og sønnen er så klart heldig som har han. Men sønnen må jo leve hele livet i en vanskelig situasjon, fordi foreldrene hans viste dårlig dømmekraft.

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28

[Catgirl]

Kanskje han er en altfor snill person. Når man er ung tror man at man kan endre en annen eller hjelpe den til å bli en bedre person og få livet på stell, så innser man etterhvert at det ikke er så lett å endre et annet menneske. Også i forelskelsens rus kan man se forbi mange problemer som ligger på underflaten. Kanskje hun hadde noen gode perioder da de ble sammen? Ikke alltid lett å avdekke rusmisbruk til å begynn med.

[AnonymBruker]

Kanskje han er en altfor snill person. Når man er ung tror man at man kan endre en annen eller hjelpe den til å bli en bedre person og få livet på stell, så innser man etterhvert at det ikke er så lett å endre et annet menneske. Også i forelskelsens rus kan man se forbi mange problemer som ligger på underflaten. Kanskje hun hadde noen gode perioder da de ble sammen? Ikke alltid lett å avdekke rusmisbruk til å begynn med.

Jeg kunne kanskje trodd dette, hvis det ikke var for at han visste hun hadde en datter hun allerede hadde mistet omsorgen for. Som allerede var ødelagt av morens rusmisbruk. Uansett hvor ung jeg hadde vært, så hadde jeg ikke vært så godtroende at jeg hadde trodd livet ble så mye bedre med nr 2. Og når han så at hun ruset seg til og med sammen med barnet. Hvorfor dro han ikke da? Viser jo at han satt hensynet til henne før den lille gutten? Uff masse vonde tanker her kjenner jeg :-(

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28

[Havbris]

Jeg har selv en sønn så er ikke noe problem at han har barn fra før. Jeg ønsker meg ikke flere barn, så er godt at han også har et barn.

Jeg vet at alle ikke er perfekte, heller ikke jeg. Men dette er rett og slett veldig vanskelig for meg. For det viser en enormt dårlig dømmekraft. Han er en fantastisk pappa og sønnen er så klart heldig som har han. Men sønnen må jo leve hele livet i en vanskelig situasjon, fordi foreldrene hans viste dårlig dømmekraft.

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28

Du mener at sønnen er heldig som har faren sin, men mener at han samtidig må leve i en vanskelig situasjon fordi hans foreldre har hatt dårlig dømmekraft. Jeg skjønner ærlig talt ikke hva du mener. Er det dømmekraften til kjæresten din du er bekymret over, eller er det dine tanler om å få barn med mannen som du er mest bekymret over?

[up!]

Jeg synes du skal snakke med kjæresten din. Nå går tankene dine rundt i ring og det er ikke konstruktivt.

[AnonymBruker]

Du mener at sønnen er heldig som har faren sin, men mener at han samtidig må leve i en vanskelig situasjon fordi hans foreldre har hatt dårlig dømmekraft. Jeg skjønner ærlig talt ikke hva du mener. Er det dømmekraften til kjæresten din du er bekymret over, eller er det dine tanler om å få barn med mannen som du er mest bekymret over?

Som sagt ønsker jeg ikke flere barn. Jeg vil så gjerne prøve å forstå hva som har skjedd, hvordan han kunne ta de valgene han gjorde. Jeg tenker at det sier litt om han som menneske. Han lar sønnen være hos moren i gode perioder, helt til hun blir sendt på avrusning igjen. Sønnen hans sliter en del fordi han i lange perioder må være uten mamma og fordi hun ofte er syk som han sier.

Så jeg vil vel egentlig bare forstå, men vanskelig når han ikke vil snakke om det. Og vil han vise dårlig dømmekraft når det gjelder andre ting i livet også? Hva når vi flytter sammen, skal denne dama få komme hjem til oss? Være sammen med sønnen min? Vil ikke ha henne inn i livet vårt egentlig.

Uff vet jeg sikkert høres veldig dømmende ut, men dette plager meg virkelig veldig.

Anonym poster: 34ab708daa02206df47049479ca2fd28