Tre skoleår som ender mislykket

[AnonymBruker]

Hvis man har gått tre år på høyskole, har en eneste innlevering igjen som har vært fryktelig krevende. Du gjør ditt aller siste forsøk, og mislykkes! Noe som gjør at du må ta 800 timer om igjen, mister 35 studiepoeng, ikke får vitnemålet og dermed ikke jobben du holder på å få. Hva hadde motivet ditt vært for å fortsette livet da?

Anonym poster: 2d02cf9d1a733f292be351f0d95a1b21

[Gjest Gjest]

Hva er det som gjør at du ikke får den siste oppgaven bestått? Hva er det som gjør at en jobb ryker grunnet en oppgave? Fortell litt mer.

[AnonymBruker]

Jøss. veldig melodramatisk, da! "Motivasjon til å fortsette livet"? Etter at det verste sjokket hadde lagt seg, så hadde jeg brettet opp ermene og begynt på nytt. En liten forsinkelse på maks et år er da ingenting i den store sammenhengen.

Anonym poster: e0f6632ee72a8e6f08123da411b72b0a

[Teriyaki]

Motivet for å fortsette livet? Det hadde vært alt det andre som ikke har med jobb å gjøre! Jeg håper jeg tolker deg feil, men livet er mye mer enn drømmejobben! Det er kjipt akkurat nå, men kom deg på hesten igjen og gjør de 800 timene, lever inn ny oppgave og se etter drømmejobben igjen da. I mellomtiden så får du kose deg med venner, familie og andre hobbyer, også ordner det seg til slutt skal du se!

[Gjest Maria]

Hei, ikke vær så steng mot deg selv, skjønner dte er utrolog kipt, men i det store bildet betyr det ikke så mye, dette klarer du. Tenk på hvor langt du har kommet, et fag er da ikke så mye spesielt siden du allerde har jobbet med det og har et godt utgangspunkt.

Jeg opplevde det samme ifjor med en obligatorisk oppgave jeg ikke fikk godkjent tross mye hard jobbing, men søkte meg inn på master selvom jeg manglet et fag, nå tar jeg første året master og faget jeg manglet, fungerer supert Det ordner seg nok for deg også skal du se!

[Gjest Gjest]

Jeg synest du skal fokusere på å fullføre og ta tingene i rett rekkefølge.

vis du ender ikke bestått:kansje du bør vurdere om den uttannelsen du holder på med er interessant nok,om du har nok lyst til dette eller om du rettogslett skal endre retning. Du må ta deg en pause og se deg rundt. anbefaler deg uansett til å søke opp en you tube video :no arms,no leggs,but still happy. Alle kan det dei ønsker om dei har vilje nok!

[Ananas.]

Motivasjonen hadde vært at 800 timer ikke er en stor del av livet mitt, uansett hvor kjipt det er akkurat mens de 800 timene pågår. Alle andre faktorer i livet mitt som ikke handler om studier, er også motivasjon. Å ikke stå på sånne ting er jo selvfølgelig noe som gir en real knekk, og det må være lov å bruke noen dager på å være frustrert, irritert og lei seg, men så begynner man på nytt, gjør unna de 800 timene, søker en annen jobb og lever livet sånn som man hadde tenkt. Livet du så for deg er ikke avlyst, bare satt litt på vent.

[Gjest Awa]

Hvis man har gått tre år på høyskole, har en eneste innlevering igjen som har vært fryktelig krevende. Du gjør ditt aller siste forsøk, og mislykkes! Noe som gjør at du må ta 800 timer om igjen, mister 35 studiepoeng, ikke får vitnemålet og dermed ikke jobben du holder på å få. Hva hadde motivet ditt vært for å fortsette livet da?

Anonym poster: 2d02cf9d1a733f292be351f0d95a1b21

Motivasjonen hadde vært å tenke på at jeg kunne få en tilsvarende jobb så snart jeg bestod de siste 800 timene. All forståelse for at dette er kjedelig, TS, men å legge seg ned og gi opp livet er det dummeste du kan gjøre.

Husk også at når du får drømmejobben, betyr ikke det at du aldri vil oppleve kjipe ting igjen. Arbeidslivet er hardt (på sin måte), og du vil alltids (forhåpentligvis sjeldent) ende opp i en situasjon som gjør at du tenker at mye av det du har gjort er bortkastet.

Som andre sier: fokuser heller på det som er positivt i stedet. Okei, så må du ta noen timer ekstra, men har du mulighet til å bedre situasjonen? Starte med en ny hobby, søke på deltidsjobber, eller kanskje ta et ekstra fag som du synes er interessant (og få motivasjon av å se fremgang i det), og som igjen kan gjøre at du stiller sterkere når du neste gang skal søke jobb?

[AnonymBruker]

Vil bare takk for veldig gode svar fra alle sammen! Jeg har lest hvert ord, tatt til meg det dere har sagt, sett filmsnutten som ble foreslått x antall ganger, - veldig motiverende! Har vært veldig i kjelleren noen dager, sett kanten på stupet, men ser så vidt lyset i tunnelen igjen. Tusen takk alle sammen!

Anonym poster: a185d84e25902d2de7c7a415974dd297

[AnonymBruker]

Kan fortelle deg at jeg sitter her og skal ta en eksamen jeg har strøket på 3 ganger! Synes ikke det er så kult jeg heller, men man kan da ikke gi opp. Det løser i hvert fall ingenting.

Anonym poster: 8cad61a9cf464337f9362cd7bc5e2190

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon. Har meldt meg på studiet igjen etter påbudt ventetid på noen år. Min motivasjon er at jeg ikke kan få fast jobb i drømmeyrket mitt dersom jeg ikke har absolutt alle eksamener i boks. Slik status er nå kan jeg maks få vikarjobb, og det er kamp nok for å få det.

Anonym poster: 8cc70a28300ef80ae88de626f2824daf

[ViljaH]

Jeg tenker på folk som har det adskillig verre enn deg, som likevel finner motivasjon til å leve. Mødre som må sende barna sine ut på søppelberget for å finne mat, f.eks. De hadde nok syntes at 800 timer på skole er peanuts. Se deg i speilet, si høyt alt du har å være takknemlig for i livet, på med ranselen, og sett igang!

[AnonymBruker]

Æsj, jeg har vært i din situasjon opptil flere ganger. Jeg er egentlig smart og veldig oppegående, men pga oppvekst, store konsentrasjonsproblemer, personlige ting jeg har slitt med, omgivelser osv, så har jeg aldri greid å fullføre utdannelse. Har prøvd 3 ganger, kom helt til siste året den siste gangen, før jeg gikk på en skikkelig smell. Tenkte egentlig at om jeg ikke fant ei løsning på ting da, så skulle jeg bare ta livet av meg. Ikke pga skolen egentlig, men det at jeg aldri klarer å ta tak i ting, at livet var helt håpløst, jeg har aldri funnet skikkelig glede i ting, null ordentlige venner, en familie som er fraværende osv osv.(legger til at jeg har hatt dype depresjoner og selvmordstanker i mange år)

Plutselig skjedde det noe i livet mitt, noe som ga meg ny giv til å leve videre likevel. Jeg fullførte ikke skolen etter det heller fordi jeg flyttet langt bort, men gjorde noe helt annet et helt år og litt etter det året endte jeg som både gift, huseier, etterhvert mamma til to... Jeg sliter fortsatt med at jeg aldri gjorde ferdig skolen, men nå har jeg heller søkt på et helt nytt studie(igjen, har prøvd meg på et annet de siste 2 årene også, mens jeg har vært hjemmemamma), og skal til høsten starte om igjen på fulltidsstudium. Heeelt fra bunnen av. Jeg gruer meg, har ikke lyst, men denne gangen SKAL jeg greie det. Jeg rett og slett bare HATER å måtte svare "jeg har en nesten fullført XXXXXXX-utdannelse", men er nå hjemmeværende og skal snart studere blablabla" til folk når de spør hva jeg "gjør". Det ødelegger så mye for meg og tankene mine, så nå må jeg bare ta tak, selv om det blir drittøfft å pendle til/fra skole og hjemme, være mye alene med barna pga mann som jobber mye, ingen familie til å hjelpe om det kniper for å få hente barn i barnehagen/SFO...

Greier jeg det, så greier du det, TS! Det er èn opgave, en lusen "liten" oppgave, så ordner livet seg VIPS! Dette klarer du, dersom du vil!

Lykke til!

Anonym poster: 304a3130c48764027e34b67fcd542168