Har denne tanken streifet noe andre??

[Gjest Lizbet]

Klikk her

Jeg har egentlig bare tenkt over det i forbindelse med køkulturen her til lands. Og irritert meg over at man ikke kan komme av trikk/buss/bane før de som skal på går på.

For meg er det en selvfølge å si beklager når jeg dulter bort i noen el. Hvordan er det med andre?

[Arkana]

Ja, det har jeg tenkt på flere ganger, og irriterer meg over det på T-banen/bussen eller andre situasjoner hvor jeg opplever det. Jeg har bodd noen år i England, et land med langt flere innbyggere og befolkningstetthet enn Norge, og de er høflige og vet å oppføre seg blandt folk. Det er rett og slett skammelig hvordan vi oppfører oss her i Norge. "Takk" og "unnskyld" virker som fremmedord.

[Gjest Lea]

Nordmenn er ikke særlig tålmodige, tror jeg.

Vi er skikkelig egoistiske og står nesten og hyler "Jeg først"

Jeg irriterer meg over dette hver eneste morgen på vei til jobb. Har gjort det til en regel at jeg slipper frem minst EN bil som skal inn i køen fra en mindre vei. Vet selv hvor irriterende det er å stå slik og vente på en liten luke når ingen stopper/bremser ned.

Å kjøre buss i Oslo er en mindre artig opplevelse. Folk trenger seg frem og dytter deg nesten til side når de skal av eller på. De unge er på ingen måte verst. Det samme gjelder T-bane og trikk.

[Joplaya]

Pleier alltid si unnskyld eller noe i den duren jeg, som regel i alle fall.

Men der er mye fraser i utlandet, som er nettopp bare det: fraser.

Var i England, hvor alle er så høflige hele tiden. Ja, de er høflige og vennlige i ordene - øynene kan si noe helt annet, det stikk motsatte. Da kan de heller være tvers gjennom uhøflig istedetfor å pynte med pene ord som kun er ord uten betydning.

[Gjest Moonshadow]

Jeg sier også alltid unskyld eller sorry om jeg dulter bort i noen. Og om noen skubber borti meg å ikke sier noe blir jeg fort litt irriter og kan komme noe sånt som "ser deg litt for da" :oops:

[Litago]

Som jeg skulle ha skrevet innlegget selv!

Sistgang jeg var hjemme i Norge så bumpet jeg inn i en dame med barn på et kjøpesenter. Eller de bumpet inn i meg. Vet ikke helt hvem som bumpet først. Uansett..... jeg sa "unnskyld" og smilte uten å tenke meg om.

Ungen snudde seg mot moren og sa: "Så rar den damen var da! Hun sa unnskyld! Hvorfor det?"

[Gjest Embla s]

Sier alltid undskyld hvis jeg bumper borti noen. Syns egentlig alle som bumper borti meg også gjør det.

[MarianneE]

Norge er vel det landet med spissest albuer.

Forøvrig var det et innslag på 19.30 i går om "Dandy-livsstilen" hvor de snakka litt om dette med og være høflig også mot noen du ikke kjenner.

[Suzy]

Dette er kjent stoff ja... Har bodd i USA et år og ogsåa andre steder jeg har vært er det merkbart høfligere stemning enn her i gamlelandet...

Jeg har - på grunn av usa-oppholdet, tror jeg - blitt ganske flink til å si unnskyld, beklager og sånt. Syns det er så mye hyggeligere... :-)

[Gjest rabrabara]

Enig! Merker forskjellen godt når jeg er hjemme på ferie. Jeg bor I England og her er det vanlig høflighet å slippe folk av buss/tog før man går på. Det er også nesten litt komist å se busskøene. I rekke og rad bortover står man klart til ombordstigning. Man sier Unnskyld og Beklager derom man skumper borti noen og holder gjerne dørene opp for den som kommer etter. (Tror dette gjelder spesielt i Nord, hvor jeg bor.) Jeg jobber på et institutt for utdanning og her er det mange skandinaviske studenter. Man merker fort hvilke de er for forskjellene i høflighet er store. En gang vi var på pub hjemme i Norge var det, som vanlig, noen som brøytet seg frem så folk ble nærmest slengt veggimellom. Min samboer, som er engelsk, var sjokkert og sa at hadde det skjedd der han er ifra hadde noen tatt tak i vedkommende og spurt hva de drev på med. Pappa ble også overrasket da vi sto klemt sammen på et tog, på veg til Manchester, fullt av fotball supportere som så temmelig hardbarka ut. Da en av dem dultet borti ham og sa "Sorry, mate" måtte han bare smile. Men når det er sagt er det jo mye elendighet og i dette landet..

[Gjest GreenSky]

Ja... Jeg vet ikke, jeg. F.eks da jeg reiste rundt i Australia syntes jeg et ble slitsomt at alle skulle si unnskyld hele tiden. Bare noe såvidt kom borti meg fikk jeg høre unnskyld.

Her i Norge er mitt inntrykk i alle fall at hvis en dulter "litt" borti noen, så pleier en ikke å si unnskyld, men hvis en dulter "mye" borti noen så sier en det.

Og det synes jeg er greit. Faktisk så synes jeg det er en viss høflighet i det også. Omtrent som at hvis en dulter "litt" borti noen så er det ikke noe å bry seg om- holdning.

Men, nå bor jeg i Oslo da, har bodd her i 4 år, og jeg merker forskjell på Oslo og andre byer ellers. Synes folk er høfligere her.

[Gjest Jen.]

Var ikke klar over at det var så ille fatt med nordmenn, jeg. Jeg sier alltid unnskyld om jeg kommer bort i noen og takk om jeg f.eks får tilbake vekslepenger osv. Det er jeg vant med fra jeg var liten, og det lærer jeg ungene mine og. Høflighet koster så lite men det har så mye å si. Jeg synes stort sett folk sier unnskyld og slikt, har ikke reagert så mye på det. Kanskje fordi jeg sier det først, og så blir de litt vennligere innstilt? Men det jeg reagerer på er at folk ikke gidder å holde dører oppe for hverandre men slenger dem rett i tryne på de som kommer bak. DET gjør meg irritert!

[minniepus]

Jeg lærte meg å være høflig da jeg bodde i Australia et år, og er enig med artikkelen.

Nordmenn er uhøflige, og eier ikke køkultur!

I Disneyworld kan du stå godt over en time i kø, men ingen sniker eller dytter.

Her dytter og sniker alle, unger presser seg frem i køer, selv om det bare er 4-5 stykker.

[Arkana]

Men, nå bor jeg i Oslo da, har bodd her i 4 år, og jeg merker forskjell på Oslo og andre byer ellers. Synes folk er høfligere her.

Da har vi ganske ulik erfaring. Jeg er fra Nord-Norge, og har som deg bodd i Oslo i 4 år, men har aldri opplevd maken til uhøflige folk før jeg flyttet hit. Jeg er mye i Stavanger også fordi samboeren min er derfra og de er også tydelig høfligere enn Oslo-folk.

[blåveis]

Jeg synes også at påstanden om at folk er høfligere i Oslo enn andre steder er stikk i strid med min erfaring.

Selv gjorde jeg nettopp tilsvarende oppgaver ute blant folk på gata i Oslo og i Trondheim, og det var ikke tvil om at folk i gjennomsnitt var myyye hyggeligere i Trondheim..

[Gjest GreenSky]

[Arkana]

Men kanskje vi bare har gjort uheldiger erfaringer begge to?

Hehe, ja det må nok være noe sånt.

[Gjest Starya]

Jeg har hold meg i nord hele livet, og synes folk flest beklager om de skumper i noen. Gjør det i alle fall selv.

[Gjest Anonymous]

Sier alltid unnskyld hvis jeg dulter borti noen, og "unnskyld meg" hvis jeg skal forbi noen som står i veien for meg..

Ang.nordlendinger kontra oslofolk er det en ting jeg reagerer på når jeg besøker familie i nord-norge:De går ut av bussen foran, selv når andre venter på å få komme inn! Kjempeirriterende!

[VesleBråka]

Dette var det største tilpasningsproblemet mannen hadde da han flyttet hit. Han syntes det var forferdelig at folk var så uhøflige, det plaget ham virkelig. Mødre med barnevogner kjørte på ham, bestemødre stakk paraplyen i hodet på ham, når han holdt opp døra og slapp inn en så var det 20 som presset seg forbi og han sto der som en annen butler. Dytting og pushing og meg først meg først konstant. Han ble faktisk så lei etterhvert at jeg foreslo at han ikke skulle flytte seg på fortauet men heller breie seg med albuene utover innimellom bare for å ta igjen.. Det hender han gjør det fortsatt, uhøfligheten går ham virkelig på nervene og blir sur og forbanna. Han er veldig obs på folk som sniker i kø osv også. En kompis som var på besøk skulle ta båt, og ut mot kaia var det ikke noe rekkverk. Han sto pent og ventet på tur, de andre pushet sånn de holdt på å dytte ham på sjøen!

Var ute med noen australiere her i trondheim på en ganske tettpakket bar, og de kom seg faktisk ikke bort til baren fordi det krevde heftig albuebruk. Ingen ventet på tur, alle brøytet seg frem. De sa at hvis folk oppførte seg slik der de kom fra, hadde de fått bank for lengst. Det sier min mann også, hvis noen hadde oppført seg "klassisk norsk" særlig lenge i USA, så hadde de fort fått bank. Det er ikke alle som finner seg i å motta sniking og pushing og albuer..

Jeg er selv flink til å holde dører og flytte meg så andre kommer frem og si unnskyld hvis jeg dulter borti noen og takk hvis noen holder døren for meg (de gjør meg jo en tjeneste, synes ikke det er overdreven høflighet). Men hvis noen er helt motsatt, kan jeg også slenge med leppa. Ble påkjørt bakfra av en barnevogn for en stund siden, moren så bare dumt på meg. Da ba jeg henne ganske skarpt om å se seg for.