Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Bor sammen med min kjæreste, jeg har 2 barn, han har 2 barn. Jeg har mine barn hele tiden foruten annenhver helg (sånn har det alltid vært). Han har sine annenhver uke, så vi har da annenhver helg sammen uten barn. Nå ønsker hans eks å endre slik at barna er hos oss 14 dager om gangen. Dvs at vi da har barn omtrent hele tiden, vi får 1 helg pr mnd uten barn. Mine barn vil da være her uten hans barn i helgene og omvendt. Jeg mener det er en dårlig løsning for oss alle. Først fordi vi som "ny" familie blir splittet i helgene, barna får ikke være sammen og så at vi ikke får noe særlig tid uten barn. Jeg tror det er viktig for at vårt forhold skal fungere. Hans eks er sammen med en mann med voksne barn, så hun vil da bli alene i 14 dager + 2 helger på rad (altså alene uten unger). Hun bryr seg lite om min situasjon, som da har barn omtrent hele tiden. Mine annenhver helger har vært hellige for meg hele tiden, det er den tiden jeg har kunnet "puste" ut. Nå blir jeg da sittende her med unger alle helger hele mnd foruten 1. Noen råd???

Anonym poster: e0283695537e98fb2f46fde2367a20e4

[Gjest Cwtch]

Har ikke så mye råd å komme med, men reagerer litt på at det skal være så grusomt å ha unger hjemme "så mye". Ungefri hver fjerde helg er vel luksus i en familie med fire unger??

[pompel]

Vet ikke hvordan din situasjon med unger er, men jeg har vært alene med mine 2 i 5 år. Faren dems har dem kun annenhver helg. Det går i ett med full jobb (jeg reiser mye), kjøring til fotball, håndball, dansing, foreldremøter etc etc. Er man en "normal" familie så gjør man ikke alt dette alene da er man 2. Derfor er mine helger "hellige" for meg, jeg får da pustet ut. Om man ikke har det på samme måte selv så er det kanskje ikke så lett å se det.

[Silfen]

Hun må ha andres barn hjemme så mye, det er jo forskjellen her. Skjønner godt at hun ønsker alenetid med kjæresten mer enn 2 dager pr måned og det er det rimelig å forvente. Spesielt når normalen ved 50-50 er annenhver uke.

[AnonymBruker]

Hva med de som bor sammen og har ungene HELE tiden, er det synd på dem da? De som aldri får "puste" ut? Synes ikke hun er den "fæle" her, heller du som bør tenke deg bedre om

Anonym poster: 4d40fb91b6167055e45f4c87f64ab053

[Gjest Cwtch]

Hun må ha andres barn hjemme så mye, det er jo forskjellen her. Skjønner godt at hun ønsker alenetid med kjæresten mer enn 2 dager pr måned og det er det rimelig å forvente. Spesielt når normalen ved 50-50 er annenhver uke.

Jeg har 4 "ekstraunger", og ser fremdeles ikke problemet hennes....

[AnonymBruker]

Her må mannen til Ts sette foten ned. Eksen kan ikke bare forlange å endre samværsavtalen.

Skjønner godt at Ts setter pris på å ha annenhver helg uten barn, iallefall når det ikke er egne barn.

(har selv barn, og de er hjemme hele tiden, men likevel så kan jeg sette meg inn i Ts sin situasjon)

Anonym poster: a12f471fd8685605c018deff96dcc6d3

[AnonymBruker]

Hva med de som bor sammen og har ungene HELE tiden, er det synd på dem da? De som aldri får "puste" ut? Synes ikke hun er den "fæle" her, heller du som bør tenke deg bedre om

Anonym poster: 4d40fb91b6167055e45f4c87f64ab053

Du kan ikke sammenligne de som bor sammen og bare har fellesbarn med de som er skilte og har samværsavtaler.

Anonym poster: a12f471fd8685605c018deff96dcc6d3

[Vulcan]

Ikke direkte råd, men mannen din må vel gå med på den nye planen? Hans eks kan vel ikke bare bestemme det uten videre? Så da må du sørge for at mannen din tar mer hensyn til deg enn eksen. Går ut ifra at du har forklart dette til ham, men hvis han ikke forstår eller ikke bryr seg, er det vel ikke så mye du kan gjøre?

[Silfen]

Jeg har 4 "ekstraunger", og ser fremdeles ikke problemet hennes....

Da er du særdeles sneversynt, vil jeg påstå.

[L'amie]

Meg, meg, meg, det er det som teller. Det er iallefall inntrykket mitt (av TS sitt førsteinnlegg). Den dagen vi fikk toukers-ordning hjemme, var jeg (skilsmissebarn) sjeleglad. Istedet for å leve i kofferten, så kunne jeg faktisk begynne å legge klærne mine i skapet, fordi jeg var lenge nok hos en forelder til at det var et poeng. Det blir en helt annen ro over situasjonen. Jeg klarte aldri å slappe ordentlig av da vi flyttet hver uke.

Barnefri er ingen menneskerett. Tenk litt på hva barna hans trenger. Om ikke du gjør det, så håper jeg virkelig mannen din gjør det.

Endret 4. april 2013 av L'amie

[Gjest Cwtch]

Meg, meg, meg, det er det som teller. Det er iallefall inntrykket mitt (av TS sitt førsteinnlegg).

*snip*

Barnefri er ingen menneskerett. Tenk litt på hva barna hans trenger. Om ikke du gjør det, så håper jeg virkelig mannen din gjør det.

Hjertens enig

[AnonymBruker]

Uansett hva alle andre her mener om "barnefri" (virker som det er en slags misunnelse av et merkelig slag) så er dette noe dere alle må bli enige om. Hans eks kan ikke endre en avtale på egen hånd. Jeg foreslår en felles samtale på Familievernkontoret dersom noe skal endres. Kanskje dere kan finne en minnelig løsning, med litt fleksibilitet i alle ender kan muligens alle bli fornøyd.

Anonym poster: a8e9bc84cb94103795596d1de07b9570

[Lunete]

Vanskelig situasjon. Syns det høres sprøtt ut med en løsning hvor barna skal bo 14 dager av gangen i hvert hjem. Det blir jo veldig lenge vekk fra den ene foreldren.

Når det kommer til at du syns det er uaktuelt fordi du da får mindre barnefri kjenner jeg at jeg ikke har like mye sympati. Om dere ikke hadde hatt brutte familier og kun felles barn hadde dere ikke hatt disse faste fri periodene i det hele tatt. Skulle du liksom ikke orket det da? Jeg har barn selv så forstår at man blir sliten til tider. Men sånn er det jo å ha barn.

[AnonymBruker]

Meg, meg, meg, det er det som teller. Det er iallefall inntrykket mitt (av TS sitt førsteinnlegg). Den dagen vi fikk toukers-ordning hjemme, var jeg (skilsmissebarn) sjeleglad. Istedet for å leve i kofferten, så kunne jeg faktisk begynne å legge klærne mine i skapet, fordi jeg var lenge nok hos en forelder til at det var et poeng. Det blir en helt annen ro over situasjonen. Jeg klarte aldri å slappe ordentlig av da vi flyttet hver uke.

Barnefri er ingen menneskerett. Tenk litt på hva barna hans trenger. Om ikke du gjør det, så håper jeg virkelig mannen din gjør det.

Utrolig dømmende. Høres ut som en merkelig 50/50 ordning dersom du hadde koffert med deg frem og tilbake, det som er vanlig er å ha alt man trenger begge steder. Vi vet ikke særlig mye om hva barna ønsker i denne saken, kun hva moren deres ønsker. Skal ting endres må man ha en dialog. Hvem hadde ikke blitt provosert over å ikke i det hele tatt bli inkludert i en diskusjon om noe som endrer såpass mye på egen livssituasjon?

Anonym poster: a8e9bc84cb94103795596d1de07b9570

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsker hun å endre ordningen? Er det med tanke på barna? Hva sier barna om dette?

Vil tro at dette kanskje gangner barna best? Da de kan få føle at de faktisk bor hos begge, istede for å muligens føle de er på besøk - når de hver uka må komme med kofferten sin. Dersom ungene ønsker en slik ordning syns jeg du skal legge dine egne behov til side. JA, jeg vet det ikke er dine barn. Men du valgte å bli sammen med en mann med barn, og valgte dermed barna hans også. Og da ville det vel vært naturlig å sette også deres behov fremfor dine egne?

Dere er to om barna, så jeg kan ikke skjønne at det skal være et så stort problem å ikke få "fri". Dersom dere trenger å være helt alene for å kunne være kjærester må dere kanskje se litt på hvordan dere kan være kjærester i en hektisk hverdag.

Anonym poster: e0d63dfb3159f67cdac40086b83b8c31

[AnonymBruker]

Folk bor sammen med 3-4 barn som er felles og har de 100% og TS forventer å ha barnefri annenhver helg og syns at det er fælt at samboeren hennes får barna "mer" på besøk? (i praksis er det ikke mer, bare forskyving av uker, det blir ennå to uker i mnd) Jo jeg syns at det kan sammenlignes med de som bor sammen med felles barn. For er man sammen med noen som har barn fra før av så velger man å være stemor/far, man kan ikke forvente å ha minimalt med den andre sine barn å gjøre, da har man feil innstilling syns jeg og burde ikke være stemor/far.

Klart det vil bli en forandring å gå over til 14 dager men hvis det faktisk gjør ting bedre for barna og samboer (du har ikke sagt hva han ønsker) så syns jeg at du må gå med på det, så lenge samboer går med på det. Forandringen blir ikke kjempe stor da dere allerede nå har barna hans to uker i mnd. At dere da får en barnefri helg i måneden er jo supert, i forhold til de som har 1-2 ganger i halvåret.

Jeg har ikke barn selv så er ikke sjalu på din barnefrihet, men skjønner ikke at du ikke ser at det ikke er alle som har det sånn. Du er tydeligvis sjalu på din manns eks TS! Siden hun får mer barnefri, det er da ikke hennes feil at hennes samboer har voksne barn.

Anonym poster: 958827dd6629747439be600f637e7eb5

[L'amie]

Utrolig dømmende. Høres ut som en merkelig 50/50 ordning dersom du hadde koffert med deg frem og tilbake, det som er vanlig er å ha alt man trenger begge steder. Vi vet ikke særlig mye om hva barna ønsker i denne saken, kun hva moren deres ønsker. Skal ting endres må man ha en dialog. Hvem hadde ikke blitt provosert over å ikke i det hele tatt bli inkludert i en diskusjon om noe som endrer såpass mye på egen livssituasjon?

Anonym poster: a8e9bc84cb94103795596d1de07b9570

Mulig jeg er merket av en mor som tok valg utifra hva som passet henne best, og ikke hva som passet oss ungene best Det jeg uansett ville få frem var at det er mer ro over å kunne være lengre tid hos en forelder. TS skriver ingenting om hvor gamle ungene til mannen hennes er, så hvorvidt akkurat dette med koffert er relevant vites ikke. Uansett koffert eller ei, så er det opprivende å flytte frem og tilbake sånn. Jeg skjønner jo at TS vil ha et ord med i saken, men jeg syns hun fokuserer litt vel mye på helger med barnefri.

Mulig jeg er litt sneversynt, men som skilsmissebarn får man virkelig føle på kroppen hvilke valg foreldrene tar. Syns ikke helger med barnefri skal være det avgjørende.

Endret 4. april 2013 av L'amie

[AnonymBruker]

Mamma og pappa hadde ikke barnefri så ofte som en helg i mnden når vi vokste opp

Dere bor sammen, du er ikke helt alene (DA hadde det garantert vært et helt helt annet behov for å få puste ut). Han er far til de ungene, han har dermed halve ansvaret for de - ikke syt av at de derfor bor hos han halve tiden.

Anonym poster: d52bfe0507f9e0afb691cbc37c99d309

[pompel]

Takk for mange tilbakemeldinger. Det er ikke det at jeg MÅ ha annenhver helg fri her. Jeg bodde 5 år alene med mine barn og da er de helgene utrolig gode å ha. Vet ikke hvor mange av dere som har kommentert her som har vært alene med 2 barn kjøring hit og dit, oppfølging av skole, lekser osv osv i tillegg til at jeg jobber 100 % og reiser mye med jobben.Er man gift/samboer og har felles barn så er man 2 om alt dette, man deler på kjøring osv. I vår situasjon nå som samboer så har jeg fremdeles alt "ansvar" for mine egne barn, dvs jeg kjører fremdeles like mye som før. Han har sine barn. Fram til nå har de vært her annenhver uke og han har da sin tørn med kjøring etc da. I tillegg til at vi "mister" en barnefri helg annenhver uke så splittes jo også vår nye familie opp. De 2 minste (min minste og hans minste) har et utrolig godt forhold og er masse sammen. Ved denne nye ordningen vil de også nå miste sine "felles" helger sammen. Takker igjen for mange svar, er ikke lett å se om jeg tenker feil eller hva, så fint med ulike svar. Må bare også si at jeg absolutt ikke har noe imot barna hans, jeg visste det godt da vi ble sammen at han hadde 2 barn. Endringer må man regne med, men at de kommer fra eksen og ikke barna er vel også kanskje det jeg reagerer på.