Gjest EryMax Skrevet 3. april 2013 #1 Skrevet 3. april 2013 I gamle dager hadde kolonialen et hjørne, der befolkningen møttes for å prate om dagens hendelser og andre ting. Min farmor jobbet lenge i kolonialen til Ingebrigtsen. Å nå jobber jeg også i kolonialen, tiden med der kjøpmannen kjente alle kundene er forbi men er man service instilt kan man få kunder. Smil er et av de viktigste hjelpemiddlene vi mennesker har. Smiler du når du hjelper en kunde, vil kunden tenke her har de ansatte som liker jobben sin. Her i skravlehjørnet kan vi prate og fjase om alt vi vil. Å trenger noen hjelp, så skal jeg prøve så godt jeg kan.
Gjest Animula Skrevet 3. april 2013 #2 Skrevet 3. april 2013 Gratulerer! For en fin åpning på kolonialen din Gamledagers kolonialer var koselige.
FruN Skrevet 3. april 2013 #3 Skrevet 3. april 2013 Helt enig med Farnesina! Gratulerer med ny dagbok!
FruN Skrevet 3. april 2013 #8 Skrevet 3. april 2013 Jeg har funnet et perfekt lokale for kolonialforretningen din! 3
Gjest EryMax Skrevet 3. april 2013 #9 Skrevet 3. april 2013 Kanskje de har skrevet feil, å så blir jeg skyldig så mye
FruN Skrevet 3. april 2013 #10 Skrevet 3. april 2013 Tror ikke det Da ville jeg ihvertfall ha snakket med Skatteetaten!
Gjest EryMax Skrevet 3. april 2013 #11 Skrevet 3. april 2013 Skal få mamma til å se på den først. Flytter den over på minnepenn eller tar med meg bankbrikken.
Aldrisur Skrevet 3. april 2013 #14 Skrevet 3. april 2013 Gratulere medny og spennende kolonialforretning Ery! Her har du en hel vegg med hektogodteri til å ha i butikken din. Du kan jo spandere litt på søstera di, så kanskje hun blir blid igjen? 1
FruN Skrevet 3. april 2013 #15 Skrevet 3. april 2013 Finnes det kandis her? Jeg mener alle gammeldagse kolonialforretninger med respekt for seg selv har kandis Namnamnamnamnam!!
Gjest EryMax Skrevet 3. april 2013 #16 Skrevet 3. april 2013 Finnes det kandis her? Jeg mener alle gammeldagse kolonialforretninger med respekt for seg selv har kandis Namnamnamnamnam!! Vet du noe vi har kandis, Å det har ICAen min også 1
Gjest EryMax Skrevet 3. april 2013 #18 Skrevet 3. april 2013 Alle rundt meg sier jeg må få meg en kjæreste, men de vet ikke hvorfor jeg ikke vil ha. Hvorfor menn skremmer meg sånn. De vet ingenting om hvordan det var når jeg var 15-16 år å på tur hjem en sommerkveld.
Gjest EryMax Skrevet 3. april 2013 #20 Skrevet 3. april 2013 Jeg er ikke en gang sikker på om jeg vil skrive det. Jeg ble dratt inn i et busskur å forsøkt voldtatt av en mørkhudet mann. Jeg turte aldri å si noe til så mange, å de jeg sa noe til bare bagateliserte det. For meg det å bli dratt i et busskur og befølt og kysset på, var en veldig veldig skremmende opplevelse. Jeg kom meg unna, å gjemte meg hos mamma. Turte ikke å ha lampene på, så jeg tente et eneste telys på rommet mitt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå