Aleneforørger eller ikke?

[mariann]

støtter ikke opp om å bryte lover men det tror jeg ikke bobbla gjør heller...

høres ikke ut som om de har flyttet fra hverandre for å snylte trygd.høres mer ut som om de ikke har flyttet sammen enda

kanskje det ikke er bare bare å flytte sammen for dem enda...kanskje forholdet er forholdsvis nytt det kan vere utrolig mange grunner til at folk velger å bo hver for seg og vi kan jo ikke dømme folk i hytt og gever fordi!!!! :o

[VesleBråka]

Det er ikke snakk om å dømme folk i hytt og gevær. Men når de bor hver for seg, blir gravide, og så ikke selv har råd til to husholdninger med ny baby - så innebærer det for de fleste at man flytter sammen og sammen tar hånd om hva de har stelt istand. Ikke roper på staten om å forsørge dem så de skal slippe å flytte på ræva.

[Gjest agurk]

Litt uttenfor tema, men er et ikke litt rart at dersom du flytter i lag med barnefar mister du alle pengene på dagen men flytter du sammen med en annen mann beholder du stønaden i ett år! kankje det hadde vært lettere får par og flytte sammen vis de i en overgang fikk litt støtte. Slik det er i dag lønner det seg jo å få barn med en mann og flytte sammen med en annen.

[Laina]

Det er ikke sikkert disse kommende foreldrene har bodd sammen noen gang. Dersom far er i militæret får mor overgangsstønad. Dersom far er i fengsel, får mor overgangsstønad. Det er ingen her som vet grunnen til at disse kommende foreldrene ikke bor sammen. Det kan være en meget god grunn for dette. Trygdesvindel er det ikke. Er man enslig forsørger, forsørger man barnet sitt selv, men kan faktisk være kjæreste med den andre forelderen. Men som en annen sa: En tannbørste kan være nok til at trygdekontoret ikke godtar den forklaringen. (Kom plutselig til å tenke på at jeg har 3 tannbørster som er mine :o )

Men en annen opplysning: Dersom du er enslig forsørger, må far betale bidrag. Dersom du mottar overgangsstønad, kan man ikke inngå avtale selv, den må gå gjennom trygdekontoret. Trygdekontoret kan beholde 70% av barnebidraget som blir betalt. Altså: Har samværsforelder god inntekt og bostedsforelder får overgangsstønad, betaler i relatiteten samværsforelder mye av livsoppholdet til bostedsforelder. (Og det er egentlig ganske greit, syns jeg. En fin måte å unngå trygdesvindel på...)

[Laina]

Det er ikke sikkert disse kommende foreldrene har bodd sammen noen gang. Dersom far er i militæret får mor overgangsstønad. Dersom far er i fengsel, får mor overgangsstønad. Det er ingen her som vet grunnen til at disse kommende foreldrene ikke bor sammen. Det kan være en meget god grunn for dette. Trygdesvindel er det ikke. Er man enslig forsørger, forsørger man barnet sitt selv, men kan faktisk være kjæreste med den andre forelderen. Men som en annen sa: En tannbørste kan være nok til at trygdekontoret ikke godtar den forklaringen. (Kom plutselig til å tenke på at jeg har 3 tannbørster som er mine :o )

Men en annen opplysning: Dersom du er enslig forsørger, må far betale bidrag. Dersom du mottar overgangsstønad, kan man ikke inngå avtale selv, den må gå gjennom trygdekontoret. Trygdekontoret kan beholde 70% av barnebidraget som blir betalt. Altså: Har samværsforelder god inntekt og bostedsforelder får overgangsstønad, betaler i relatiteten samværsforelder mye av livsoppholdet til bostedsforelder. (Og det er egentlig ganske greit, syns jeg. En fin måte å unngå trygdesvindel på...)

[VesleBråka]

Men en annen opplysning: Dersom du er enslig forsørger, må far betale bidrag. Dersom du mottar overgangsstønad, kan man ikke inngå avtale selv, den må gå gjennom trygdekontoret. Trygdekontoret kan beholde 70% av barnebidraget som blir betalt. Altså: Har samværsforelder god inntekt og bostedsforelder får overgangsstønad, betaler i relatiteten samværsforelder mye av livsoppholdet til bostedsforelder. (Og det er egentlig ganske greit, syns jeg. En fin måte å unngå trygdesvindel på...)

Nå sa jo damen at faren er arbeidsledig og betaler 100 kr måneden i bidrag eller hva det var da.. Leste du ikke hovedinnlegget?

[Ann Forup]

Jeg læste hovede indlæget :-) men de har jo stadig ikke gjort noget galt, at der er huller i loven at den er død uretfærdig kan vi godt blive enig om, at det kunne betale sig for mig at gå fra Dan og være alene mor med to gutter er jo absurd, og da Dan og jeg har være i andet ægteskab før og har børn fra før som vi betaler bidrag til og nu start op på nyt da ligger vi i en grå zone hvor der ikke er nogen kære mor det er bare at ryste op med penge. Hele trygdeloven er helt på hoved, dette burde i hver tilfelde være en vuderings sag efter min mening.

Det med at betale % vis af indtægt bliver for mig totalt forkert, de børn som har rig far/mor trænger de mere end den som har minder indtægt niks alle børn trænger lige meget uanset herkomst.

[Naken]

Du må jo ha staten til å forsørge ditt barn pga. ekstrautgifter dere som par har fordi dere velger å bo i hver deres leilighet. Hvorfor kan dere ikke koste utgiftene på barnet deres selv? Det er da dere som har laget det. Velferdsordningene for alenemødre er laget så en mor som ikke er sammen med faren skal klare hverdagen. Ikke så par skal slippe å forsørge sitt eget barn.

Hva så om han er arbeidsledig, dere vil jo spare mye penger hvis dere har utgifter til en husholdning istedet for to. Da slipper staten å dekke ekstrautgiftene. Skjerp deg.

Du skriver "velge å bo i hver deres leilighet". Vet du hvorfor de velger det?

Jeg er faktisk i akkurat samme situasjon. Jeg er separert og bor i leilighet med datteren min. Pappa'n har overtatt huset. Altså har vi hver vår bolig.

Vi hadde vært sammen i 8 år da vi ble separert, de siste årene har vært ganske turbulente. (Lang historie, selvfølgelig). Det kom helt til det punktet at vi fant ut at vi måtte flytte fra hverandre.

Det var så mange problemer og så fastlåst at vi bare gikk og visnet henn begge to. Vi begynte å få problemer med å holde maska i hverdagen, og

vi ville ikke la dattera vår leve i denne atmosfæren. (Er selv skillsmissebarn og vet hvor vondt det kan være å se foreldre krangle til stadighet).

Vi går nå i familieterapi, (begynte med det tre mndr. etter vi flyttet fra hverandre, først da orket vi å begynne å jobbe med forholdet igjen).

Vi er glade i hverandre og ønsker å løse problemene våre og komme sammen igjen.

Du kan jo si at da er det vel bare å flytte sammen igjen, (og det er jo egentlig det vi ønsker), men så enkelt er det dessverre ikke.

Vi er usikre på om vi vil klare å jobbe oss gjennom alle våre problemer, selv om intensjonene er de beste. Det eneste vi vet er at det vil ta tid.

Vi har en datter å ta hensyn til, så det er ikke bare å flytte frem og tilbake, ettersom vinden snur. Hun har slått seg til ro der vi bor nå,

så skal vi flytte sammen igjen, skal det være en nøye gjennomtenkt handling, og vi skal være så sikre som det går ann å være, på at det vil fungere.

Det er som familieterapauten sier: vi må velge hverandre helt på ny.

At jeg og barnefaren er glade i hverandre og holder god kontakt, gjør jo ikke økonomien vår noe bedre. Jeg betaler mitt, han sitt, mens vi håper på at vi en dag kan få felles økonomi igjen. (Det er heller ikke snakk om at vi nærmest bor hos hverandre. Vi overnatter hos hverandre sånn 1-2 ganger i uka, og når han har "onsdagssamværet" pleier vi å spise middag og se barnetv sammen).

Hvorfor skulle jeg ikke da ha like mye rett til å motta støtte som andre alenemødre?

Å kalle sånt for snylting synes jeg er å skyte høyt over mål!

[Naken]

Dersom du mottar overgangsstønad, kan man ikke inngå avtale selv, den må gå gjennom trygdekontoret.

Hø? Jeg har overgangsstønad og har privat avtale med barnefaren. (Han betaler 2000 i mnd).

[VesleBråka]

Du skriver "velge å bo i hver deres leilighet". Vet du hvorfor de velger det?

Ærlig talt, Naken, dette handler ikke om deg. Klarer du ikke å se utenfor din egen livssituasjon? Det står jo i hovedinnlegget at de er kjærester som ikke har tatt steg over til samboerskap enda. Mannen har en datter fra før som han bor sammen med. Så ble de gravide. Da mener jeg at de burde ta steget over i samboerskap istedet for at staten må steppe inn.

[Ann Forup]

Nu blander jeg mig igen hvorfor skulle de entlig det, det kan jo være de ikke har mulighedden for at flytte sammen, eller vil vente indtil de er helt sikker på at det skal være de to, jeg er stadig af den mening at alle de typer sager skulle være indivduelt behanlet.

[Gjest Nicoline]

Jeg trodde ærlig talt ikke at det var lovlig å gå på overgangsstønad som enslig mor mens man fremdeles har et forhold til barnefaren.

Hvis du absolutt ikke vil bo sammen med barnefaren så bør du ihvertfall få deg en jobb og forsørge barnet på egen hånd. Vanvittig så stor mangel på moral som utvises enkelte ganger.

[VesleBråka]

eller vil vente indtil de er helt sikker på at det skal være de to

Hvis de ikke er helt sikre på at det blir de to, så burde de vente med barn. Barn er en mye større og mer seriøs forpliktelse enn å dele på gulvvasken. Jeg synes bare det er feil at de ikke skal ta konsekvensen av sine handlinger (lage barn = forsørge barn) og overlate det til staten. Helt fint å ville vente med å flytte sammen hvis de selv dekker utgiftene med det, selvfølgelig. Det er der poenget ligger.

[Gjest agurk]

Men hvorfor er det værre at hun som ikke bor i lag med barnefar får økonomisk hjelp, enn ei som er samboer med en annen?`De har tross alt hver sin husholdning. Og det må jo være bedre for alle parter at de to holder i lag og finner ut av det, enn at hun finner seg en annen mann og da får økonomisk hjelp.

[Atmi]

kan ikke skjønne hva folk blir så opptrekkt av....

bor man alene så bor man alene...da tar man seg av alt det økonomiske rundt hushold for seg og barnet alene....de har nok ikke flytta fra hverandre for å snylte trygd....

å ditte tullet med skattepengane til folk....syns det er dumt jeg....skatte må vi uansett om bobbla bor sammen med barnefaren eller ikke!!!

Det blir jo som å stikke hodet i sanden her. Norge har vanvittige utgifter på velferdsstaten, og disse utgiftene betales av våre skattepenger. Saken er at om ingen mennesker hadde snytt på velferdsmidler, det være seg dyre biler, nytt kjøleskap for tiende gang, late som man ikke bor sammen når man gjør. Da ville samfunnet blitt mer rettferdig, og dem som virkelig trengte hjelp ville fått det uten å bli mistenkeliggjort. Og ikke minst. Kanskje vi ville sluppet å betale en formue i veiavgift, alkoholavgifter og andre avgifter. Kanskje tilogmed skatten ville gått med.

For uansett hvordan du snur å vrenger på det handler det om å få inn nok penger til å dekke utgiftene ved velferdsstaten - blandt annet sørge for at du har penger til mat når du blir gammel. Det er en mulighet for at det vil bli vanskelig å fø deg når du er gammel, og grunnen til at dette kan bli vanskelig er faktisk mye at mange mennesker utnytter et system som ikke er ment for dem.

Atmi

[Naken]

Ærlig talt, Naken, dette handler ikke om deg. Klarer du ikke å se utenfor din egen livssituasjon? Det står jo i hovedinnlegget at de er kjærester som ikke har tatt steg over til samboerskap enda. Mannen har en datter fra før som han bor sammen med. Så ble de gravide. Da mener jeg at de burde ta steget over i samboerskap istedet for at staten må steppe inn.

Jeg vet godt at dette ikke handler om meg, veslebråka.

Og jo, jeg klarer utmerket godt å se utenfor min egen livssituasjon. (Selv om jeg bruker den som et eksempel, den er jo ganske lik bobbla's, betyr vel ikke det at jeg tror alt handler om meg?!)

Jeg brukte min situasjon som et eksempel på at det kan være gode grunner til at man ikke flytter sammen, men bare er kjærester. (I alle fall for en periode).

Hvis de faktisk har to husholdninger med separat økonomi, kan jeg ikke se at de snylter.

...når de bor hver for seg, blir gravide, og så ikke selv har råd til to husholdninger med ny baby - så innebærer det for de fleste at man flytter sammen og sammen tar hånd om hva de har stelt istand. Ikke roper på staten om å forsørge dem så de skal slippe å flytte på ræva.

Hvis de ikke er helt sikre på at det blir de to, så burde de vente med barn. Barn er en mye større og mer seriøs forpliktelse enn å dele på gulvvasken. Jeg synes bare det er feil at de ikke skal ta konsekvensen av sine handlinger (lage barn = forsørge barn) og overlate det til staten.

Ja det burde for de fleste innebære at de flytter sammen i en sånn situasjon, men for noen kan det faktisk være grunner til å vente.

Å være helt sikker på at det blir "oss to", kan aldri noen være, det kan skje så mangt i et forhold. Å tro noe annet er naivt!

Men det er klart,- man må jo føle seg så sikker man kan være, før man får barn.

Det du ikke tar hensyn til er at det kan ha oppstått problemer i forholdet

først etter at de ble gravide, (problemer kan oppstå for alle, i alle livssituasjoner, også når det virkelig ikke passer ), og da er det vel ikke så rart om de vil se ting ann før de flytter sammen, spesielt siden han har en 8 år gammel datter å ta hensyn til.

Det er som sagt ikke bare bare å flytte frem og tilbake når barn er involvert.

Ikke vet jeg om dette er grunnen til at bobbla og barnefaren ikke bor sammen enda, men jeg synes det er viktig å kunne se ann hver situasjon, og ikke bare dømme i vei i krasse ordelag!

[Pusekatt]

Men hvorfor er det værre at hun som ikke bor i lag med barnefar får økonomisk hjelp' date=' enn ei som er samboer med en annen?`De har tross alt hver sin husholdning. Og det må jo være bedre for alle parter at de to holder i lag og finner ut av det, enn at hun finner seg en annen mann og da får økonomisk hjelp.[/quote']

Dersom hun er samboer med en annen mann, er heller ikke disse pålagt å ha felles økonomi, og du kan ikke pålegge en annen mann å betale for/forsørge en manns barn.

[Ann Forup]

det er nu ikke helt rigtig, når du har været samboer i mere end 2 år går det som ægteskab, og jeg ved fra mig selv og min samboer at jeg har masse børnebidrags gæld til mine 3 jenter på island og når det gælder om at få ned sat gælden da bliver min samboers løn regnet med i det, så hvis han har høj løn da må han hjælpe mig med at betale, utrolig uretfærdig efter min mening men sådanne er loven.

[Gjest Gjest]

Dersom jeg og barnefar har hver vår leilighet, - men er kjærester, - får jeg samme rettigheter som en alenemor? Dvs, får jeg dobbelt barnetrygd, overgangsstønad osv? Er det best å holde kjeft om at vi fortsatt er kjærester? Jeg mener, dersom vi har hver vår leilighet, burde vi vel regnes som to husholdninger, siden vi har utgifter på hver vår leilighet?

←

Det er klart at du kan gjøre det. Dersom du syns det er greit å misbruke systemet for egen gevinst. Jeg for min del blir fly forbanna når jeg hører slik. Fordi at jeg betaler skjorta i skatt hver eneste måned og er skikklig irritert på folk som skal sno seg unna og karre til seg penger, mens andre nesten sulter. Så hva som svarer seg for deg er en ting, hva som er moralsk riktig er en annen ting,.

Til informasjon kan jeg også opplyse om at den senere tid har det vært innskjerping på den typen misbruk av systemet. Og dersom du blir merket, noe som faktisk er sannsynlig ettersom de er ekstra på utkikk etter slikt bedrageri, så vil du måtte sone noen timer straff. I tillegg vil du måtte betale tilbake alt du har fått som ikke var rettmessig ditt.

Du får veie for og imot - er det verdt en bedrageridom? Eller kanskje du heller vil sove godt om natten uten å "stjele" penger som faktisk ikke er rettmessig dine.

Du og typen din har nok penger til å forsørge barnet deres. Og når dere gjør slik, da går det utover de som faktisk ikke er sammen lenger og virkelig er alene om omsorgen. Slike som deg sørger for generaliseringer ala "alenemødre bare utnytter systemet" osv.

[Gjest Gjest]

Så lenge dere ikke bor sammen og du har den daglige omsorgen for barnet så har du rett på overgangstønad.

Men jeg ser det er mange som blir forbanna av slike situasjoner som dette.

Det er jo tross alt skattepengene deres det er snakk om her.

Da må jeg bare føye til at de skulle bare visst hva skattepengene går  til..... et lite hint; fete biler, hus, klær  you name it.. til folk som kommer til norge....

←

Virker ikke som du har veldig mye innsikt i asylsøkere og deres livsopphold, jeg vil anbefale deg å lese følgende rapport fra tidvise skrifter. Tidvise skrifter, Samfunn og helse nr 24. Minoriteters møte med sosialkontoret - delrapport 1 av Kjersti Ørvig.

Så kan vi snakkes mer om dyre biler osv etterpå