Enorm stor intimsone.

[Gjest January]

Jepp, som overskriften tilsier: jeg har enormt stor intimsone, og det har resultert i at jeg unngår situasjoner der jeg vet at min intimsone blir utfordret.

Når mine medstudenter skal ut på byen, alkohol kommer inn i bildet, og siden "alle" vet at alkoholen har det med å minske sperrer, folk mister hemninger og da er det samme gamle, vanlige regla: gi blaffen i at folk tydelig er ukomfortable med å plutselig få den ene fulle medstudenten (eller andre) etter den andre ramlende tett innpå en selv.

Når jeg er på jobben, priser jeg meg lykkelig for at resepsjonen jeg betjener, har en stor desk mellom meg og gjester, men så var det kollegene mine. Ikke alle respekterer mine grenser.

Det er jo bare å si i fra? Nei, niks, nope, nix og njet. Spesielt fordi den ene som har for vane å bare "brase" innpå meg, er sjefen min.

Og ja, jeg har sagt i fra (til noen), men blir møtt med lite forståelse fra de "verste". Jeg er visstnok prippen, jeg må bli litt mer hardhudet, fysisk kontakt er bare bra (og sunt) og blablabla.

Noen som har vært i samme situasjon, og som har noen erfaringer å dele videre? Evt. om det er andre som også har like stor intimsone som meg? (med størrelse med Stillehavet, der har du meg)....hadde vært fint å vite at jeg ikke er den eneste, slik jeg føler at jeg er når jeg er ute med mine medstudenter eller er på jobben med de veldig forståelsesfulle kollegene (og så var det sjefen da )....

Endret 30. mars 2013 av January

[AnonymBruker]

Hei, hei, hei, sjelevenn!

Foruten å gå rundt med et skilt hvor man ber om en meters avstand vet jeg dessverre ikke hva som kan gjøres. Personlig reagerer jeg med sinne og skyver folk dermed unna, men det bør da finnes bedre måter enn det.

Irriterende hvor lite forståelse det er for intimsoner - i teorien er alle kjempeforståelsesfulle og kommer med godord om hvordan alle trenger litt rom og tid for seg selv og bla bla bla, men når man kommer ut i praksis blir man ansett som en tulling om man ikke overdrev når man nevnte intimsoner...

(Cyber-)klem til deg, TS, så følger jeg med i tråden!

Anonym poster: 5d0cc1cb0e47f32e044eb4e0c7f4a45d

[Gjest January]

Hei, hei, hei, sjelevenn!

Foruten å gå rundt med et skilt hvor man ber om en meters avstand vet jeg dessverre ikke hva som kan gjøres. Personlig reagerer jeg med sinne og skyver folk dermed unna, men det bør da finnes bedre måter enn det.

Irriterende hvor lite forståelse det er for intimsoner - i teorien er alle kjempeforståelsesfulle og kommer med godord om hvordan alle trenger litt rom og tid for seg selv og bla bla bla, men når man kommer ut i praksis blir man ansett som en tulling om man ikke overdrev når man nevnte intimsoner...

(Cyber-)klem til deg, TS, så følger jeg med i tråden!

Anonym poster: 5d0cc1cb0e47f32e044eb4e0c7f4a45d

God kveld, sjelevenn!

Godt, godt. Det er fint å vite at jeg ikke er den eneste (som den ene medstudenten påstod når jeg prøvde å forklare ham ting & tang) i hele verden som føler det slik, og at jeg visstnok hadde "overdrevent behov for å ha folk på avstand"....

Jeg blir sjelden sint, jeg blir mer frustrert. Kanskje jeg skulle bli litt mer sint? Og jeg bruker mye tid og energi på å utvikle forskjellige måter (og teknikker) for å sørge for at folk ikke kommer så tett innpå meg, blant annet prøver jeg å bruke armene for å skape avstand, eller jeg trekker meg unna osv. Ikke alle tar hintet

Cyberklem er vel ufarlig, det, så du får en tilbake!

Endret 30. mars 2013 av January

[AnonymBruker]

Si hvordan vi skal lese dere da. Jeg er ingen klemmer selv og klemmer ikke i hytt og pine, men klarer ikke se hvem som hater nærhet. Fortell.

Anonym poster: 96c449a64ca97485c800dcc00a35468c

[Gjest January]

Si hvordan vi skal lese dere da. Jeg er ingen klemmer selv og klemmer ikke i hytt og pine, men klarer ikke se hvem som hater nærhet. Fortell.

Anonym poster: 96c449a64ca97485c800dcc00a35468c

Det er litt vanskelig å forklare, men jeg vil tro det er lett å se om et menneske blir ukomfortabel dersom en kommer vedkommende for nær, eller reagerer tydelig negativt på nærkontakt.

Kunsten er å lese mennesker, se om de kjører opp armen i den hensikt å skape avstand, flytter seg (på en distré måte) vekk fra andre, har armene foran brystkassen (jeg har ofte armene i kors foran brystkassen, et signal om at folk bør holde litt avstand), folk som legger opp til å ha en slags "kjølig" vesen o.l. og andre slike småting.

Det burde dog være lett å lese meg ettersom jeg har en noe kjølig vesen, men nei...

Kanskje jeg skal stille dette spm på et større underforum, da kanskje dukker det opp noen som evner å forklare dette bedre enn meg?

Endret 30. mars 2013 av January

[AnonymBruker]

Hvorfor denne store intimsonen, har du noen ideer om hvorfor det er så forferdelig å få folk tett innpå seg? Alle har naturligvis en viss intimsone, og jeg kjenner meg igjen i at det er ubehagelig når den utfordres, men hvis du har unormalt stor intimsone kan det være at du bør snakke en psykolog om det dersom det går på bekostning av normal adferd fra din side.

Anonym poster: d37c6216f791d36ec588a13dbac9a559

[AnonymBruker]

Jeg reagerer med tydelig misnøye om folk er for nært, gjerne ved grimaser, at jeg 'krymper' sammen og flytter meg bort. Litt om et pinnsvin som blir pirket borti med en pinne, hahaha. Det synes imidlertid mange er veldig morsomt, og enkelte har faktisk fulgt etter og trengt meg opp i et hjørne når jeg vek tilbake.

Jeg synes ikke det er vanskelig å merke på folk, iallfall, men jeg er nokså god til å lese mennesker også. Men synes at man jevnt over merker det raskt om atmosfæren brått blir ukomfortabel, så om man bare vier det litt oppmerksomhet og er var den andre personen, burde man ha nokså dårlige antenner om man fremdeles skal komme unna med 'men jeg merket det ikke'.

Anonym poster: 5d0cc1cb0e47f32e044eb4e0c7f4a45d

[AnonymBruker]

Høres stressende ut å omgås deg... Kanskje jobbe med å tåle normal kroppskontakt?

Anonym poster: 89fe35d3ce1e0677d5b068dfa9fd8bd5

[Gjest January]

Hvorfor denne store intimsonen, har du noen ideer om hvorfor det er så forferdelig å få folk tett innpå seg? Alle har naturligvis en viss intimsone, og jeg kjenner meg igjen i at det er ubehagelig når den utfordres, men hvis du har unormalt stor intimsone kan det være at du bør snakke en psykolog om det dersom det går på bekostning av normal adferd fra din side.

Anonym poster: d37c6216f791d36ec588a13dbac9a559

Nei, jeg forventer at folk respekterer mine grenser, og det er det. Hvorfor skal det være noe galt med meg om jeg har en stor intimsone?

[Gjest January]

Jeg reagerer med tydelig misnøye om folk er for nært, gjerne ved grimaser, at jeg 'krymper' sammen og flytter meg bort. Litt om et pinnsvin som blir pirket borti med en pinne, hahaha. Det synes imidlertid mange er veldig morsomt, og enkelte har faktisk fulgt etter og trengt meg opp i et hjørne når jeg vek tilbake.

Jeg synes ikke det er vanskelig å merke på folk, iallfall, men jeg er nokså god til å lese mennesker også. Men synes at man jevnt over merker det raskt om atmosfæren brått blir ukomfortabel, så om man bare vier det litt oppmerksomhet og er var den andre personen, burde man ha nokså dårlige antenner om man fremdeles skal komme unna med 'men jeg merket det ikke'.

Anonym poster: 5d0cc1cb0e47f32e044eb4e0c7f4a45d

Så teit å presse deg, når de ser at du er tydelig ukomfortabel. Barnslig, rett og slett.

Og jo da, jeg kjenner til unnskyldningen "jeg merket det ikke", det er nok av mennesker som skal prøve å utfordre andres grenser.

[Gjest January]

Høres stressende ut å omgås deg... Kanskje jobbe med å tåle normal kroppskontakt?

Anonym poster: 89fe35d3ce1e0677d5b068dfa9fd8bd5

Nei. Jeg takler "normal kroppskontakt", det jeg ikke takler, er mennesker som ikke respekterer ens grenser. Stor forskjell.

[AnonymBruker]

Nei, jeg forventer at folk respekterer mine grenser, og det er det. Hvorfor skal det være noe galt med meg om jeg har en stor intimsone?

Lurer på om det skyldes dårlig selvbilde, at du synes andre mennesker er ekle, om du har problemer med å slippe andre inn på deg også psykisk.. Den slags.

Problemet er at folk (med mindre du forteller dem hvor grensen går) stort sett forholder seg til det som er normalt og dermed naturlig for dem. Det er psykologisk visse avstander man anser som normale. Hvordan skal folk vite hva som er passe for deg om du skiller deg ut fra det de aller fleste anser som normalt?

Anonym poster: d37c6216f791d36ec588a13dbac9a559

[Gjest January]

Lurer på om det skyldes dårlig selvbilde, at du synes andre mennesker er ekle, om du har problemer med å slippe andre inn på deg også psykisk.. Den slags.

Problemet er at folk (med mindre du forteller dem hvor grensen går) stort sett forholder seg til det som er normalt og dermed naturlig for dem. Det er psykologisk visse avstander man anser som normale. Hvordan skal folk vite hva som er passe for deg om du skiller deg ut fra det de aller fleste anser som normalt?

Anonym poster: d37c6216f791d36ec588a13dbac9a559

Det har ingenting med hvilken personlighet jeg evt. måtte ha for hvordan jeg reagerer på en del av omgivelsene mine.

Det faktum at folk ikke, enda noen vet og er klar over det/ eller har en klar fornemmelse av, respekterer mine grenser/ at jeg har stor intimsone, som er problemet. Det blir feil å forsøke å skyve dette over på meg ved å peke på meg, når jeg ikke er problemet, og absolutt ikke hvordan jeg er/ hva slags selvbilde jeg har etc.

[AnonymBruker]

Det har ingenting med hvilken personlighet jeg evt. måtte ha for hvordan jeg reagerer på en del av omgivelsene mine.

Det faktum at folk ikke, enda noen vet og er klar over det/ eller har en klar fornemmelse av, respekterer mine grenser/ at jeg har stor intimsone, som er problemet. Det blir feil å forsøke å skyve dette over på meg ved å peke på meg, når jeg ikke er problemet, og absolutt ikke hvordan jeg er/ hva slags selvbilde jeg har etc.

Personligheten din har "ingenting" med hvordan du reagerer på omgivelsene? Eh, har det ikke omtrent alt å si? Du mener du er som du er og ikke kan endre det, men at ALLE andre er problemet? Makes perfectly sense to me! Poenget er at folk ikke regner med at folk er unormale. Akkurat som at du forventer at folk ikke har sosial angst. Går du i kassa på Rimi forventer du at kassereren sier hei og spør om du vil ha kvittering. Har personen sosial angst kan ikke personen se det som at du er problemet fordi du snakker til vedkommende. Ser du hva jeg mener? Folk forholder seg til det som er normalt, noe annet krever at du forteller dem det, men deres intimsone-atferd vil fortsatt være preget av hva de har forholdt seg til hele livet (vaner). Jeg tror det er enklere å forandre din egen atferd enn å gå rundt å fortelle hvordan alle andre skal opptre rundt din egen, sosialt avvikende preferanse.

Anonym poster: d37c6216f791d36ec588a13dbac9a559

[Frøken Smilla]

Hva vil "enormt stor intimsone" si, da? Hvor langt unna trenger du folk?

Selv har jeg ganske stor fysisk intimsone, i den forstand at jeg ikke har ønske om at "hvemsomhelst" skal klemme eller stryke på meg, og jeg er ikke overvettes begeistret for fulle kollektivtransportmidler eller "close talkers". Jeg takler dog å sitte ved siden av folk på bussen, jeg takler at kolleger står inntil/ved siden av meg når vi samarbeider om ting, og jeg kan fint gi en høflig klem til ukjente i situasjoner der det er naturlig. Allikevel har alder og erfaring lært meg, som flere over meg er inne på, at dette er _min_ utfordring, _mitt_ "problem". Jeg kan ikke forvente (og enda mindre kreve) at alle som reiser kollektivt med meg skal holde seg på så lang avstand som jeg helst skulle sett, eller at alle mine kolleger skal stå på en armlengdes avstand når vi skal jobbe sammen. Jeg kan ønske det, jeg kan trakte etter det, men jeg kan ikke kreve det, og har måttet lære meg å akseptere det å få folk tettere på meg enn ønskelig. Å lære seg å like det er en en helt annen sak. Det trenger man ikke.

[Guybrush]

Vurdert å få papirer på problemet? At du får en legeattest og kan vise denne til sjefen?

[AnonymBruker]

Vurdert å få papirer på problemet? At du får en legeattest og kan vise denne til sjefen?

Fordi det er en sykdom? Enig med Ts, jeg syns også folk kan bli flinkere til å se an folk. Selv har jeg samme greie, bare ikke en fullt så stor intimsone. Jeg har prøvd å hintet, kommunisert ikke-verbalt til folk, men enkelte fatter det bare ikke. Jeg mistenker at blant de få som ikke forstår at jeg ikke ønsker kroppskontakt, intim-snakk og felles fritidsaktiviteter med de, er AD/HD-diagnosiserte. Hva tenker du om det,TS?

Selv lukter jeg Ad/hd på laaaang avstand og regner meg selv som allergisk mot slike mennesker da jeg selv sannsynligvis er i motsatt ende av skalaen.

Anonym poster: 8d7c8ec3a62a1e27150ccd5d4e9afef2

[Guybrush]

Når man har mentale sperrer kan det diagnoseres ja. Av psykolog eksempelvis.

Mange bruker aktivt diverse unnskyldninger i arbeidssituasjoner for å få en enklere hverdag. Mange sljønner ikke alvoret før man har offisielle papirer på at det er et seriøst problem

[AnonymBruker]

Hehe, ser det er mange hobbypsykologer her inne. Overrasker meg ikke, det er nok av uvitende besserwissere her inne. Dem skal du bare ignorere ts.

Det er ikke noe unormalt å mislike tett kroppskontakt, og du sier jo at du takler "normal kroppskontakt". Det er ikke ditt problem at andre ikke respekterer dine grenser, særlig ikke når de presser deg opp i et hjørne for å teste dem.

Jeg mener du kan reagere med mer aggresjon om grensene dine for alvor blir testet. Jeg hadde vært langt mindre tålmodig enn deg, om noen ikke respekterer mine grenser når jeg gir et siste ultimatum, blir neste handling noen ganske kraftige slag og spark.

Anonym poster: 19ee5c5b905a0c0070c6c21e858c360b

[AnonymBruker]

Hehe, ser det er mange hobbypsykologer her inne. Overrasker meg ikke, det er nok av uvitende besserwissere her inne. Dem skal du bare ignorere ts.

Det er ikke noe unormalt å mislike tett kroppskontakt, og du sier jo at du takler "normal kroppskontakt". Det er ikke ditt problem at andre ikke respekterer dine grenser, særlig ikke når de presser deg opp i et hjørne for å teste dem.

Jeg mener du kan reagere med mer aggresjon om grensene dine for alvor blir testet. Jeg hadde vært langt mindre tålmodig enn deg, om noen ikke respekterer mine grenser når jeg gir et siste ultimatum, blir neste handling noen ganske kraftige slag og spark.

Anonym poster: 19ee5c5b905a0c0070c6c21e858c360b

Aggresjon er selvsagt alltid den beste løsningen. Det er vi som studerer til å bli psykologer helt enige i. Trodde for øvrig personen snakket om intimsone på størrelse med stillehavet

Anonym poster: d37c6216f791d36ec588a13dbac9a559