Jobbmarkedet i Oslo og utsettelse av studier

[AnonymBruker]

Hei, jeg prøver å stable meg selv på beina etter 3 år med dårlige valg og depresjoner, men jeg føler jeg ikke kan noe om "voksenverden" så jeg spør her etter gode råd

1. Hvordan er jobbmarkedet i Oslo for en 21 åring uten høyere utdanning og bare 2 sommerjobber på CVen? Er fortsatt usikker på hvilke studie jeg skal velge (har alt droppet ut 2 ganger) og dette hadde vært fint jobbet fulltid et år får å få noen penger på kontoen, men jeg er redd for å bli sittende med hverken jobb eller penger fra lånekassen.

2. Dersom jeg utsetter studiene vil jeg fylle 23 det året jeg begynner og være 28 når jeg er ferdig (tenkt ta master,) vil alderen bli et problem mtp. min fremtidige karrigere?

Anonym poster: cb27ce6adc85581fe69a7ec8b5704b5f

[AnonymBruker]

jeg er 29 nå og ferdig med studiene i fjor og det har gått helt fint det. Du må bare ha en begrunnelse for hvorfor du utsatte studiene .

Anonym poster: 52923a151e5c41bbafdb97cc284558da

[AnonymBruker]

Kommer an på hva du vil jobbe som. Hvis du melder deg hos vikarbyråer og vil jobbe i barnehage, for eksempel, tror jeg det er ganske lett å begynne som ringevikar og få noe fast etter hvert

Anonym poster: b0bcdeb00078022938d0b3a6f01bb1ff

[Gjest Beano]

Problemet er at du har droppet ut 2 ganger og derfor er det veldig viktig at når du begynner å studere at du vet at du vil gjennomføre studiet. Husk at du kun har 8 lånekassen år. Det vil si at du har 6 igjen and there is no room for failure.

Hvis du venter til du er 23 år betyr det at du vil få et ordinært vitnemål. Da er poenggrensene mye høyere og det er derfor veldig vanskelig å få plass på de fleste studier.

Jeg råder deg til å begynne å studere i år fordi det er bedre å få de overstått og jeg syntes det er bedre å gå inn i yrkeslivet så fort som mulig. Jeg kan ikke si noe om det vil påvirke dine muligheter fordi det kommer an på hva du kan tenke deg å gjøre, samtidig som jeg ikke vet. Sikkert noen med mer erfaring på KG som kan svare deg ang. det

Men sunn fornuft forteller meg at arbeidsgivere er alltid på utkikk etter personer som er fokusert på karrieren sin og selv om 29 år er ung er det vanligvis rundt denne alderen at kvinner tenker på å stifte barn o.l. Det kan være en ulempe, tror jeg.

Har du noen ideer av hva du kan tenke deg å gjøre? Kanskje det vil være bra for deg å studere i utlandet?

Endret 30. mars 2013 av Beano

[Kapteinen]

Tusen takk for hyggelige svar

Har gått mange runder med meg selv de siste to dagene og funnet ut at det jeg har mest lyst til er å jobbe et år da jeg fortsatt ikke er sikker på hvilken utdanning jeg vil ha og det hadde vært hatt noen penger på konto til en forandring.

Eneste jeg er bekymret for er at jeg ikke skal få jobb, jeg er jo ikke akkurat en drømmekandidat. Hva gjør jeg dersom sparepenge forsvinner før jeg får jobb? Hvordan betaler jeg mat og leie?

Oopps, ikke anonym lenger.

Endret 31. mars 2013 av Kapteinen