De mistet hunden sin

[Arnie]

En god venn mistet hunden sin i helgen. Den var knapt 6 år, og døde brått på en meningsløs måte. Denne hunden hadde en sterk personlighet, og har på en måte vært "barnet til" han og samboeren i flere år.

De av dere som har hatt et lignende forhold til et dyr kan forstå hvor tungt de har det nå. Man ønsker å kunne trødte, men ord blir fattige.

Er det noen som kjenner til et dikt eller noe lignende som kan passe i en slik situasjon - som kan uttrykke vår medfølelse, og samtidig klare å gi en slags trøst eller støtte?

12

[Gjest Janna]

Vær der for dem, hør på alle de nydelige og alle de morsomme historiene om den; hvis de ikke vil fortelle, få dem til det; de må huske alle de gode stundene.

Det hjelper. Og ikke si "ikke gråt" o.l til dem, la dem hyle ut sin sorg.

Hadde hunden min dødd sånn plutselig så hadde jeg blitt knust av sorg og satt ut av spill en god stund... Ja, det er bare en hund, men det er også så mye mer! En liten venn, som alltid var der for dem.

Foreslå at de kan lage en liten minnebok med bilder o.l hvis de vil.

Støtt dem når de kommer til det punktet at de vil skaffe seg en ny hund. (hvis det skjer.)

Lykke til. Å miste noen en er glad i smerter alltid.12

[Arnie]

Ja, de har det svært tungt. Dessverre er jeg laaangt unna dem, men tenker jeg ringer dem ikveld - jeg er sikker på at de trenger å prate.

Du har sikkert rett i at det er bra å gi de anledning til å "gråte ut" nå.

Skal se om jeg ikke får laget en "minne-email" med bilder jeg tok av hunden og dem for noen måneder siden.

Takk for omtanken, Vinga!

12

[Gjest Anonymous]

Jeg mistet også min kjære hund for en og en halv uke siden. Jeg har et par nydelige dikt til deg om du vil. Du kan søke på hjemmesiden min, gå på "til minne". Der er litt om historien og lenger ned på siden et par dikt. Det er også et par linker til diverse dikt (engelsk).

Lykke til.

MvH Sissel

[Gjest Anonymous]

Se det, se det.... Jeg glemte jo adressen, den er: http://lakaya.bravepages.com

MvH Sissel

[Arnie]

Tusen takk, Sissel -

"Regnbuebroen" var utrolig vakkert!

12

[Gjest Anonymous]

Bare hyggelig å kunne hjelpe.

Håper diktet varmer dem like mye som det varmet meg.

MvH Sissel

[Morild 25]

Kjære deg!!

Vær der til støtte!!! Det hjelper!! Jeg mistet selv min kjære hund rett før jul, han ble påkjært og døde. Jeg tenker fremdeles på han dag og natt, han var liksom den beste vennen jeg har hatt. Så jev vet godt hvor fælt dette er. Vi har nå fått en ny hund, 2 måneder etter hans død. Vår nye hund kan aldri erstatte den gamle, men sorgen blir fjernere, og det blir en ny en å bry seg om å være glad i !!!!

Jeg fikk sendt et dikt av min søster, som jeg syns er veldig fint!!!!

A POEM FOR THE GRIEVING

DO NOT STAND ON MY GRAVE AND WEEP.

I AM NOT THERE, I DO NOT SLEEP.

I AM THE THOUSAND WINDS THAT BLOW,

Håper dette er til hjelp!!!

Innlegget er redigert iht reglene.

Yvonne (mod)

Endret 19. april 2008 av Yvonne

[Ellen26]

Jeg liker ogsaa det diktet Morild....

Et annet fint "minneord" som ofte er brukt ved tap av dyr er:

If Tears Could Build A

Stairway, And Memories

A Lane, I'd Walk Right Up

To Heaven And Bring

You Home Again.

Ellen.

[Gjest uff dette var da trist]

Jeg liker ogsaa det diktet Morild....

Et annet fint "minneord" som ofte er brukt ved tap av dyr er:

If Tears Could Build A

Stairway, And Memories

A Lane, I'd Walk Right Up

To Heaven And Bring

You Home Again.

Ellen.

uff dette triste greier. blir jo helt knust her jeg. jeg er mor til tre nydelige st bernharder og elsker de over alt på jorden.

de er alt for meg nesten ihvertfall.

å lese om tap av dyr ja har erfart det jeg da jeg mistet min golden jente på grunn av kreft i pattene. men uff å gå til avlivning på grunn av tid , fly flater skulle ønske jeg kunne ha kverket de som tar til seg et dyr og så bare liksom skal drepe det som om det var en bil.

hallo dette er levende vesner til alle dere som har en hund og som ikke orker å ha den lenger det finnes andre måter å gjøre ting på enn avlivning.

du kan adoptere den bort for eks å finne et godt hjem til hunden istedet for å ta livet av hunde som har gitt deg sitt hjerte.

det var den moralpreknen å til dere som har mistet vil jeg bare si at så lenge det finnes potavtrykk i hjertet ditt vil aldrig det dyret dø.

og til oss som har levende dyr vil jeg si , lev hver dag som om den var den siste det er da dyret får leve sitt liv til det ytterste.

[Gjest _Hufsa_]

Du kan tipse dem om å besøke denne siden: http://www.pet-loss.net

Den har iallefall vært til god hjelp hos meg.

[Gjest Gjest]

Denne får tårene til å trille hos meg:

http://www.indigo.org/rainbowbridge_ver2.html

[Involvert]

En god venn mistet hunden sin i helgen. Den var knapt 6 år, og døde brått på en meningsløs måte. Denne hunden hadde en sterk personlighet, og har på en måte vært "barnet til" han og samboeren i flere år.

De av dere som har hatt et lignende forhold til et dyr kan forstå hvor tungt de har det nå. Man ønsker å kunne trødte, men ord blir fattige.

Er det noen som kjenner til et dikt eller noe lignende som kan passe i en slik situasjon - som kan uttrykke vår medfølelse, og samtidig klare å gi en slags trøst eller støtte?

�12

Da min Tommy døde så tenkte jeg på alle de fine minnene jeg hadde om han, selv om han bare var et kjæledyr. Han var min første egne katt, og jeg var helt utrolig knyttet til han.. Så da jeg og pappa begravet han så skrev jeg på en lapp som vi gravde ned med han:" Jeg ville ikke gått glipp av et sekund"

Jeg bare kom på det da jeg leste innlegget ditt.

Jeg vet ikke om noen dikt som ikke er veldig klisjé. Men jeg hadde likt det hvis jeg fikk et dikt som var litt oppmuntrende. Som ikke bare handlet om sorg, men som handlet om å ta vare på alle de gode stundene de hadde sammen.

Lykke til

[Gjest Gjest_Lise_*]

Idiotisk tidsfordriv for en hormonell kvinne i 8. måned, men jeg fant da diktet jeg lette etter gjennom tårene.

http://www.123hjemmeside.no/Pia-Tara/13770472

Husker jeg så det på veggen hos dyrlegen, og jeg måtte virkelig ta meg sammen for å ikke gråte. Synes det er helt nydelig.