Når man ikke VIL komme over eksen

[AnonymBruker]

Har lest utallige artikler på nettet og tråder her inne, og alle kommer med rådene om forskjellige metoder for å komme over eksen. Men problemet mitt er at jeg innerst inne ikke ønsker å komme over ham. Vi var perfekte for hverandre, han er den eneste som i løpet av hele livet mitt har gjort meg lykkelig. Og det var bare noe tullegreier som jeg ikke helt forstår engang som løste oss opp. Jeg har forsøkt å få ham tilbake, men han avviser hver gang. Men jeg vil rett og slett ikke komme over ham. Tankene på ham gir meg en varme i magen, drømmene får meg til å smile og fantasiene fyller meg med glede - samtidig som alt sammen gjør meg så trist.

Jeg kan aldri se for meg å føle for en annen på samme måte. Jeg vil heller vente og se om han forandrer mening. Selv om jeg må vente år eller livet ut... Jeg er redd for å binde meg til andre i tilfelle han ombestemmer seg. Jeg trives bedre med å savne ham enn å ikke tenke på ham Har flere opplevd det slik?

Anonym poster: 8433d993bca2d6c0935f76149c0f1578

[AnonymBruker]

Ja, og det er en veldig destruktiv oppførsel. Du MÅ komme deg videre. MÅMÅMÅMÅ!!

Tenk om to år, så ser du eksen hånd i hånd med en jente og hun har kul på magen. Han gir deg bare et nikk og går videre. Tenk så bitter du kommer til å føle deg da. Bitterhet er lite tiltalende.

Tving deg selv til å få han ut av tankene.

Anonym poster: d4244b2ce925a0f00ee37597e37070db

[Adam_Oslo]

Jeg føler det på akkurat samme måte, har ventet i 1.5 år og har gitt opp nå. Vi var sammen i 12 år og har et barn sammen på 3 år.. Jeg elsker henne over alt, men hun føler at det ikke er noe følelser for meg lenger. Jeg har håpet på å få sjansen til å få henne tilbake, men det ser ikke sånn ut. Jeg gjør alt for den jenta, men må dessverre gi opp og komme meg videre.

Jeg råder deg til å fortsette livet ditt og ikke se tilbake, det var fint så lenge det varte.

Den som ikke setter pris på deg nå, kommer ikke til å gjøre det senere heller. Vil du heller bli sammen igjen og bli knust to ganger eller komme deg over han nå og leve et lykkelig liv med en som setter pris på deg?

Det beste for deg er å bli sammen med en annen, det hjelper å ikke tenke på eksen.

Lykke til

Føler med deg

[Knirke]

Dere var IKKE perfekte for hverandre. Han har skjønt det, men det har ikke du

[Testosteron]

Jeg trives bedre med å savne ham enn å ikke tenke på ham Har flere opplevd det slik?

Ja. Jeg har opplevt det samme som deg, men jeg kom etter en stund til et punkt hvor jeg ikke orket å ha det sånn lenger, så da gikk jeg i meg selv og innså at jeg måtte respektere hennes følelser og godta at hun ikke følte det samme for meg som jeg følte for henne.

[AnonymBruker]

Ikke en tidligere kjæreste, men jeg føler det slik for en jente i livet mitt akkurat nå.

Har møtt og hatt sex med mange jenter siden vi skilte lag og får lett kontakt med andre jenter, men jeg greier ikke slutte å tenke på henne og merker at det gjør at jeg bygger en vegg mot andre jenter jeg relaterer til. Usikker på om det er fordi hun faktisk er spesiell eller om det er egoet mitt som spiller meg et puss.

Jeg mistenker at det kan være sistnevnte.

Anonym poster: 8278a492d171ab9a9726ef4bbc86af13

[AnonymBruker]

Ikke en tidligere kjæreste, men jeg føler det slik for en jente i livet mitt akkurat nå.

Har møtt og hatt sex med mange jenter siden vi skilte lag og får lett kontakt med andre jenter, men jeg greier ikke slutte å tenke på henne og merker at det gjør at jeg bygger en vegg mot andre jenter jeg relaterer til. Usikker på om det er fordi hun faktisk er spesiell eller om det er egoet mitt som spiller meg et puss.

Jeg mistenker at det kan være sistnevnte.

Anonym poster: 8278a492d171ab9a9726ef4bbc86af13

Er i nøyaktig samme situasjon, men jeg er jente. Jeg lurer også på om det kanskje er egoet som tuller det til. Kjenner han liksom ikke godt nok til å vite om det egenltig kunne blitt noe i det hele tatt. Irriterende, for det går mye tid med på å tenke på han.

Anonym poster: cd779e096f803fc423c68ba9b3695771

[AnonymBruker]

Er i nøyaktig samme situasjon, men jeg er jente. Jeg lurer også på om det kanskje er egoet som tuller det til. Kjenner han liksom ikke godt nok til å vite om det egenltig kunne blitt noe i det hele tatt. Irriterende, for det går mye tid med på å tenke på han.

Anonym poster: cd779e096f803fc423c68ba9b3695771

Det er nettop det, men forskjellen for min del er at jeg har vært i lignende situasjoner før og innsett i ettertid at jeg bare har vært blindet av kortsiktige og irrasjonelle følelser som har gått over etter en uke eller to. Men i dette tilfellet virker det annerledes og etter en periode hvor jeg ikke tenkte på henne og var glad ting gikk som de gikk (hadde det gøy med andre damer, osv), så tenker jeg på henne mer enn noensinne.

Allikevel ser jeg feil og mangler ved henne, selv om de ikke er alvorlige. Ingen mennesker er vel perfekte. Kanskje hun er spesiell for meg. Jeg vet ikke. Skal møte henne igjen om et par uker og situasjonen er ikke helt avklart enda, så vi får se hva som skjer.

Har du en plan eller er du i en mer håpløs situasjon?

Anonym poster: 8278a492d171ab9a9726ef4bbc86af13

[Nettinettet]

Tankene på ham gir meg en varme i magen, drømmene får meg til å smile og fantasiene fyller meg med glede - samtidig som alt sammen gjør meg så trist.

Du sier det selv her.. drømmene, fantasiene og tankene om han. Jeg er 99% sikker på at det du drømmer og fantaserer om ikke er noe dere hadde men noe du drømmer om at dere skulle få. Han har insett at det dere har ikke er bra nok og tatt steget ut av forholdet, mens du fortsatt holder fast til drømmen om hva dere kan bli..

Tenk at du nå har muligheten til å LEVE det du drømmer om, med den rette! Vær glad for at han har satt deg fri til å finne en som elsker deg like mye som du elsket fantasien om hvem han kunne bli.

Jeg er redd for å binde meg til andre i tilfelle han ombestemmer seg.

Hvis du binder deg til en annen og eksen vil ha deg tilbake kan det hende du innser at det dere hadde ikke var så perfekt allikevel og at det du har med den nye er ekte. Og skulle det ikke være sånn så er det jo bare å dumpe han nye og bli sammen med eksen igjen.

Alle disse om, hvis, bare som vi skaper for å ikke gå videre hindrer oss bare i å finne noe som virkelig er bra.

Endret 27. mars 2013 av Nettinettet

[Tabris]

Jeg hadde det slik i begynnelsen. Fordi det å starte prosessen med å komme over ham betød å innrømme for meg selv at det faktisk og ugjenkallelig var over. Det var for meg noe av det verste. Hvis jeg kunne holde på bildene, meldingene, brevene og minnene, så var forholdet egentlig ikke over i mitt eget hode og jeg kunne være i min egen boble.

Men i lengden var det et vondt sted å være, og jeg tror det første - og vondeste steget - er å faktisk innse ovenfor seg selv at det er over og at man må komme seg videre. Det er det verste. Men jo lenger du venter, jo mer vil du angre i ettertid. Fordi da ser du hvor mye tid faktisk kastet bort på å leve i din egen boble og i ditt eget vakuum. Du får aldri noe igjen for å sette livet ditt på vent, men du er ikke der enda hvor du ser dette. Dessverre er det ofte slik at man må ta de første, vonde stegene ut av boblen og la tiden og smerten leges en stund før man klarer å se det.

[Gwen]

Jeg har det HELT likt som du beskriver, TS. Er over et år siden det ble slutt og først nå begynner jeg å løsne meg litt. Har hjulpet med mange samtaler med venner og mamma hvor de gang etter gang har prøvd å snakke vett i hodet mitt. Rådene er alltid de samme, og det føles ut som det ikke hjelper først, men får du høre det nok så forstår en etterhvert. Jeg kjenner at de har rett, men det er alikevel vanskelig å helt slippe taket. Det kommer nok med tiden, selv om det allerede har gått lang tid:)

[Gjest Gjest_Michelet]

Da går man å gnurer på disse følelsene en stund før man innser at man ikke orker å ha det slik lenger og heller vil leve livet i nåtiden. For noen er denne prosessen veldig kort,mens for andre kan den vare i årevis.

Mitt beste råd er å ikke dyrke følelsene man har for eksen og heller fokusere på andre ting i livet,så vil sorgen gradvis slippe taket etterhvert

[Inwe]

Det er vel ingen som mener at man må glemme de gode minnene. Jeg kan smile av gode minner med min eks, selvom jeg VET vi ikke passer sammen og jeg ikke er forelsket i han lenger. Gi det tid du, prøv deg frem, flørt på byen, få oppmerksomhet.. Ting går ofte over av seg selv

[muffin26]

dere som har hatt det slik har noen av dere gått videre med livet? Hvor lang tid levde dere i boblen?

[AnonymBruker]

Takk for alle svar i denne tråden. Litt trist å lese at det er flere i min situasjon.

Jeg for min del har bestemt meg for å trosse hva jeg ønsker akkurat nå og jeg fortalte ham i stad at vi ikke lenger skal ha noen kontakt. Det er som Tabris veldig godt forklarte, å begynne prosessen på å komme over personen er å erkjenne at alt er over, og det var noe jeg ikke ville... fordi jeg synes alt var så godt mens vi var sammen.

Selv om jeg trives så godt med å tenke på ham, er det også så fryktelig rivende vondt. Tanken på ham blir til tider så smertefull at jeg kan grine i flere timer og kaste opp fordi jeg blir kvalm og uvel.

Nå som jeg har gitt klar beskjed til ham at vi ikke lenger skal ha kontakt, har jeg vel egentlig begynt prosessen. Jeg merker nå at jeg gleder meg til å føle meg fri igjen - til å kunne flørte uten dårlig samvittighet, til å kunne gå en hel dag uten at han skal terrorisere tankene og drømmene mine. Vil tiden gjøre dette for meg? Jeg skal gjøre mitt beste for å holde meg unna facebookprofil og gamle sms-er. Selv om jeg må innrømme at jeg leste noen i går, og jeg forstår fortsatt ikke hvordan han kan gå fra å sette pri på meg og være gal etter meg til å ikke se på meg som noe mer enn en venn.

Jeg vet at jeg fortjener noen som vil ha meg. Jeg er veldig delt nå - en stor del av meg vil tviholde alt jeg kan på eksen, bare vente på at han vil forstå det jeg forstår, at vi er perfect match, mens en annen del mener jeg har fått nok.

TS

Anonym poster: 8433d993bca2d6c0935f76149c0f1578

[-Jiinxs-]

Det du føler er standard etter et brudd.