Dating som gjennomsnittlig mannsperson

[Gjest fry]

Jeg tok spranget for et par måneder siden: ble fotografert av en venn, kjøpte én måneds Sukkermedlemskap og laget profil. Til å begynne med var den noe forfinet og klisjéfylt, all den tid nettromantikk tross alt handler om å selge seg selv. Titalls meldinger ble sendt til interessante (les: attraktive jenter med meningsfulle profiltekster) uten at ett eneste svar kom i retur. Deretter ble profilteksten skrevet om med et mer ærlig tilsnitt. Ut døra gikk "...jobber som xxx og trives med dét" og inn kom "...jobber som xxx, men ville gjerne valgt y eller z om jeg kunne velge igjen" og lignende.

I alle tilfeller er jeg 23, har en OK jobb og sparer i området 15000 i måneden. God økonomi, ingen planer om å erverve boliglån eller større økonomiske forpliktelser ennå. Barn er jeg ikke spesielt interessert i, noe jeg nevnte i profilen, kanskje var dette diskvalifiserende for mange. Jeg trener 4-5 ganger i uka, er rundt 180 og slank (60kg). Utseendemessige karakteristika er helt gjennomsnittlige, jeg ser vel ganske normal ut.

Tips til hvordan man kan komme i kontakt med fornuftige, jevnaldrende jenter når man ikke er noen festløve og innser at Sukker.no later til å være forunt kjekkaser og badboys?

Endret 23. mars 2013 av fry

[Guybrush]

Politikk, røde kors, dansekurs og denslags. Man må sparke seg i ræva og finne sosiale arenaer. De fleste på din alder kommer vel i kontakt med andre gjennom studieaktiviteter som jo blir noe uaktuelt for deg nå.

[Skjønningen]

Du kan bli kjent med jenter på fest eller ute på byen (ja, det funker fett så lenge verken du eller hun er sterkt beruset). Det var slik jeg møtte min utkårede og vi har holdt sammen i tre år nå. Still going strong. Du kan melde deg på foorskjellige kurs og aktiviteter der hvor du får møte nye mennesker. Du kan be bekjente om å "hooke deg opp" med noen?

[AnonymBruker]

Problemet med oss introverte er at vi sjeldent møter eller starter samtaler med hverandre.

Anonym poster: 19206862474dd0dc744ab29ec7b09e20

[Skjønningen]

Problemet med oss introverte er at vi sjeldent møter eller starter samtaler med hverandre.

Anonym poster: 19206862474dd0dc744ab29ec7b09e20

I festlige sammenhenger, så... Blir ofte overraska over hvor åpne og festlige de aller mest sjenerte og innesluttede menneskene jeg vet av blir, når de tar seg en fest.

[PrimoFanten]

Jeg tok spranget for et par måneder siden: ble fotografert av en venn, kjøpte én måneds Sukkermedlemskap og laget profil. Til å begynne med var den noe forfinet og klisjéfylt, all den tid nettromantikk tross alt handler om å selge seg selv. Titalls meldinger ble sendt til interessante (les: attraktive jenter med meningsfulle profiltekster) uten at ett eneste svar kom i retur. Deretter ble profilteksten skrevet om med et mer ærlig tilsnitt. Ut døra gikk "...jobber som xxx og trives med dét" og inn kom "...jobber som xxx, men ville gjerne valgt y eller z om jeg kunne velge igjen" og lignende.

I alle tilfeller er jeg 23, har en OK jobb og sparer i området 15000 i måneden. God økonomi, ingen planer om å erverve boliglån eller større økonomiske forpliktelser ennå. Barn er jeg ikke spesielt interessert i, noe jeg nevnte i profilen, kanskje var dette diskvalifiserende for mange. Jeg trener 4-5 ganger i uka, er rundt 180 og slank (60kg). Utseendemessige karakteristika er helt gjennomsnittlige, jeg ser vel ganske normal ut.

Tips til hvordan man kan komme i kontakt med fornuftige, jevnaldrende jenter når man ikke er noen festløve og innser at Sukker.no later til å være forunt kjekkaser og badboys?

Du ser ikke ut til å reflektere over at du er 20kg undervektig i din beste biologiske alder ? ...du sparer såpass at du ikke spanderer på deg ordentlig med mat ?

Du er ikke gjennomsnittelig...

Endret 24. mars 2013 av PrimoFanten

[AnonymBruker]

Jeg tror den barnegreia avgjør ganske mye. De fleste som ser etter ett forhold håper på barn en dag.

Tok meg lang tid å finne en som ikke ønsket seg barn overhodet.

Anonym poster: f701c36d7f1e993fa02e2749c956f1e8

[AnonymBruker]

En som sparer 15 i Mnd og må nevne det i profilteksten ville jeg kanskje tenkt var rimelig knegen..... Litt mer laidback og ærlig, så vil jeg tro du får mer svar...

Anonym poster: 42a850d31aade2043476663de3973380

[AnonymBruker]

180cm og 60kg????? Eh, jeg er 170cm og veier 67 kg, er jente og muskuløs. Tenker at en mann på din høyde og vekt som trener er ike slank, men SPINKEL

Anonym poster: b60334779d56b99c8e0edc2a99292a70

[Gjest fry]

En som sparer 15 i Mnd og må nevne det i profilteksten ville jeg kanskje tenkt var rimelig knegen..... Litt mer laidback og ærlig, så vil jeg tro du får mer svar...

Anonym poster: 42a850d31aade2043476663de3973380

Jeg nevnte det ikke i profilteksten. Jeg nevnte derimot at jeg ikke har store materialistiske behov og at nyeste gadget x eller shopping ikke tilfører livet mitt noen stor verdi. Tviler egentlig på at dette er noe jenter ønsker å vite, men man skal være ærlig, hva?

Ad. slankhet kontra spinkelhet så har jeg forsøkt å tilstrebe skinnypack de siste par månedene fordi det beste utgagnspunktet for muskelvekst hvor man faktisk klarer å beholde motivasjonen på grunn av optimal tilvekst av muskel:fett ved overskudd er lav fettprosent (10-12%). Ganske enkelt å øke i chinups når man har så lite masse også, win-win.

(Spiser forresten for rundt 3000 i måneden. Meny har begynt å selge ferske bjørnebær, uimotståelig godt!)

[Gjest Lille-pus]

Hvordan var du i profilen din mht. hva/hvem du ser etter og hva du drømmer om/har lyst til å realisere med henne du håper å finne ?

En annen tanke er at du kanskje valgte feil nettdatingside ?

[AnonymBruker]

I festlige sammenhenger, så... Blir ofte overraska over hvor åpne og festlige de aller mest sjenerte og innesluttede menneskene jeg vet av blir, når de tar seg en fest.

Introverte mennesker verken oppsøker eller føler seg vel i slike situasjoner. Da blir det ikke et godt råd å be folk som ikke liker å gå ut å finne seg noen på en arena hvor man ikke oppholder seg eller føler seg vel på. Samtidig må man vel forvente at dem man møter faktisk liker å gå ut og dermed i utgangspunktet ikke har samme personlighet og/eller interesser? Ikke at det er galt å ha ulike interesser, men det er kanskje greit å basere starten på et forhold at man har noe felles?

Anonym poster: 24b0a75e8e3c8366d9dee5190407c8e1

[Gjest fry]

Det jeg finner glede i er god mat (ute), reiser, opplevelser. Forsøkte å formidle at det er dét jeg ønsker å bruke tid og energi på, i fravær av elementer som barn, ekteskap, bolig, automobile aktiviteter, osv. Jeg sitter nok stille på jobb.

Sukker var i alle fall ikke riktig. Uansett, jeg kan godt ta meg en fest, men det er ikke noe jeg selv initierer. Drikker således ytterst sjelden, men vet jeg blir en helt annen når edrueligheten svinner. Mennesket er litt som en løk, med ulike lag man kan skrelle av. I så måte er man vel seg selv i alle henseende, mer eller mindre.

Dansekurs hadde vært kult, kanskje man skal forsøke noe slikt og foredle de motoriske enhetene i hjernen som styrer bevegelse.

Endret 24. mars 2013 av fry

[AnonymBruker]

Altså, uansett så ville jeg anbefalt IRL fremfor nettet. Det finnes unntak, helt klart, men det er mye lettere å bli kjent "i det virkelige liv" enn over nett. Kvinner har en tendens til å se på menn på nett som "ting", "statistikk", "et gode", i stedet for som mennesker. Ganske enkelt fordi kvinner flest opplever å bli nedrent av diverse menn som prøver å få kontakt. Prinsessesyndromet, jentene sitter med hendene i fanget og venter på at "den rette" skal komme forbi. Men ingen passer noensinne beskrivelsen på "den rette", så han kommer aldri.

Mye bedre å bli kjent med folk "i det virkelige liv" for da ser de på deg som et individ og ikke som statistikk. Da har du lettere for å komme under huden på folk og få litt kontakt.

Anonym poster: 1286e459a7689f4203141de5f6c4c445

[Gjest Tidssone]

Jeg kommer akkurat hjem fra date med gjennomsnittlig mann. Han får masse mails og går på dater.

I grunnen tror jeg de som sutrer over at de ikke får gått på date, rett og slett sikter for høyt.

[AnonymBruker]

Jeg kommer akkurat hjem fra date med gjennomsnittlig mann. Han får masse mails og går på dater.

I grunnen tror jeg de som sutrer over at de ikke får gått på date, rett og slett sikter for høyt.

Hva mener du med "for høyt"? En man finner tonen med? Noen man har det hyggelig med? Noen man synes er sjarmerende, hyggelig, kul, morsom? En man kan dele tanker med, følelser med, en som lytter, bryr seg om, forstår, og er glad i? "For høyt"?

Anonym poster: 1286e459a7689f4203141de5f6c4c445

[Gjest Lille-pus]

Tidssone har et veldig godt poeng

I stedet for å bruke bildene som 'sorteringskriterium' så kan det være lurt å kjenne på dialogen man oppretter når man snakker med noen via PM'er/meldinger/brev.

Ikke alle er like fotogene, og ikke alle fotografer er heller like dyktige til å fange særpreg og personlighet.

Du kan bli vedlig overrasket når du møter vedkommende ansikt til ansikt og får et 3 dimensjonalt ekte menneske å forholde deg til over en kaffe.

Mennesker som ser helt alminnelig ordinære ut på bilder viser seg ofte å være flotte mennesker når du møter dem.

Og er det en god dialog så avtal å møtes ganske fort. Det er en grense for hvor mye man får ut av å sende meldinger frem og tilbake i evigheter

[Gjest Tidssone]

Hva mener du med "for høyt"? En man finner tonen med? Noen man har det hyggelig med? Noen man synes er sjarmerende, hyggelig, kul, morsom? En man kan dele tanker med, følelser med, en som lytter, bryr seg om, forstår, og er glad i? "For høyt"?

Anonym poster: 1286e459a7689f4203141de5f6c4c445

"For høyt" betyr at de du tar kontakt med ikke finner deg interessant, kul, kjekk eller morsom. De har sannsynligvis tanker om at de vil ha en mann som er helt annerledes enn det du er.

Dersom du får mail fra damene, svarer du på alle?

[Gjest fry]

Jeg skal være den første som erkjenner hvilke regler som gjelder for attraksjon mellom mennesker. Selvsagt har Tidssone rett. De samme prinsippene finnes hvor som helst ellers i dyreverdenen. Det er stort sett sosial, økonomisk og utseendemessig kapital/status som betyr noe i nettdatingsverdenen også, spesielt hvis man har mange å velge blant og INGEN forpliktelser overfor noe eller noen, men det er bare fordi den arenaen imiterer verdens realiteter i miniatyr. Liker du ikke x kan du enten la være å svare (altså ignorere) eller blokkere. Ønsker du ikke lenger kontakt med noen er det ingenting som stopper en fra å slette eller deaktivere profilen helt uten spor.

Selvsagt svarer jeg på alle brev. Dessverre kom det ingen ila. den måneden jeg var medlem. Jeg sendte som sagt 30-40 brev selv, hvor jeg tok utgangspunkt i det som ble skrevet i profilene til vedkommende. Sukker forteller en hvorvidt disse har besøkt profilen din og mottatt og lest brevet (eller ikke). At jeg ikke fikk noe motsvar betyr selvsagt at jeg:

1) ikke er interessant nok eller har de rette førnevnte karakteristika

2) ikke når opp blant de andre beilerene (vi kan anta at en normalt pen jente kanskje får 10 brev daglig, mens de lenger i statushierarkiet gjerne kan motta 25-50 inntil det dabber av når de som kunne tenkes å sende brev innser at de ikke får svar, det er tross alt bare et gitt antall mennesker på disse sidene)

Som du ser er jeg realist. Likevel var det flere profiler jeg synes jeg REALISTISK sett kunne ha hatt en fin match med. Selv ikke disse mottok jeg noe svar tilbake. Ikke engang brev fra standardmalporteføljen.

Når alt er sagt og gjort har jeg egentlig ingenting imot å ikke ha kjæreste, men jeg synes attraksjon og flørting og slikt er spennende og grunnleggende menneskelige aktiviteter og anliggende, selv om jeg altså ikke er spesielt dyktig.

[Guybrush]

Det jeg finner glede i er god mat (ute), reiser, opplevelser. Forsøkte å formidle at det er dét jeg ønsker å bruke tid og energi på, i fravær av elementer som barn, ekteskap, bolig, automobile aktiviteter, osv. Jeg sitter nok stille på jobb.

Sukker var i alle fall ikke riktig. Uansett, jeg kan godt ta meg en fest, men det er ikke noe jeg selv initierer. Drikker således ytterst sjelden, men vet jeg blir en helt annen når edrueligheten svinner. Mennesket er litt som en løk, med ulike lag man kan skrelle av. I så måte er man vel seg selv i alle henseende, mer eller mindre.

Dansekurs hadde vært kult, kanskje man skal forsøke noe slikt og foredle de motoriske enhetene i hjernen som styrer bevegelse.

Det er utrolig sosialt og vil garantert introdusere deg for en gruppe mennesker som virkelig er interessert i å bli kjent med nye folk. Ingen garanti for at man finner ei jenta men vil noe mer med og at dette gjengjeldes, men uansett er det slik at man på det meste av danseretninger bytter partner i ett kjør og derfor vil introduseres til alle som deltar på kurset. Det er også utrolig morsomt som aktivitet, en utfordring samt at man kan bli stadig bedre om man ønsker å fortsette