Gå til innhold

Angående bonusbarn og ulike regler


Fremhevede innlegg

Skrevet

Er ikke alltid like lett det der. Selv har jeg to bonusbarn og forhåpentligvis vårt felles på vei snart. Har ikke barn fra før selv, men man har jo alltid en mening, og et syn på ting. Mange grenser man skal vite sin begrensning på, og andre grenser det er ok å si noe på.

Jeg er sikker på at dere får det til på en skikkelig måte, så lenge dere begge er villige til å møtes på midten på ganske mange punkter.

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det er litt ansvarsløst at dette ikke har blitt tatt tak i før nå. Er dere virkelig klare til å flytte sammen når dere ikke har kommunikasjon nok til å ha en samtale om hvordan hverdagen blir før dere kjøpte hus? Det virker jo mer som et uplanlagt impulskjøp i forelskelserusen.

Anonym poster: 19c3f5c9fd003eb08dc44558940700a9

  • Liker 4
Gjest Gjest
Skrevet

Det går ikke det heller....

Hva sier du når den ene ungen spør hvorfor den andre får sjokolade på brødskiva men ikke han? Nytter jo ikke hvem som lager brødskiva så lenge den lages.

Ett hjem, ett sett regler, voksne som spiller på lag og tar diskusjonene etter barnas leggetid.

Er ikke helt enig i dette. Det går an å ha litt ulike regler men det krever at begge de to voksne er tilstede og tar ansvar for sin del/sitt barn. Men det er klart det er ekstra vanskelig når barna er så nær i alder som i dette tilfellet her. Uansett så finnes det jo løsninger, her må nok de voksne møtes på halvveien et sted, TS får fire på kosthold, og mannen/kjæresten får stramme inn på regler og atferdskontrollering.

Gjest Violetta
Skrevet

Er ikke helt enig i dette. Det går an å ha litt ulike regler men det krever at begge de to voksne er tilstede og tar ansvar for sin del/sitt barn. Men det er klart det er ekstra vanskelig når barna er så nær i alder som i dette tilfellet her. Uansett så finnes det jo løsninger, her må nok de voksne møtes på halvveien et sted, TS får fire på kosthold, og mannen/kjæresten får stramme inn på regler og atferdskontrollering.

Mener du at foreldrene må være rundt sine respektive barn til enhver tid? Hva om en av må på do, eller butikken?

Skrevet

Noen som har flyttet sammen med dine og mine barn før? Hvordan gjorde dere det med ulike oppdragelsesmetoder og regler?

Anonym poster: 34a1c45ef2b0171f22a3a17f029248b8

Jeg synes han kjæresten din burde oppdra deg litt jeg!

Skrevet

Eller for å være mer ærlig, her må det inngås kompromisser.

Maten, regeltyranniet og det sunne kosthold kan mor stå for, - dataspill, lek, moro og kreativitet kan far stå for.

Det er slurvete å spise sjokoladepålegg som pålegg, og det er upraktisk å nekte unger å spille data mer enn en time om dagen. Å hindre barns utvikling må være et like stort overgrep som ansvarsløshet mener nå jeg.

AnonymBruker
Skrevet

jeg er vokst opp med stesøsken og søsken. og vi har hatt samme regler i huset. alle barna var bare alle barna. jeg er utrolig glad for det,spesielt når jeg tenker på det nå som voksen.

itillegg kan jeg føye til at jeg har vært vandt med ulike regler hos mor og far. og jeg er da blitt et velfungerende menneske i samfunnet.:)

det jeg anbefaler dere å gjøre er å snakke om det. skriv ned deres egne ulike regler. sett en skala fra 1-10 hvor viktig den regel er for deg. og han gjør selvfølgelig det samme. så finner dere vel ut av det til slutt.

Anonym poster: ece884020d602f3f6290f164700024e1

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vokste opp med ett sett regler hos pappa og ett annet ett hos mamma. Det fungerte fint. Da pappa giftet seg og hun hadde to fra før, ble det noe helt annet. Jeg fikk tredd hennes regler over mitt hode i min fars hus i det sekundet hun flyttet inn. Kortversjonen av historien er konflikter, konflikter, konflikter og mer konflikter helt til jeg ble gammel nok til å si at jeg ikke ønsket samvær.

Til opplysning er det fult mulig å ikke like vann. Jeg tørster heller i hjel enn å drikke vann. Er ikke mer enn et par sitrondråper som skal til, eller ett peppermynteblad, men rent vann: ikke snakk om.

Anonym poster: be0d28cef7b024152bda117ff43477f6

  • Liker 1
Skrevet

Hva slags regler har gutten til TS's kjæreste hos sin mor?

Om det bare er hos faren det er fritt fram med alt, så bør det gå an å korrigere noe.

Samtidig synes jeg at TS er vel streng med sin sønn.

  • Liker 1
Skrevet

Til opplysning er det fult mulig å ikke like vann. Jeg tørster heller i hjel enn å drikke vann. Er ikke mer enn et par sitrondråper som skal til, eller ett peppermynteblad, men rent vann: ikke snakk om.

Anonym poster: be0d28cef7b024152bda117ff43477f6

Du må la vannet renne! Forresten, du hadde heller drukket vann enn å tørste deg ihjel! Hel sant. Prøv om du ikke tror meg!

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg stemmer for forslaget om "familieråd" - så fort som mulig.

Dersom samarbeidsklimaet mellom deg og din mann - og begge deres respektive ekser er godt kan det også være en tanke å ta et voksenmøte først. Ikke for at eksene skal diktere regler for ditt og din manns nye hjem - men for å kunne lufte problemstillinger og få løftet eventuelle bekymringer opp i dagen.

Det "egentlige" familierådet bør uansett bestå kun av deg, din mann og deres to barn.

Barna må få følelsen av at de reelt får være med å påvirke sin egen hverdag. Det er uansett dere voksne som bestemmer til sist, men barna må bli hørt. En skal ha i mente at disse barna allerede står overfor en stor omveltning i sine liv - en omveltning de på ingen måte har valgt selv. Du og din mann har valgt hverandre, barna følger på mange måter med på lasset. Store endringer i den hverdagen de kjenner mht. regler og rutiner kan da bli mye for to små gutter - derav behovet for å få klarlagt og gradivs implementert disse reglene så fort som mulig. At to gutter i så lik alder skal ha vesentlig ulike regler og rutiner mener jeg er en oppskrift på konflikter.

At dere fire nå danner en ny familie må få konsekvenser for hvilke regler som skal gjelde - og dette må barna også få et eierskap til. Når reglene er så ulike som de er kan det fort bli til at sønnen din vinner mye - mens din manns sønn taper tilsvarende. Det kan være et dårlig utgangspunkt for gode relasjoner.

Din samboers sønn kan lese situasjonen som at du + din sønn er årsaken til en strengere hverdag for ham. Kan dere innføre noen nye familietradisjoner / regler som balanserer "regnskapet" ?

Anonym poster: d2c83c2c9d1371941d324663ef72fef0

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Dere må fokusere på det viktigste, nemlig at disse guttene får de beste muligheter til å få et godt forhold til hverandre og den nye familien, og at dere vokser som par.

Om noen får litt for mye sukker, litt for mye dataspill eller litt for lite søvn en periode, er det ingen katastrofe. Myk opp reglene, sats på fellesskapet og stram inn igjen gradvis når den nye familien ikke er på det aller mest sårbare. Lykke til!

  • 2 uker senere...
Skrevet

Takk for mange og konstruktive råd. Jeg og min samboer (om kort tid) har hatt en samtale om dette nå. Det toppet seg litt for meg når vi egentlig hadde avtalt å reise på badeland og sønnen til samboeren min slo seg helt vrang og heller ville gjøre noe annet. Sønnen fikk så klart viljen sin. Det ble i ettertid en diskusjon om regler. Og samboeren min innrømte at det nok ikke var bra at en 6 åring bestemmer det meste og alltid får viljen sin. Og at de måtte stramme inn på noen regler. Vi ble enig om at det blir samme hus og samme regler. Når det gjelder kostholdet så blir nok det en utfordring. Men jeg kjenner at jeg har litt vanskeligheter med å slippe opp der. Sønnen hans har allerede hatt litt problemer med misfargede og syreskader på tenner. Og jeg tror ikke noe på at man ikke liker vann. Så vann som tørstedrikk synes jeg faktisk at alle burde ha som regel. Sønnen min som ikke har smakt verken brus eller sjokoladepålegg, mener jo enn så lenge at han ikke liker noen av delene. Så skal ihvertfall ikke oppfordre han til å smake heller;-)

Og til de av dere som lurer på hvordan reglene er hos guttens mor, så har gutten veldig lite samvær med mor. Så vårt hjem blir det eneste for han.

Vi har tenkt nøye gjennom å kjøpe hus sammen, og er veldig innstilt på å få dette til å fungere. Men tror ikke forskjellene i regler har vært så tydelig før, siden vi har hatt lite hverdager sammen. Bare ferier og helger.

  • Liker 1
Skrevet

Ikke sjokoladepålegg? Ikke brus? aldri? 1939 here we come..

Selv om jeg synes du er pshyco-streng er typen din litt for slapp. Selv jeg fikk brus i helgene da jeg var liten, og sjokoladepålegg en gang i blant, om min mamma er STRENG!

Skrevet

Ikke sjokoladepålegg? Ikke brus? aldri? 1939 here we come..

Selv om jeg synes du er pshyco-streng er typen din litt for slapp. Selv jeg fikk brus i helgene da jeg var liten, og sjokoladepålegg en gang i blant, om min mamma er STRENG!

Så heldig du var da ...

Det er overhodet ingen grunn til å introdusere barn for sukkermat før de evt etterspør det eller det kommer naturlig.

  • Liker 2
Skrevet

Så heldig du var da ...

Det er overhodet ingen grunn til å introdusere barn for sukkermat før de evt etterspør det eller det kommer naturlig.

Det er forsåvidt ikke noen gode grunner til å holde dem vekke fra det heller. Så lenge du balanserer kostholdet.

Skrevet (endret)

Det er forsåvidt ikke noen gode grunner til å holde dem vekke fra det heller. Så lenge du balanserer kostholdet.

Det er veldig mange grunner til å ikke gi barn mer sukker enn man strengt talt må uansett hvor "balansert" kostholdet er. Når ungene blir større er det sukker "overalt". I bursdager, på SFO, i skolens kantine, når de er ute med venner, som kos i klassetimer, på fritidsklubben, på besøk, lørdagsgodt osv osv osv

Endret av Løvetanten
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har først nylig blitt virkelig oppmerksom på hvor ille sukker faktisk er for oss, så nå er sukker så godt som bannlyst her i huset. Jeg har selvsagt alltid visst at for mye sukker er skadelig, men nå har jeg virkelig fått øynene opp for hvor skadelig det er. Men siden vi har en tenåring som har vokst opp med en hel del brus og tilgang på sjokoladepålegg hver helg, pluss kjeks, søte bakervarer osv (hos oss i helgene, hos sin mor på hverdagene i tillegg), så er det en vanskelig snuoperasjon. Vi sørger nå for å ikke handle inn sukkerholdige matvarer annet enn små mengder på lørdager. Det som ikke blir spist opp blir kastet på søndagen. Med lillebror på 2 år er det en helt annen sak. Han skal skjermes for sukker så godt vi kan inntil han blir gammel nok til at det blir naturlig å spise godteri innimellom. Men mengdene skal være så begrensede som mulig uansett. Sukker er nesten like ille for kroppen på sikt som det alkohol er. Jeg støtter alle foreldre som innfører sukkerkutt!

Anonym poster: f564f7d0fb9c50c13939dde03d61ccdc

  • 1 måned senere...
Skrevet

Jeg vokste opp med ett sett regler hos pappa og ett annet ett hos mamma. Det fungerte fint. Da pappa giftet seg og hun hadde to fra før, ble det noe helt annet. Jeg fikk tredd hennes regler over mitt hode i min fars hus i det sekundet hun flyttet inn. Kortversjonen av historien er konflikter, konflikter, konflikter og mer konflikter helt til jeg ble gammel nok til å si at jeg ikke ønsket samvær.

Til opplysning er det fult mulig å ikke like vann. Jeg tørster heller i hjel enn å drikke vann. Er ikke mer enn et par sitrondråper som skal til, eller ett peppermynteblad, men rent vann: ikke snakk om.

Anonym poster: be0d28cef7b024152bda117ff43477f6

Du

d

rikker garantert rent vann før du tørster ihjel, på samme måte som du kunne spist en katt/hund eller begynnt med kannibalisme for å overlevd :)

Overlevelsesinnstinktet er ditt sterkeste innstinkt

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...