Angående bonusbarn og ulike regler

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2 år og har hver vår sønn på 6 og 5 år. Vi har kjøpt hus og blir snart en familie på 4. Vi har bodd alene med hvert vårt barn siden de var små og har naturlig nok ulike regler på ting. Jeg er nok den strengeste av oss og har klare regler for hva min 5 åring får lov til. Han er i seng kl 19:30 hver kveld og må sove i sin egen seng.Her er det kun melk og vann på ukedagene, juice og saft kun i helger. Brus får han ikke og så klart bare godteri i helger og spesielle anledninger. Sjokoladepålegg vet han knapt hva er og det er en selvfølge at han må spise litt grønnsaker til middag. Tv spill og TV er kun lov en time hver kveld og litt ekstra i helger. En halvtime før leggetid skal alt sånt være av og tiden brukes til å lese bok og snakke sammen. Hos kjæresten min får sønnen alltid saft, juice eller brus. Han liker ikke vann sier han. Han er ofte ikke i seng før kl 21, og får ofte sove i pappas seng. Han har I pad, playstation, DS og håndholdt ps3 som står på hele tiden. Han får sjokoladepålegg flere ganger i uken. Og han er veldig kresen og får stortsett det han vil til middag. Jeg ser jo at utfordringene står i kø når vi flytter sammen. Kjæresten min er en fantastisk pappa på mange måter, men gir alt for lett etter synes jeg. Er jeg veldig streng hvis jeg foreslår å innføre mine regler for begge barna? Må jeg slippe litt opp på mine regler?

Jeg elsker kjæresten min over alt på jord og vil gjerne at alt skal gå bra når vi flytter sammen. Samtidig mener jeg at måten jeg oppdrar sønnen min på er riktig og det er de samme reglene han har hjemme hos pappaen sin.

Noen som har flyttet sammen med dine og mine barn før? Hvordan gjorde dere det med ulike oppdragelsesmetoder og regler?

Anonym poster: 34a1c45ef2b0171f22a3a17f029248b8

[AnonymBruker]

Her ville jeg prøvd å møtes på midten et sted.

Anonym poster: fd4c91e12339a1cb09d4f413862e19cf

[Frk Turkis]

Dere har veldig ulik oppdragerstil. Kanskje vente en god stund med å flytte sammen?

Jeg vil anbefale dere å diskutere dere fram til noen kompromisser, og så sakte innføre disse kompromissene på hver deres kant i god tid før dere flytter sammen. Dere ber om trøbbel dersom dere enten

a) skal ha ulike regler på barna

eller

b) skal innføre et helt sett nye regler samtidig som barna skal venne seg til å bo sammen med steforelder og stesøsken.

Begge deler vil skape unødvendig store tilpasningsproblemer for barna og krangler mellom dere voksne (jepp, jeg har kikket i spåkula mi ).

Personlig liker jeg dine regler best, men som par må man alltid kompromisse. Dere må nok begge svelger hele kamelflokker i starten, men forhåpentligvis finner dere en god balanse med tida.

Lykke til!

[Enyya]

Nå er det ikke noe tema og vente med å flytte sammen. Siden vi allerede har kjøpt hus og flytter i mai. Siden jeg og faren til sønnen min er veldig enig om reglene og han er der annenhver uke, så kommer jeg til å havne i en konflikt med pappaen hans om jeg firer på reglene.

Skal jeg se objektivt på det så mener jeg også at mine regler er best. Og jeg ser jo også at sønnen min er lettere å ha med å gjøre en samboeren min sin sønn. Han hyler seg til viljen sin alltid, smeller med dører og diskuterer for den minste ting. Jeg er veldig overbevist om at barn trenger regler og at man er konsekvent. Og tror faktisk barn kan ta skade av for løse tøyler og for mange valg.

Samtidig vet jeg at sønnen til samboeren min ikke er min sønn og at jeg ikke kan bestemme der. Uff ser at dette blir litt vanskelig, men jeg og kjæresten min kan snakke veldig godt sammen og får bare håpe vi finner en løsning.

[Gjest Violetta]

Du kan ikke forvente at sønnen hans over natten skal få helt nye regler. Han har vel også en mor som har noe hun skal ha sagt oppi dette?

Dette var vel strengt tatt noe dere burde begynt med å samordne for en stund siden. Uansett tror jeg du skal slite med å innføre dine strenge regler for en gutt som har hatt såa frie tøyler.

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente at sønnen hans over natten skal få helt nye regler. Han har vel også en mor som har noe hun skal ha sagt oppi dette?

Dette var vel strengt tatt noe dere burde begynt med å samordne for en stund siden. Uansett tror jeg du skal slite med å innføre dine strenge regler for en gutt som har hatt såa frie tøyler.

Helt enig at ikke nye regler kan innføres over natten, men moren har vel INGEN ting å si om reglene som gjelder hos faren??

Anonym poster: fd193945dea41ef5faaa57a9cb2c88ec

[Frk Turkis]

Helt enig at ikke nye regler kan innføres over natten, men moren har vel INGEN ting å si om reglene som gjelder hos faren??

Anonym poster: fd193945dea41ef5faaa57a9cb2c88ec

Mange oppegående foreldre velger å ha omtrent samme regler for barnet selv om foreldrene ikke bor sammen. Det er veldig kjekt for barnet og for foreldrenes oppdragerrolle om de kan stå samlet om de grunnleggende tingene. Det fører til mer harmoniske barn og færre konflikter mellom foreldrene på sikt. Det er i hvertfall min erfaring.

Mor kan selvsagt ikke bestemme hvordan ting skal være hos far, men det er altså veldig positivt om de kan samarbeide godt og ha noenlunde like regler.

[Gjest Gjest]

Helt enig at ikke nye regler kan innføres over natten, men moren har vel INGEN ting å si om reglene som gjelder hos faren??

Anonym poster: fd193945dea41ef5faaa57a9cb2c88ec

Nei, men da har vel heller ikke faren til TS sitt barn noe med om hva som skjer hos dem?

Min mening er at dere må møtes på halvveien. Merkelig at dere ikke allerede har diskutert dette; dere er jo veldig forskjellige.

[Gjest Gjest]

Helt enig at ikke nye regler kan innføres over natten, men moren har vel INGEN ting å si om reglene som gjelder hos faren??

Anonym poster: fd193945dea41ef5faaa57a9cb2c88ec

Nei, men da har vel heller ikke faren til TS sitt barn noe med om hva som skjer hos dem?

Min mening er at dere må møtes på halvveien. Merkelig at dere ikke allerede har diskutert dette; dere er jo veldig forskjellige.

[Gjest Violetta]

Helt enig at ikke nye regler kan innføres over natten, men moren har vel INGEN ting å si om reglene som gjelder hos faren??

Anonym poster: fd193945dea41ef5faaa57a9cb2c88ec

De fleste foreldre er vel enige om en del grunnleggende regler som gjelder hos dem begge? Begge er foreldre, uansett hvem barnet er hos, og barnet er det samme.

Jeg håper i hvert fall det er slik, ellers har barnet hatt ett sett med regler hos mor, ett sett med regler hos far og nå skal det innføres et totalt annerledes sett med regler samtidig som barnet får en helt ny familiesituasjon.

[Løvetanten]

Mange oppegående foreldre velger å ha omtrent samme regler for barnet selv om foreldrene ikke bor sammen. Det er veldig kjekt for barnet og for foreldrenes oppdragerrolle om de kan stå samlet om de grunnleggende tingene. Det fører til mer harmoniske barn og færre konflikter mellom foreldrene på sikt. Det er i hvertfall min erfaring.

Mor kan selvsagt ikke bestemme hvordan ting skal være hos far, men det er altså veldig positivt om de kan samarbeide godt og ha noenlunde like regler.

Helt enig.

I praksis er det nesten umulig å overleve sammen om barna skal ha to eller tre sett regler og kanskje en forelder som motarbeider den andre.

Det er også kjempeviktig at man enes om en felles plattform som skal være grunnlaget for reglene i det "blandede" hjemmet, så får heller andre gjrøe hva de vil.

Det går ikke an å ha mine og dine barn og to sett regler i samme hjem. Det sier seg selv.

Selvfølgelig må man ta samtalen før man flytter sammen, men det er rart med det hvor mye som endrer seg når man først står der med begge beina i situasjonen

Jeg tror veldig mange samværsforeldre savner ungene sine så mye at når de er på samvær så er fokuset på kos og nærhet. Et edelt prinsipp og absolutt forståelig, men det fungerer ikke når det samtid er andre barn der som har helt vanlig hverdag og aldri får Nugatti eller får være oppe så lenge de vil. Det funker ikke når "samværsbarnet" ikke opplever konsekvenser for dårlig oppførsel eller på annen måte skaper uro uten å irettesettes. Det skaper to leire og splitter familien.

Så hve er værst? Ett samlivsbrudd eller to samlivsbrudd? Det siste blir realiteten for mange nyfamilier som ikke makter å skape en felles plattform i det nye hjemmet.

[AnonymBruker]

Dere må ha ett sett regler så lenge dere velger å bo under samme tak. Jeg spår, som lengre opp i tråden, at dette kommer til å bli tøft for alle parter. Men slik må det bli så lenge dere har kastet dere inn i "flytte sammen" uten å ha lagt reglene på forhånd.

Anonym poster: 16e0148424f9278e8abdfcd8fcdb0a70

[Gjest Gjest]

Foreslår at dere har hver deres regler for hver deres sønn. Det vil nok oppleves urettferdig for din sønn, men så lenge du og pappaen hans er samkjørte og tydelige og fortsetter å "holde styring", så er jo det det viktigste. Så får du og kjæresten din sørge for å leve slik at dere har ansvar for hver deres gutt, du kan jo ikke servere nugattiskiver til han andre og nekte din egen, faren hans må i såfall fikse de skivene...

[AnonymBruker]

Helt utrolig at dere ikke har gjort noe med dette før dere kjøpte et hus sammen.

Anonym poster: 2c80b3747a08e4315640926917a5b2cf

[Løvetanten]

...du kan jo ikke servere nugattiskiver til han andre og nekte din egen, faren hans må i såfall fikse de skivene...

Det går ikke det heller....

Hva sier du når den ene ungen spør hvorfor den andre får sjokolade på brødskiva men ikke han? Nytter jo ikke hvem som lager brødskiva så lenge den lages.

Ett hjem, ett sett regler, voksne som spiller på lag og tar diskusjonene etter barnas leggetid.

[AnonymBruker]

Dersom du innfører dine regler, som du "objektivt" synes er best,( blir helt feil å si noe sånt, da man selvfølgelig synes egne regler er det best) må du ihvertfall vite at for en liten gutt på seks år blir dette en voldsom forandring. Jeg regner med at dere ønsker at det å bli en felles familie skal føles bra for alle, ikke som et mareritt for den ene....

Sannsynligvis er livet for en liten gutt bedre med struktur og regler, men dere bør nok møtes på midten et sted og heller bevege dere mer i den retning dere ønsker etterhvert. Jeg hadde villet lempet på noen av reglene for min egen og strammet inn på noe for din stesønn, men Ingen voldsomme forandringer. Egentlig er det ikke barnas problem at dere har funnet en partner med så totalt forskjellig måte å oppdra barn på. Dette må dere finne ut av. Og husk hele veien at det er SAMBOEREN din som har lagt opp til sin sønns vaner, det er ikke gutten. Ser for meg at det er gutten som vil lide for det...

Anonym poster: e885bcf8740dbc6a9eb77d8171a2229f

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2 år og har hver vår sønn på 6 og 5 år. Vi har kjøpt hus og blir snart en familie på 4. Vi har bodd alene med hvert vårt barn siden de var små og har naturlig nok ulike regler på ting. Jeg er nok den strengeste av oss og har klare regler for hva min 5 åring får lov til. Han er i seng kl 19:30 hver kveld og må sove i sin egen seng.Her er det kun melk og vann på ukedagene, juice og saft kun i helger. Brus får han ikke og så klart bare godteri i helger og spesielle anledninger. Sjokoladepålegg vet han knapt hva er og det er en selvfølge at han må spise litt grønnsaker til middag. Tv spill og TV er kun lov en time hver kveld og litt ekstra i helger. En halvtime før leggetid skal alt sånt være av og tiden brukes til å lese bok og snakke sammen. Hos kjæresten min får sønnen alltid saft, juice eller brus. Han liker ikke vann sier han. Han er ofte ikke i seng før kl 21, og får ofte sove i pappas seng. Han har I pad, playstation, DS og håndholdt ps3 som står på hele tiden. Han får sjokoladepålegg flere ganger i uken. Og han er veldig kresen og får stortsett det han vil til middag. Jeg ser jo at utfordringene står i kø når vi flytter sammen. Kjæresten min er en fantastisk pappa på mange måter, men gir alt for lett etter synes jeg. Er jeg veldig streng hvis jeg foreslår å innføre mine regler for begge barna? Må jeg slippe litt opp på mine regler?

Jeg elsker kjæresten min over alt på jord og vil gjerne at alt skal gå bra når vi flytter sammen. Samtidig mener jeg at måten jeg oppdrar sønnen min på er riktig og det er de samme reglene han har hjemme hos pappaen sin.

Noen som har flyttet sammen med dine og mine barn før? Hvordan gjorde dere det med ulike oppdragelsesmetoder og regler?

Anonym poster: 34a1c45ef2b0171f22a3a17f029248b8

Dere to voksne må SAMMEN bli enige om felles kjøreregler. Og være konsekvente. Hvis ikke er forholdet dømt til undergang. Kompromiss.

[Gjest Marmot]

Selvsagt må du fire på dine egne regler.

Og jeg er sterkt uenig i at det er så kjempeviktig for barn å ha de samme reglene hos mor og far, bar skjønner at hjemme er det noen regler, i barnehagen er det noen andre regler, hos besteforeldrene er det noen andre regler osv. Dette skjønner de helt fra de er bittesmå. Flott om foreldrene klarer å være enige, men å la det bli en kjepphest som fører til at to barn som bor i samme hjem bli forskjellsbehandlet, er bare tragisk.

[juliane]

Som alle andre sier, her må dere finne et kompromiss, og dere må begynne å innføre de nye reglene umiddelbart. Det gjelder særlig far som kommer til å måtte bli strengere, slik at hans sønn ikke flytter sammen med deg og så får en helt nytt sett med regler tredd nedover hodet med en gang. Da kommer han til å skylde på deg og det er oppskriften på å få et dårlig forhold...

Noen av disse reglene du nevner må det jo være greit å komme til kompromisser på. Et glass juice til måltidet i ukedagene må være helt greit for deg å innføre, juice er sunt selv om man ikke skal drikke for mye av det. Brus i helgene bør være helt greit å gi barnet ditt. Stesønnen må lære seg å drikke vann til tørstedrikk utenom måltid, det kan far begynne med med en gang. Sjokoladepålegg kan far begrense til helgene, mens du godtar at ditt barn får i helgene. Smake grønnsaker til middag er fint - men hvis stesønnen ikke er vant til det går det an å gi litt slack i begynnelsen og kun lage de grønnsakene dere vet han liker.

Samme med tv, din sønn får få litt mer tv tid, mens stesønn må begrense noe. Sove i pappas seng blir neppe like stas når du også ligger i den , men hva med å legge en madrass på gulvet der han kan legge seg hvis han trenger den tryggheten midt på natta?

Og så skal du ikke se bort fra at mye går seg til når dere flytter sammen også. Kanskje stesønnen syns det er helt naturlig å legge seg rett etter at din sønn har lagt seg, han ser vel neppe på klokka på når han legger seg til vanlig? Kanskje tv-spill ikke er like fristende når man har en lekekamerat i samme hus?

[juliane]

Kanskje du og far kan komme til noen felles kjøreregler og så ta med barna på "familieråd", der dere snakker om at alle må bli enige om nye regler når dere skal bo i samme hus. La barna føle at de er med på å bestemme, og ikke bare blir pålagt nye regler? Dere voksne klarer nok å legge frem ting på en slik måte at dere utmanøvrerer en 5- og en 6-åring uansett.