Hvorfor er andres valg så viktige?

[Gjest Anonymous]

Jeg kjente jeg ble så trist da jeg leste det Jens skrev om mennene i miljøet hennes som sender damene sine til personlig trener og frisør og greier...

Lurer på om det går andre veien også, at de stiller like store krav til mennenes utseende?

Og så synes jeg det høres så rart ut at alle i miljøet hennes er sånn.

I mitt miljø er folk ulike, noen er mer opptatt av utseende og ytre ting, andre ikke.

Det er ikke sånn at alle mennene stiller samme krav til (de veldig ulike) kjærestene sine. Lurer på hva slags miljø dette er, jeg...

[Jens]

Gjest, det jeg skrev var satt på spissen.

[Tante Betty]

Okay, men likevel..

[Gjest lekebøll]

Kjempeinteressant tråd, aline!

Og mange fine innlegg - Sissans, for eksempel.

Jeg har ikke så mye å føye til (om ikke dette skal bli en bok), men jeg har også merket dette med mennesker som bygger opp egen selvtillit ved å trykke andre ned.

Ergo tror jeg det kommer av lav selvtillit, eventuelt av et ønske om høyere selvtillit - eller kanskje en mer "utagerende" ( ) selvtillit - skjønte noen hva jeg mente med det uttrykket?

Det jeg mente, var at jeg tror mange lar seg påvirke av "kjendiser" markedsført som tøffe i trynet og fremadstormende - og som ønsker å være slik selv.

Også vet de ingen andre måter å komme dit på (å komme dit at de får følelsen av å være slik selv), enn å rakke ned på andre.

For at noe skal opp, må jo noe ned....

Rotete, dette.

Men bra tema. Veldig bra!

[Gjest Madam Felle]

veldig bra aline, og de som ikke forstår det du egentlig skriver føler seg kanskje truffet selv.

Kunne aldri falle meg inn å se ned på andre mennesker selv om de velger annereldes enn meg selv. Hva folk går kledd i får være opp til de selv, og det har ikke noe med meg å gjøre. Jeg passer på meg selv, så får de passe på seg.

Til Jens! Tror kanskje du følte deg tuffet selv, og derfor reagerte du på den måten. De som føler seg tryffet er faktisk de som må prøve i det lengste å forsvare sitt eget ståsted.

[MunichMachine]

Det er en akutt brist på :

1. Empati (Det kunne jo väre meg det hendte med)

2. Respekt (Behandle andre som du vil at andre skal behandle deg)

3. Nästekjärlighet (Vis at du bryr deg om mennesker som ikke har de samme verdier som deg)

Det finnes en lang rekke punkter jeg kunne ha tatt med, men det blir for langt.

Vär glad for at du er i live, vär ydmyk for det faktum at du plutselig kan bli revet bort herifra. Med den livsvisdommen gir du et ekte uttrykk for din varme til andre. Vis at du lever et for deg selv og ikke utsetter andre for overlast.

Jeg lever slik etter fattig evne, men har et fullverdig liv med venner og bekjente som respekterer meg like mye som jeg med dem. Ukjente på gaten eller andre steder får nöyaktig samme respekt inntil noen tramper naturlige grenser som tyveri, ran og trusler om vold. Det har jeg opplevd og satt en stopper for de "vennskapene" for all tid.

[aline]

Det interessante er hvorfor noen har valgt en viss livsstil, dreier det seg om sex, utseende, karriere, hva som helst... Ikke så mye at de har valgt det. Er det ikke normalt å danne et bilde av menneskene man har kontakt med, uten å nødvendigvis være dømmende?

Hvorfor er det interessant å finne ut av hvorfor folk velger sin livsstil? Hvorfor er det interessant å finne ut hvorfor folk ønsker å ha den sexen de har, det utseendet de har eller den karrieren de har valgt?

Her er vi jo liksom inne på det jeg ikke skjønner, hvorfor er dette noe som betyr noe for oss?

Når jeg har kontakt med folk, så bryr jeg meg om deres meninger, deres vesen og deres måte å kommunisere på, og utifra det så danner jeg meg ett bilde av om det er personer jeg ønsker å bli mer kjent med!!

Deres livsstil, sexvaner, utseende eller karriere har faktisk yderst lite med meg å gjøre, og er derfor ikke noe jeg er videre interessert i å mene noe om!

Jeg omgåes mennesker som er utrolig oppmerksomme på sitt utseende, mennesker som mener at sminke og moteklær er noe stort tull og mennesker som har sex som jeg aldri ville funnet på å prøve!!! Jeg snakker gjerne med uhygieniske alkoholikere jeg står sammen med å venter på bussen, uten å føle noe behov for å finne ut hvorfor de har endt opp der de har, hvorfor de har tatt de valgene de har.

Når jeg ser noen på butikken som ser ut som de ikke har vasket seg på flere dager og gir faan i hva de har på seg, men som smiler og snakker med mannen eller barna sine, så tenker jeg ikke mer over dem og ser videre!

Sex, utseende, karriere, det er alle personlige valg som ikke påvirker utenforstående, det er heller ikke noe som forteller ukjente noe som helst om vedkommendes selvsikkerhet, oppegåenhet, evne til å beholde kjæreste og venner eller velvære!!

Og det er forskjell på å ha meninger om noen man VET er missfornøyd og å ha meninger om noen man etter egne valg mener BØR være missfornøyd!!

Det er sistnevnte jeg ikke fatter!

[Gjest Yoni]

Vel, jeg liker å vite mest mulig om mennesker jeg omgås. Ikke at alt egentlig er så viktig, men jeg liker å danne et helhetlig bilde av vedkommende. Det er som du nevnte, snakk om meninger. Det bunner vel i at jeg er et nysgjerrig vesen.

[Litago]

Dette var en artig diskusjon! Fant den først nå jeg.

Ser at vi diskuterer hvorfor vi alltids skal mene noe om

a) andres valg

B) andres oppførsel (hva de gjør)

c) andres utseende.

Jeg tror svarene er veldig sammensatt.

Et av dem er de fleste av oss liker å ha en gruppetilhørighet. I utlandet så liker vi i å være Nordmenn, i Norge er vi stolt av å være fra Oslo e.l.

Gruppetilhørigheten kan også omfatte folk som gjør som meg, eller som ser ut som meg.

Den gruppetenkningen omgjør vi til en del av identiteten vår.

Vi har lett for å si "Nei, jeg gjør da ikke slik" eller "Slik kunne jeg aldri gått kledd". Gjerne med utropstegn etter.

Jo lengre vekk vi er fra en indre trygghet desto sterkere blir gruppetilhørligheten samtidig som gruppen blir snevrere (Eksempel: Nordmenn/utlendinger=større gruppe og joggedress/andre klær=snevrere gruppe)

Det som forkludrer det hele er at vi ofte prøver å rangere andre grupper lavere enn vår egen gruppe (mindre verdt på en måte).

Slik som f.eks. i grilldress-diskusjonen. Det er ganske mange som sier at fordi du velger anderledes enn meg så er du rar/uhygienisk/mindre verdt eller snobbete/overfladisk/mindre verdt.

Samtidig så vet vi at mottakeren også ofte tolker litt skjevt:

Hvis jeg sier "nei, jeg går ikke i joggedress" så vil ganske mange joggedresstilhengerne høre at jeg sier at jeg synes de er mindre verdt. Uten at jeg har sagt det. Dette fordi de har puttet meg i en annen gruppe.

I hvor stor grad vi fordømmer andre grupper henger sammen med graden av trygghet og modenhet. Jeg mener, det er jo stort sett bare barn som kan få seg til å si at "Alle med røde sokker er dumme!" Og det er ikke langt fra å si dette til å si at man er slaskete fordi man foretrekker joggedress.

Noen som skjønte noe av dette? Er ikke helt sikker på om jeg skjønte det selv jeg.

Det var fly-tanker jeg fikk da jeg leste innleggene her.

[Usikker]

Jeg skjønte deg Litago......... og det stemmer med min oppfatning om mangel på/lite selvtillitt!

Ha en flott dag "over there"

[aline]

...

Vel, jeg liker å vite mest mulig om mennesker jeg omgås. Ikke at alt egentlig er så viktig, men jeg liker å danne et helhetlig bilde av vedkommende. Det er som du nevnte, snakk om meninger. Det bunner vel i at jeg er et nysgjerrig vesen.  

Jeg liker også å vite mye om mennesker jeg omgåes Luna, og er ett nysgjerrig menneske.

Men nå er det ikke bare mennesker vi omgåes mange har meninger om, og det er vel litt av kjernen i det jeg vil frem til.

Når man f.eks på ett diskusjonsforum snakker med totalt ukjente som forteller at joda, analsex er ett fint dyr, også blir man "satt på plass" med at man da er slik og sånn og æsj for ett menneske man er..

Eller når man ser ei på kjøpesenteret som ikke helt ser ut slik man selv mener man bør se ut dersom man bryr seg om seg selv, også skaper man seg meninger om hva slags valg denne personen har tatt og mener at de valgene er patetiske eller feil.

Eller når man finner ut at venninda til kompissen til broren din har hatt 50 seksualpartnere, og dermed skaper meninger om at denne kvinnen er slik og sånn pga dette.

Mennesker som du omgåes vet du jo mer om, du vet kanskje om vedkommende alltid går sånn og sånn kledd, eller om den ene dagen på kjøpesenteret var ett enkelttilfelle.

Du vet kanskje om vedkommende har grunner til de valgene de har tatt, og at de faktisk har tatt disse valgene, og det ikke bare er noe som virker slik.

Men hvorfor behov for å ha meninger eller dømme menneskers valg når de overhode ikke påvirker ens eget liv?

Og dersom du ikke gjør det, så er det jo ikke deg jeg snakker om heller, sant?

[aline]

...

I hvor stor grad vi fordømmer andre grupper henger sammen med graden av trygghet og modenhet.    Jeg mener, det er jo stort sett bare barn som kan få seg til å si at "Alle med røde sokker er dumme!"  Og det er ikke langt fra å si dette til å si at man er slaskete fordi man foretrekker joggedress.    

   

Noen som skjønte noe av dette?  Er ikke helt sikker på om jeg skjønte det selv jeg.    

Det var fly-tanker jeg fikk da jeg leste innleggene her.

Det er en oppfatning jeg også har Litago.

forstod hva du mente også jeg!!

[Klips]

Vær vennlig å legg merke til avataren min.

Den var da ganske pen, spør du meg.

Men dere som bare ser på det indre og overhodet ikke på en persons stil - mener dere virkelig at det ikke er noen sammenheng i stil - oppførsel - interesser - sans for humor?

Jeg mener IKKE!!!!! at noen valg er patetiske, eller at noen interesser er mindre verdt enn andre, jeg bare synes det er rart at noen ikke tar med utseendet når de danner seg et inntrykk av nye mennesker.

Jeg gjør det, og jeg synes ofte folk som er litt opptatt av stil også har en humor som får meg til å le mer.

Men jeg skal ikke påstå at fordi det er slik for meg, må det være slik for andre. Det å prøve å fortelle folk hva de selv egentlig mener og tenker, er en forferdelig uting!

[Justice]

Jeg tror at grunnen til at man mer eller mindre åpemlyst rakker ned på de menneskene som har tatt andre valg enn oss selv, er for å befeste egen posisjon.

Det er muligens et urinnstinkt som har blitt både raffinert og tilskitnet med utviklingen..

Vi ser et menneske som er annerledes, og føler en ørliten usikkerhet på det valget man selv har tatt. Livet er jo fullt av valg, og de aller fleste sliter med flere valg daglig, antar jeg.

Noe sånt: "Hun går i grilldress. Hun ser både glad og avslappet ut. Kanskje hun sparte en time på badet i dag morges, og har brukt denne tiden sammen med mann og barn istedet? Kanskje hennes valg ikke er så værst.." også blir vi usikre, kanskje. Forsøker å heve oss over egen usikkerhet ved å hente fram alle negative tanker vi kan komme på.

Noen sier det tilogmed høyt.

[Gjest grusomt menneske]

det er jo som mange sier.. at når man er engstelig og usikker er det lett å dømme andre, slik man for løftet seg selv.. og det dreier seg vel også litt om fremmedfrykt..

alt dette ligger i hodet vårt.. vi leter etter tilhørighet hos noen, og vi oppfatter personer som er lik oss selv, mer positivt enn personer som er annerledes.. vi danner oss stereotypier.. f.eks innvandrere, fordi gjennom media osv har vi "lært" at "de" driver bare med faenskap.. ja, noen innvandrere gjør det.. og taterene, ingen ville ha noe med dem å gjøre, fordi de var annerledes.. ja, noen tatere stjal.. men ikke alle..

vi har våre egne oppfatninger og utsyn på livet og verden, men alt er ikke slik som vi ser det.. treffer vi på mennesker som ikke stemmer med de bildene vi har i hodet vårt, ja da bryr vi oss og slenger dritt om de..

skal vær ærlig å si at jeg ikke er et så bra menneske som aline.. jeg har lett for å se på andre å tenke at jeg er gla jeg ikke er sånn, uff han/hun var stygg, hjelp en uteligger osv.. bryr meg igrunn ikke så veldig mye utad, men har mine tanker av og til.. jeg er et barn av det overfladiske samfunnet.. jeg vet innerst inne at den skumle uteliggeren kan være verdens koseligste person, og jeg vil egentlig ikke tenke slik jeg gjør.. men der og da driter jeg i det og syns han er fæl og vil ikke ha noe med han å gjøre.. og så ser jeg kanskje ei med samme jakke som meg, jahaa hun er sikkert hyggelig! ikke sant vel.. håper der er flere som meg der ute, for jeg føler meg ganske forferdelig her jeg sitter og bretter ut mine synder.. og hvem av dere har ikke sladret om noen, spredt rykter? sladder gir visst makt.. det gir oss tilhørighet på en syk måte..

det er vel kanskje å være menneske, det å bry seg om hva andre mennesker gjør, tenker og mener..

[aline]

Til "grusomt menneske":

Jeg mener ikke at de som er slik er mindre bra mennesker en meg, jeg kjenner dere jo ikke, så om dere er bra eller ikke har da ikke jeg mulighet til å vite?

Jeg forstår bare ikke hvorfor mange, og nei, du er IKKE alene om dine tanker, har dette behovet for å lage tanker om andre bare forde de ser forskjellige ut.

Jeg har vært litt slik selv, ikke særlig mot fremmede, men jeg var veldig sterk i mine påstander om at jeg aldri skulle bli som min mor eller min søster, for de var slik og slik..... Og det skulle ikke jeg bli!!!!

MIN årsak var usikkerhet på meg selv, min grunn til å rakke ned på til og med mennesker som jeg har kjær, var at jeg visste i hodet mitt at det var de som var "riktig", også visste jeg at siden jeg ikke var slik så var jeg "feil"!!

Så tanken om at bedømmelse og å se ned på andre er pga egen usikkerhet på seg selv/sine valg, ligger meg også nær, men jeg vet ikke.

Det var ikke interessant å dømme fremmede mennesker, de kjente jeg jo ikke, de visste jeg jo ikke om var riktige....

Etter mye selvgransking og terapi, har jeg klart å se at det var meg selv jeg egentlig så ned på, men aldri i verden om jeg skulle la noen vite at jeg var feil!!! Så det ble en forsvarmekanisme å rakke ned på de "rette".

Og alle lager seg vel tanker utfra utseendet, men de trenger ikke være dømmende! Når jeg treffer nye mennesker som kanskje har klær jeg ikke selv liker, så kan jeg så klart tenke at "oj.... det var vel kanskje ikke helt lekkert?"..... men jeg lager meg sjelden opp noen mening om hvordan vedkommende ER utfra det, for klær sier ikke nødvendigvis noe om personens vesen ellers.

Jeg har venner i alle fasonger og farger, jeg har hatt kjærster i alle fasonger og farger, de er like individuelle uansett hva de har på seg, og kan ikke plasseres i særlig bokser. Ihvertfall ikke pga hvordan de SER ut!!

[Gjest Anonymous]

Vi har i Norge (og i endel andre land) en tradisjon for dette (var det ikke Bjørneboe som kalte det "bygdedyret"?) Mange blir regelrett opplært til dette i hjemmet, når de fra de er små hører mamma sladre om hun damen i oppgangen ved siden av som kler seg som en hore..

Det har litt med jantelov å gjøre også (janteloven er jo nært knyttet til "bygdedyret").Vi godtar ikke det som er annerledes, det som skiller seg ut. Selv storbyen Oslo virker av og til like gjennomsiktig som en liten bygd..du behøver ikke reise langt ut i verden for å finne steder (storbyer) der det er litt større takhøyde, og folk rett og slett ikke gidder å bry seg så mye.