Hva synes du om mødre som

[AnonymBruker]

nekter mannen/samboeren/kjæresten å takke ja til jobb fordi de må f.eks reise et stykke, jobbe overtid, nattevakt eller være borte 3 dager i uken for å gå på kurs for å få seg jobb (f.eks gjennom NAV).

Snakker om mødre som ikke er ferdig utdannet eller vært i arbeid før, og har bare den lille støtten de får fra NAV.

Hører når mamma forteller meg om hvordan det var for henne å være 19 år med en baby. Gikk lærerhøyskolen med baby, spiste nesten ingen ting, hadde null kroner (ikke noe særlig støtte da, nei). Pappa flyttet tvers over landet for å jobbe noen år sånn at de skulle ha penger i det hele tatt. De hadde ikke tlf heller, og ringte hverandre max en gang i uken.

Synes det blir alt for mye klaging fra dagens unge mødre. "Jeg kan ikke ditt og datt for jeg er har barn".

Anonym poster: 2c4e11c8afb7bcbc955085aa403518e6

[dobri123]

Syntes ikke de er klare for å få barn. Er det så ille at mannen vil ha en god jobb og forsørge de får de få ræva i gir, komme seg opp av den syteboblen sin og finne seg en forbanna jobb og forsørge alle selv!

[Wonders]

Om de starter med dette som mor har de mye å lære om det å offre seg. At livet har mye å lære dem...

Så er det opp til dem å jobbe mot eller med strømmen.

[AnonymBruker]

Hva synes dere om fedre som nekter samboer/kone å ta på seg nattevakter da?

Anonym poster: ed936a1c6272d120a900e8fe87c15feb

[mlilja]

Enig med wonders

Endret 22. mars 2013 av mlilja

[Citrus]

Helt forståelig, i alle fall om det er muligheter for annen type jobb - det er jo ikke det mest praktiske for familielivet. Er det eneste utvei økonomisk sett, så ok, men ellers forstår jeg jo godt at det ikke er ønskelig.

[Mafalda]

Det kommer an på situasjonen.

Har han andre og mer familievennlige muligheter, så synes jeg det er soleklart at han bør gå for det. Men jeg tolker TS' førsteinnlegg slik at familien er nærmest uten inntekt og at det ikke er så mye å velge mellom? I så fall synes jeg det blir rart å skulle "nekte" av hensyn til barnet og familielivet.

For meg skurrer det også litt hvis mor (eller far) som ikke er i jobb, anser seg som så avhengig av partneren at denne ikke kan ha lang reisevei, jobbe overtid, eller gå på kurs. Man bør da kunne klare å ta seg av barnet på egenhånd når det kniper, så lenge det er innen rimelighetens grenser?

[AnonymBruker]

Helt utrolig. Så Unge mødre sist jeg også, og hun i Bodø taklet ikke typen borte i noen uker, for det var slitsomt med babyen. Hallo, ja en baby krever en 100% natt og dag, så burde tenkt på det før en blir gravid. Bodde de ikke nærheten av foreldrene hennes også da? Barnslig rett og slett. Min mormor var alene med ungene i 3 år, da bestefar jobbet på sjøen. De sendte telegrammer og snakket sammen 1-2 ganger i året. Var ikke snakk om å syte, klage da. Da stod mormor på hjemme, mens bestefar jobbet og tjente penger. I dag skal helst far føde barna ut også.

Det er andre tider, og befolkningen syter og klager som aldri før.

Anonym poster: 5e0c90d52742b80b9d83a579198eaedd

[solang]

Om de starter med dette som mor har de mye å lære om det å offre seg. At livet har mye å lære dem...

Så er det opp til dem å jobbe mot eller med strømmen.

jeg ofrer meg ikke for mannen min!! vi er et team. passer det så kan han ta jobben, passer det ikke så kan han ikke ta det. Men for barnet mit gjør jeg alt.

forøvrig enig i vinklingen "hvis mannen vil"?? hva hvis kona vil? er vi fortsatt enig/uenig da?

[Wonders]

jeg ofrer meg ikke for mannen min!! Men for barnet mit gjør jeg alt.

Jeg hadde ofret meg for min mann og barna hadde blitt med på lasset

Hva er best for familien kommer ann på hva dere vil fremover, sammen.

( helt merkelig å tenke sånn da jeg ikke har kidz )

[hjärterdam]

Jeg tenker at det er synd om foreldre ikke klarer å kommunisere og sammen komme fram til den beste løsningen for familien.

[Redbull]

Helt utrolig. Så Unge mødre sist jeg også, og hun i Bodø taklet ikke typen borte i noen uker, for det var slitsomt med babyen. Hallo, ja en baby krever en 100% natt og dag, så burde tenkt på det før en blir gravid. Bodde de ikke nærheten av foreldrene hennes også da? Barnslig rett og slett. Min mormor var alene med ungene i 3 år, da bestefar jobbet på sjøen. De sendte telegrammer og snakket sammen 1-2 ganger i året. Var ikke snakk om å syte, klage da. Da stod mormor på hjemme, mens bestefar jobbet og tjente penger. I dag skal helst far føde barna ut også.

Det er andre tider, og befolkningen syter og klager som aldri før.

Anonym poster: 5e0c90d52742b80b9d83a579198eaedd

At din mormor klarte det har da ingenting å si! Aldri om jeg hadde funnet meg i det! Jeg og mannen min får barn SAMMEN, det betyr at han skal bidra like mye som meg.

Nå har mannen min reisejobb fordi han liker ikke å jobbe i firmaet sitt hjemme i kommunen, hadde det ikke vært for det så hadde han absolutt ikke fått lov. Han har også fått streng beskjed om å holde seg hjemme de første 6-8 mnd etter at babyen er komt. Ja, jeg hadde KLART meg alene, men jeg skal ikke klare meg igjennom livet, jeg skal ha det fint jeg også og jeg skal ha hjelp av mannen min.

[AnonymBruker]

Det er også kvinner som forsørger familien.

Her er det mannen som er arbeidsledig og som må ta seg av hus og barn

Anonym poster: bd3796628022d8f35d0ae286b07ad3b2

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner ei slik ei og fyren kuttet henne ut.

[Kattugla]

Jeg tenker at de tenker veldig kortsiktig, jeg regner med at folk velger jobb 'borte' fordi det på sikt gir bedre muligheter for hele familien mtp økonomisk trygghet.

[AnonymBruker]

Hadde det vært eneste alternativ hadde jeg selvfølgelig ikke hatt noe imot det. Jeg ville gjort alt for barnet mitt og det ville mannen min også. Om det betyr mindre samvær i perioder, men et bedre liv økonomisk sett senere så hadde jeg ikke hatt noe imot det.

Anonym poster: 0a66de10f76eeb420ceec422ed861cd7

[AnonymBruker]

Folk har alltid reist for å jobbe her i norge. Før i tiden måtte eks sjøfolk være borte både 1 og 2 år. Når det ble 6 mnd, så ble det nesten paradis.

Folk har reist på anlegg, på fiske osv.

Felles for de alle var at de måtte for å brødfø familien.

Slik er det i dag også. mange reiser og er borte hele uke, 2 uker eller en mnd.

Desto bedre når de er hjemme i tilssvarende periode.

om du skal nekte (om du har myndighet til det) så er personen lite selvstendig.

personen bør tenke på at det er for fam. beste.

Jeg har selv vært alene med to barn fra de var små i lange perioder.

Anonym poster: 1b93752297721c6f3c691e2430d50e70