Les dette Klikk.no og alle kvinner på KG :)

20. mars 2013

Fikk en status-oppdatering delt på veggen min idag, som traff seriøst spikeren på hodet. Les igjennom kvinner og menn, og kom med innspill:)

For de som ikke får kjøpt Ekko; her er den siste kommentaren jeg har skrevet - om da Karianne kjøpte seg dameblad....

Bladet fra munnen

Det finnes et stoff vi kvinner tyller i oss uten tanke på konsekvensene.

Selv sprakk jeg nylig, etter nærmere fire års avholdenhet. For et lite øyeblikk trodde jeg virkelig at jeg sto med oppskriften til et bedre liv i hendene. Så svak og forledet kan man altså være i avgjørende øyeblikk. Jeg snakker selvfølgelig om de glansede kvinnemagasinenes leseSTOFF.

Det var i forrige uke at jeg sto foran magasinhyllene, egentlig på jakt etter noe helt annet, da Kvinner og Klær lovet meg oppskriften på å gå ned fem kilo raskt, effektivt og varig. Nå er jeg riktignok normalvektig, men alle vet jo at i 2013 er ikke normal noen gangbar størrelse, så jeg falt for fristelsen, og gikk på en real magasinsprekk. KK – eller «Kvinner og komplekser», som jeg heretter kommer til å kalle dem – mente det var mye jeg kunne, og burde, gjøre noe med for å se yngre og slankere ut. En liten oppsummering på hovedinntrykket: Slik tenker du deg ung og slank, slik spiser du deg ung og slank, slik sminker du deg ung og slank, slik kler du deg ung og slank, slik trener du deg ung og slank – alt mens du har et trendy hjem og eksotiske ferieplaner. Og som en bonus: Du har potensialet i deg til å oppnå rock-n’-roll-orgasmer.

Og jeg beit på den gylne kroken – jeg tok meg i å sitte og tenke på at jeg må begynne å smøre kløfta mellom brystene med ansiktskrem - hvis ikke får jeg rynker som får meg til å se fem år eldre ut. Dette mens jeg egentlig burde bekymret meg mer for at norske kvinner bare tjener åtti prosent av det menn gjør.

Jeg lurte på om jeg virkelig trengte nye vinterstøvletter, i stedet for å vurdere om jeg burde skru opp det månedlige bidraget til Redd Barna med noen kroner.

Jeg spurte meg selv om bakenden min i grunn var stram og spenstig nok, ikke om jeg trener funksjonelt for et så langt og sykdomsfritt liv som mulig. Og jeg var innom hvorvidt paleodietten (den nye lav-karboen, må vite!) kunne være noe for meg, i stedet for å ta inn over meg at det dør 20 000 barn daglig av sult.

Jane Fonda sa en gang at «Menn har alle årstider. Vi kvinner har bare våren». Da er det synd at vi ikke engang tar oss tid til å nyte den lyse årstida – så full av angst er vi for høsten og de naturlige endringene som skjer med en kvinnekropp. Og ikke stopper det med kropp heller, det er så mye vi skal bli. Å bli bedre er den store kvinnebevegelsen i 2013.

Man skal etterutdanne seg til man ser mannen med ljåen, være en tidsriktig (hus)mor, følge treningstrendene, reise de riktigste stedene (uten tanke på klimautslipp), være god i senga, være en kul og übersosial venninne og så videre. Og alt dette vil altså snille Kvinner og Komplekser hjelpe meg med. Definisjonen deres av «å våge», finner jeg ut, er å gå en halv dag uten sminke. De har satt av seks sider til eksperimentet.

Jeg leter etter verdiene. I en verden hvor alle på død og liv skal være vinnere på alle fronter, skapes det ekstremt mange tapere. Og når tilværelsen hele tiden handler om oppussing og redefinering av eget Ego AS, så blir kvaliteter som solidaritet, fellesskap og tilstedeværelse skadelidende. Vi er så opptatte av å bli sett at vi selv blir nærsynte.

Har du normalvekt, har du forbedringspotensial. Har du en bachelorgrad, finnes det en master du bør ta. Føler du deg gjennomsnittlig, er det sannsynligvis et tegn på dårlig viljestyrke. Vi bruker dagene på å administrere og iscenesette oss selv, framfor å bedrive verdiforankring. Selvrealisering kan ligne på feminisme dersom man ikke tar på seg nærkontaktlinsene.

Og når vi så skal «slappe av»; finne både roen og oss sjøl, med glansede magasiner, fungerer det omtrent som å gi en halvdaud fisk munn-til-munn-metoden, det gjør bare vondt verre. Og så kjører vi på med kostbare egenutviklingskurs for å takle den harde hverdagen vi har laget til oss selv. For her skal alt være plettfritt, selv i underbuksa. Hør nå bare:

Avisa Nordand hadde for litt siden en reportasje om bodøkvinner som får utført såkalt «Brazilian waxing», det vil si at de ved hjelp av voks fjerner alt hår på underlivet i troen på at det er sexy, og, sitat, renslig. I en annen artikkel på nett, leser jeg at en kvinne uttaler at hun gjør det fordi «menn synes det er godt å ta på». I Storbritannia selges det intro-pakker for intimvoksing beregnet på jenter helt ned til 11 år.

Jobben med å finne en kur for elveblindhet, som 18 millioner mennesker i fattige land er rammet av, ble utsatt fordi det aktuelle farmasiselskapet valgte heller å satse forskningsmidlene på et hårfjerningsmmiddel – det var der pengene lå.

Skjønnhets- og livsstilsindustrien fjerner oss fra det naturlige, det miljøvennlige, det solidariske og det nåtidige. Eksteriøret skal si alt, det indre får ikke tale for seg selv.

Vi blir fugler i fancy bur, som ikke engang registrerer at burdøra står vidåpen. Kan vi ikke heller få lese om hvordan man best mulig aksepterer seg selv, som man er, eller hvordan høsten faktisk kan være den fineste årstida.

Skal menn ha enerett på å bli modne og distingverte? Hvorfor skal vi kvinner bruke tusenvis av kroner på anti-rynke-produkter når mannfolka kan la naturen gå sin gang? Når hørte du sist en mann beklage seg over at rumpa var litt for lite stram, eller at appelsinhud var et forstyrrende element i hverdagen? Og har du noen gang sett en mann i ubekvemme stiletthæler?

Bruker du én time på smøring og sparkling på badet hver eneste morgen fra du er 16, vil du ha brukt 24 752 timer foran speilet i løpet av et gjennomsnittsliv. Det blir 1032 døgn, eller over 2.8 år. Tenk over dét neste gang du sier at livet er kort.

Det er også verdt å ta en titt på menneskene man har rundt seg. Hvem liker du best? De pene og vellykkede? I mitt hode kommer de «ordinære» best ut – de som ikke hele tiden skal videre; det er liksom så lite stress og fiksfakserier med dem, og de fleste har en ro jeg bare kan drømme om. De forsøker ikke å finne fred ved å gå til krig mot seg selv. Og man skal ikke underdrive skavankers sjarmpotensiale.

For som Leonard Cohen synger: There’s a crack in everything. That’s how the light gets in.

Men ta dette fra en som selv er fanget i kulturen. Som ikke har sterkt nok vakthold ved bevissthetsportene. Som raker legger, helst ikke går ut uten sminke, og som bruker tid på å ville gå ned tre kilo, når jeg egentlig burde vært overlykkelig over å ha en normal kropp som fungerer.

Det jeg bruker på anti-rynkekrem til fjeset i løpet av ett år kunne skaffet to afrikanske landsbyer rent vann. Og dette gjør jeg altså, til tross for at seriøs forskning forteller meg at jeg like gjerne kunne klint meg inn med Spenol.

Men før man kan begynne å handle på en ny måte, må en lære seg å tenke på en ny.

Ikke å tenke i takt med Kvinner og Komplekser - og resten av motemagasinjungelen - kan være en begynnelse på å tenke utenfor kremboksen. I fjor leste jeg ikke ett eneste må-ha-motetips, og brukte bare 850 kroner på klær. Dette uten å føle meg ufiks eller ute av sync med omverdenen. Jeg velger å se forrige ukes innkjøp som en hendelig glipp, på veien mot et enklere og rikere liv. Neste steg blir kanskje å la være å knipe inn magen når jeg ser meg i speilet.

Og jeg våger meg på å parafrasere et sitat av Cynthia Heimel avslutningsvis:

"En kvinne trenger glossy motemagasiner like mye som en fisk trenger et nett".

Bruk heller pengene på Ekko.

Anonym poster: f033e436fe90d4015eefbe5bbdf49666

20. mars 2013

Beklager så mye at det ble liten skrift. Skal prøve å lime inn igjen, og forstørre teksten.