Vil bare rømme

[Gjest lille]

Har en periode hvor jeg konstant går og er lei meg. Jeg bekymrer meg for alt, tenker på alt, ønsker å gjøre alt, men klarer ikke gjøre noe. Det er som om jeg lever i min egen lille boble, hvor alle problemer (store og små) svirrer rundt meg, og det dukker opp mer og mer og boblen blir trangere. Jeg gråter store deler av dagen, takler stress og forventninger til meg svært dårlig. Menneskene rundt meg ønsker å hjelpe, å få meg til å føle meg bedre - og det gjør jeg og. Når de da prøver å hjelpe meg er jeg på offensiven med en gang og ønsker de bare vekk.

Jeg hater boblen min, men jeg vil også gjerne ha den for meg selv. Jeg skammer meg, tenker at jeg er gal og at ingen vil forstå. Har en kjæreste som egentlig er en enorm støtte, han gjør alt for meg. Men jeg klarer ikke slippe han helt inn, jeg kan si deler av hva jeg føler - men så bytter jeg samtaleemne og ler og tuller igjen, bare for å slippe å dra flere inn i dragsuget.

Jeg har så lyst til å reise vekk. Helt alene. Uten noen nære. Jeg har aldri vært innom psykiatri før, men har hatt perioder hvor jeg har vært langt nede. Ofte tenker jeg at jeg hadde trengt en innleggelse. Det hadde vært så godt, dra et sted, snakke med mennesker som aldri har møtt meg før og som vet ingenting om meg. Som kanskje også forstår. Det er i grunn ikke noe traumatisk som har hendt meg, jeg er bare totalt utslitt psykisk. Det hadde vært så deilig å kun ha meg selv å tenke på, ikke noe ansvar, ingen forventninger, ikke stress.

Oi, det her ble rotete. Og jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette. Bær over med meg, er dere snille..

[Ghost Hunter]

Nå er ikke jeg noen ekspert på sånt, men om det har vart sånn en stund så kan det kanskje være en ide å kontakte fastlegen din?

Ha et pr samtaler med h*n så ser dere om du ønsker å gå til psykolog. Det kan være litt lang ventetid på psykolog, så du burde ikke utsette legetimen for lenge.

Men det er normalt å føle det slik du føler, så du er ikke alene. Folk sliter med det samme nå og andre har slitt, men kommet seg gjennom det. Men en ting er sikkert, og det er at det fryktelig tungt å ha det sånn.

Men hvordan er hverdagen din generelt? Jobb, trening, kosthold og fritid?

Jeg kan fort falle tilbake i en dårlig periode om jeg ikke får beveget meg nok, og kostholdet spiller nok litt inn det også. Men om du hadde snakket med legen din så blir dere nok enige om du burde gå til psykolog eller om det er noe annet som gjør deg sliten og lei (jeg vet ikke, men kan man ikke bli litt deppa og sliten av vitamin mangel?)

Men du burde hvertfall ikke gå rundt sånn som dette for lenge.Er bedre å rette opp i ting før det bare blir verre, for det er vel alltid en sjans for at det kan skje?

Kommer sikkert noen litt flinkere folk enn meg innom tråden din snart, ts

God natt:)

[AnonymBruker]

Føler med deg!

Men ta tak i det og gjør noe for å få det bedre, ikke la det bli verre.

Er sliten så orker ikke skrive masse nå, men vil bare si at en innleggelse på psyk er på ingen måte noe hvilehjem! Det er hard jobbing fra morgen til kveld med tanker og følelser. Utrolig slitsomt! (så sant du ikke er så syk så du havner på en sånn "oppbevaringsplass" en kort periode.)

Anonym poster: 8bda71a7dc43a025a5443fe7f5b66fd9