Personlighetsforstyrrelse eller bare sjenert?

[AnonymBruker]

Jeg leser om symptomene for engstelig/unnikende personlighetsforstyrrelse og kjenner meg så godt igjen på nesten alt, selv om jeg ikke vil selvdiagnostisere meg selv. Er gutt/mann på 20 år.

Jeg fungerer for det meste - jeg studerer, sosialiserer med bekjente osv, men føler meg sosialt utilpass, "til bry" og av og til helt jævlig. Ingen vet/jeg har aldri sagt at jeg føler det slik til noen. Jeg er så usikker på hva som er "normal" sjenanse, og hva som man egentlig burde søke profesjonell hjelp for… Når jeg leser om sosial angst leser jeg ofte at man opplever panikkanfall osv, det har ikke jeg, så jeg vet ikke om jeg selvdiagnostiserer meg selv eller om jeg bare har dårlig selvtillit og social skills.

Kanskje relatert: Jeg kom nettopp fra en butikk, turde ikke å spørre om hjelp når jeg ikke fant varen jeg lette etter (som jeg hadde søkt opp på nettet for å finne hyllenr til), letet i flere minutter, kjøpte noe urelatert og gikk til en annen butikk. Jeg kjøpte det jeg lette etter (dyrere pris) men jeg klarte det ikke uten å stirre på andre varer i noen minutter for å unngå å se på kasseekspeditøren, svette og kjenne at hjertet dunket. Det er ikke alltid jeg har det slikt.

Nå er det sikkert ting jeg har utelatt og ting jeg har sagt som er unødvendig, men jeg ville bare få det ut… Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget.

Anonym poster: 54d6b9c48b4ca3d523369e67055136bb

Anonym poster: 54d6b9c48b4ca3d523369e67055136bb

[Kira-delta]

Du bør ta med dette til en fagperson, det å føle seg jævli er ikke bra og er noe som bør fikses opp i uansett. Så lenge det plager deg bør du ikke være redd for å søke hjelp

Det trenger jo ikke være noe gravalvorlig, men du skal jo ha det bra med deg selv

[pingeline]

Husk på at alle trekkene i diagnosen er noe de fleste mennesker på et eller annet tidspunkt kan kjenne seg igjen i. Jeg har også blitt fortalt at personlighetsforstyrrelse er en diagnose man helst unngår å sette på mennesker før de er rundt 25, da personligheten ikke regnes som ferdig utviklet før den tid, til tross for at tegnene gjerne dukker opp så tidlig som i barndommen. Og du kan ha en angstlidelse uten å oppleve panikkangst!

Jeg har heller ikke tenkt å diagnostisere deg, men sånn som du beskriver din situasjon så må du få hjelp, for å ha det sånn som du har det er absolutt ikke godt.

[AnonymBruker]

Jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (med noen unnvikende trekk), og fikk diagnosen da jeg var 20, de sa det var det tidligste man kunne sette diagnosen. For meg hjelp det veldig å få rett diagnose og behandling, Det er ikke sikkert det er dette du har, men du bør absolutt ta det opp med lege og få henvisning til psykolog. Jeg gikk imidlertid til en psykiater som er ekspert på feltet.

Jeg kjenner meg forsåvidt litt igjen av det du skriver. Men er det en personlighetsforstyrrelse trenger du behandling, unnvikende og emosjonelt ustabil er de to som er lettest å behandle, og de fleste blir kvitt diagnosen. Lykke til!

Anonym poster: e3118b363dba92889453956bdf602eea