Hvordan kom du deg over sosial angst?

[AnonymBruker]

Dere som har klart å komme dere over sosial angst? Hvordan klarte dere det?

Anonym poster: 7bc6148df12d918982349ddf0005d9f9

[AnonymBruker]

Eksponerte meg for det og innså at det er irrasjonell angst, har ikke feste i virkeligheten. Men litt etter litt altså..

Anonym poster: 2dfd93e7e44870a352446268ea46de4d

[AnonymBruker]

Rasjonell selvsnakk, eksponering, enkelt og greit.

Anonym poster: 81eeaac9381020d86fa270f067c30211

[Dødsdømt]

Hvem sa at jeg har kommet over den?

[AnonymBruker]

Jeg gikk ut hver eneste dag, uansett hvor jævlig den dagen var, så skulle jeg ut til sentrum for å eksponere meg for folk. Tok meg noen år, men nå går det helt fint.

Anonym poster: 24c9835d17fdd97bee6fe9d1d9249f2d

[Gjest Pinkiee]

Kanskje ikke sosial angst, men jeg er utrolig sjenert og kan ikke fordra å snakke i telefonen. I mange år tok jeg rett og slett ikke telefonen når folk ringte meg, uavhengig av om det var foreldre, venner eller ukjente. Heldigvis fikk jeg jobb som 16-åring, og ble tvunget til å bli komfortabel med å snakke med andre. Nå ringer jeg folk med en gang jeg kjeder meg, så den angsten er helt kurert.

Jeg har fremdeles angst for å møte nye mennesker, og nesten alle som møter meg første gang oppfatter meg som arrogant/fjern. Det er jeg ikke, men jeg vet at jeg kan fremstå sånn. Jobber med å tørre å møte nye folk, og å prøve å åpne meg. Spesielt synes jeg det er vanskelig i jobb/skole-sammenhenger, der jeg vet at folk bedømmer meg av en eller annen merkelig grunn.

[Gjest Hat]

Enkelt.

Jeg begynte å hate folk. Så begynte jeg å gi faen i folk.

Så hev jeg innpå masse angstløsende, og begynte å tolke absolutt alt i verste menig, være frekk og konfrontende. Hvorfor ser du på meg sånn? Har du vanskeligheter, osv.

Folk er slemme mot deg og behandler deg respektløst når du har angst.

Like greit å være slem tilbake.

[Zzyzx]

Eksponerte meg for det og innså at det er irrasjonell angst, har ikke feste i virkeligheten. Men litt etter litt altså..

Anonym poster: 2dfd93e7e44870a352446268ea46de4d

Rasjonell selvsnakk, eksponering, enkelt og greit.

Anonym poster: 81eeaac9381020d86fa270f067c30211

Dette. Jeg gikk fra å ha det så ille at jeg ikke klarte å gå på butikken i underetasjen i det bygget jeg bodde i, til å klare å fungere normalt ute blant folk. Angsten ligger og lurer hele tiden, men den holdes svært effektivt tilbake av selvbygd mur av rasjonalitet.

En del av det var også å innse begrensningene mine, spesielt det at jeg aldri kom til å bli en supersosial person som elsker folk, som jeg lenge trodde at målet måtte være. Men jeg er ikke sånn, jeg trives veldig godt alene og blir tappet for energi av å være sosial. Det hjalp å finne middelveien der og ikke stille for høye krav til meg selv.

Det skjer fremdeles veldig ofte at jeg tror folk stirrer på meg, snakker om meg og ler av meg, men jeg klarer fint å riste det av meg. Og alt annet blir stadig bedre, sakte, men sikkert. Telefonskrekk forsvinner litt etter litt, smalltalk blir lettere og lettere, i det store og det hele har det bare gått oppover de siste ti årene.

[Krysopras]

Vokste det av meg da jeg fikk en jobb hvor jeg skulle være midt blandt masse mennesker, og snakke med dem konstant, uten noen mulighet til å snike meg unna og gjemme meg bort.

[AnonymBruker]

Vokste det av meg da jeg fikk en jobb hvor jeg skulle være midt blandt masse mennesker, og snakke med dem konstant, uten noen mulighet til å snike meg unna og gjemme meg bort.

Ikke rart man overkommer sosial angst om ikke flight-responsen får noe utløp.

Anonym poster: d97d8b369e7e2fe419b9674724660a5d