Det store sluket

[Gjest Badabing]

Men er det ikke ganske normalt å ikke ha så nye peiling når man er ung? Jeg var også økonomisk tilbakestående da jeg var 20. Forstår ikke helt dette med å være så nedlatende.

Veldig enig i at man bør få privatøkonomi inn i skolen, men siden man ikke har det, så er det å slik at dette også må læres, som det meste annet. Er man ikke interessert i økonomi, går det jo saktere å lære det også.

Selv kan jeg jo oute meg selv og si at det er først nå i en alder av 31 at jeg har giddet å sette meg inn i hva pensjon og pensjonssparing er.

[Leifern]

Men er det ikke ganske normalt å ikke ha så nye peiling når man er ung? Jeg var også økonomisk tilbakestående da jeg var 20. Forstår ikke helt dette med å være så nedlatende.

Veldig enig i at man bør få privatøkonomi inn i skolen, men siden man ikke har det, så er det å slik at dette også må læres, som det meste annet. Er man ikke interessert i økonomi, går det jo saktere å lære det også.

Selv kan jeg jo oute meg selv og si at det er først nå i en alder av 31 at jeg har giddet å sette meg inn i hva pensjon og pensjonssparing er.

Det finnes jo unntak, men de fleste som har lønn å snakke om av noen særlig grad er eldre enn 20 år, så det er ikke dem man sikter til her.

Pensjon har det vært utrolig mye fokus på de siste årene som følge av pensjonsreformen, så ikke rart at man først i det siste har fått øynene opp for det.

[Gjest Erja]

Jeg ser et uttrykk som stadig går igjen i debattene om baksmell vs penger til gode. Mange skriver at hvis de ikke sparer i skatt, så forsvinner pengene i "det store sluket". Hvor er dette sluket hen? Er det slik at hvis dere har 5000 til overs etter fast utgifter, så bruker dere 5000? Og hvis dere har 5321 kroner, så bruker dere 5321. Osv, uansett hvor mye penger det er snakk om?

Jeg fikk også lyst til å debattere påstanden "folk flest har ikke høyrentekonto", fra en annen tråd her. Er det sant? Hvis du ikke har høyrentekonto, hvor gjør du av pengene? Står de på lønnskonto til de er brukt opp, eller investerer du i noe?

Jeg går alltid inn på lønnskontoen på lønningsdagen og overfører til høyrente hver eneste krone som er til overs etter faste utgifter. Og jeg har ikke bare en høyrentekonto, men mange. Jeg har alltid pengene på den kontoen som gir best rente. Jeg vil ikke ta risiko med pengene, og investerer for tiden derfor ikke i aksjer eller lignende. Boliglånet har jeg nedbetalt.

Noen få hundrelapper tar jeg ut i kontanter, men der det går bruker jeg alltid kredittkort som betales på forfall.

Anonym poster: ce41886eae3d5edd88e8549ecbdd265d

Siden du helt sikkert sikter til mitt innlegg så kan jeg svare deg.

Jeg og mannen min har to hus. Det vil si - vi eier hvert vårt hus - hans leies ut og mitt bor vi i.

Må også legge til at lånegraden på husene er liten. Jeg har 1.500.000 i gjeld på huset mitt som nylig ble taksert til 5.500.000.

Ved hver lønning så trekkes utgifter til lån og regninger automatisk. I tillegg trekkes automatisk en 5 prosent av lønnen min til aksjesparing og samme beløp fordelt på to forskjellige fondssparinger.

Overfører i tillegg tusen kroner i måneden til reisekontoen min.

Resten av lønnen står på lønnskontoen min. Som regel brukes den opp i løpet av måneden, ellers står det et par tusen igjen til neste lønn.

Vi har en veldig god økonomi og bruker nok mer enn de fleste på feks. matvarer. Liker godt å lage skikkelig mat og kjøper fersk fisk 3-4 ganger i uken. I tillegg spiser mannen min og jeg ute fast en gang i uken.

Har også en hobby som koster penger.

Huset mitt er forholdsvis nytt og alle hvitevarene ble kjøpt nye den gang - så nye hvitevarer blir lenge til vi skal anskaffe. Bor sånn til at vi kun trenger en bil og de utgiftene er det mannen min som tar.

Jeg fører aldri regnskap, bruker det som er tilgjengelig om det trengs - og hvis ikke det trengs så står de til måneden etter.

Høyrentekonto har jeg aldri hatt - det er rett og slett tull å ha flere hundre tusen i banken, mener nå jeg.

Skulle noe skje og jeg trenger penger akkurat nå så overfører jeg fra fleksilånet - det er gjort på et blunk.

Men som sagt så har jeg aldri hatt behov for å ta penger fra lånekontoen.

[Gjest Blondie65]

Men er det ikke ganske normalt å ikke ha så nye peiling når man er ung? Jeg var også økonomisk tilbakestående da jeg var 20. Forstår ikke helt dette med å være så nedlatende.

Veldig enig i at man bør få privatøkonomi inn i skolen, men siden man ikke har det, så er det å slik at dette også må læres, som det meste annet. Er man ikke interessert i økonomi, går det jo saktere å lære det også.

Selv kan jeg jo oute meg selv og si at det er først nå i en alder av 31 at jeg har giddet å sette meg inn i hva pensjon og pensjonssparing er.

Jeg anser det ikke som å være tilbakestående å ikke ha snøring på økonomi. Det jeg og flere andre reagerer på er at de som har et bevisst forhold til restskatt og lignende blir sett på som villedede barn som må veiledes - av personer som ser på skatten som lotto - like spennende hvert år om man får igjen eller restskatt.

Jeg har også vært ung og uten peiling på økonomi. Når det var noe jeg lurte på i forbindelse med skatt, sparing og lønn spurte jeg de jeg kjente med mer peiling slik at jeg kunne lære mer. Jeg har alltid sjekket lønnsslippen min - jeg vet at lønningspersonell er mennesker som kan gjøre (grove) feil og trenger koreks. Jeg sjekker også alltid skattekortet etter jeg ble skattet feil i mange år (uten å vite hvorfor).

Når man vet at man ikke har peiling på pensjon, lønn eller skatt - eller for den slags skyld sparing - bør man søke råd. Har man ingen interesse for å lære seg dette bør en overlate det til noen med interesse.

[Gjest Mariah]

Mitt inntrykk er at folk bruker det de har. Nå har jeg ikke hus og/eller barn ennå, men jeg ser samme trend hos venner/bekjente; De bruker det de har. De var blakke som studenter, og de er blakke nå (selv om de har 800.000 mer i inntekt og flere ikke har kjøpt bolig ennå.) Selv sparer jeg minimum 3000 kr i måneden, i tillegg til at jeg har kortere betalingstid på lånet. Det utgjør en del i måneden, men det er helt greit. Hvis man har barn og hus synes jeg det er direkte uansvarlig å ikke ha en bufferkonto. Hva hvis man blir syk (lenger enn ett år) eller mister jobben og sliter med å få ny?

[AnonymBruker]

Hvis man har barn og hus synes jeg det er direkte uansvarlig å ikke ha en bufferkonto.

Da er det mange uansvarlige der ute, for jeg tipper det er langt færre 33-åringer som har bufferkonto, enn 63-åringer. Det er rett og slett utrolig dyrt å være i etableringsfasen med hus og barn og studielån og bil, og i vår omgangskrets er det kanskje ett eller to par som faktisk har en bufferkonto av en viss størrelse. Resten har ikke, og jeg tror det er vanligere enn det motsatte. Så får man bedre råd ettersom årene går.

Anonym poster: 22f42fddbf7799cc88ff9f4bdfe03267

[Gjest Mariah]

Det er ikke vanskelig å spare 70-80.000 om man går inn for det. En sommer uten ferie, kutte ned på forbruk, mye kan gjøres, om man ønsker det, men selvfølgelig; det er prioriteringer som alt annet.

[Gjest Dianna]

Jeg fatter og begriper ikke at folk tør å ha ti tusen på konto, fire-fem millioner i boliglån, billån, forbrukslån, og høøye faste utgifter (har flere eksempler på dette i vår omgangskrets.)

Vi er 25 og 27, relativt nyutdannede, tjener ca. 1,1 mill til sammen, har boliglån på 2,5 mill, og et par hundre tusen hver på sparekonto. Nå kommer vi til å kjøpe hus om få år, og vi ønsker -ikke- å låne oss ihjel. Synes ikke vi lever simpelt, tvert imot spiser vi ute en gang i uka, men vi passer på å bestille ferier utenom fellesferier, jeg shopper ikke mye, og vi er begge flinke til å benytte fødselsdager/jul til å ønske oss ting til leiligheten av foreldre.

Foruten mat og faste utgifter som lån, prøver vi å spare så mye som mulig, rett og slett fordi jeg ikke ønsker å ende opp med et hav av gjeld som småbarnsforeldre. Jeg sier ikke at det er feil av andre å velge annerledes, men jeg forstår ikke at folk tør. Fire-fem million er mye gjeld hvis noe skulle gå galt.

[Mafalda]

Jeg fatter og begriper ikke at folk tør å ha ti tusen på konto, fire-fem millioner i boliglån, billån, forbrukslån, og høøye faste utgifter (har flere eksempler på dette i vår omgangskrets.)

Men da snakker vi vel strengt tatt ikke sluk lenger, men lånekarusell...?

[Gjest fry]

Ganske merksnodig å tenke på at samfunnet ikke klarer seg uten slike usannsynlige mengder kreditt i alle ledd. Låner du 2-3 millioner har du fort en forpliktelse på totalt 4 millioner (gebyrer, renter (jada, selv om du får 28% "tilbake" betaler du likevel 72%), oppussing, vedlikehold). Penger er visst ikke mye verdt lenger. Realiserer du "prisoppgangen" etter et par år må du likevel ut med det du tjener på et "bedre" sted å bo (større, penere, bedre beliggenhet). Den eneste måten du kan vinne i dette spillet er å cashe ut på topp og flytte et sted hvor prisene er lavere.

[Gjest Blondie65]

Ganske merksnodig å tenke på at samfunnet ikke klarer seg uten slike usannsynlige mengder kreditt i alle ledd. Låner du 2-3 millioner har du fort en forpliktelse på totalt 4 millioner (gebyrer, renter (jada, selv om du får 28% "tilbake" betaler du likevel 72%), oppussing, vedlikehold). Penger er visst ikke mye verdt lenger. Realiserer du "prisoppgangen" etter et par år må du likevel ut med det du tjener på et "bedre" sted å bo (større, penere, bedre beliggenhet). Den eneste måten du kan vinne i dette spillet er å cashe ut på topp og flytte et sted hvor prisene er lavere.

Alternativet til karusellen er å leie.

Et annet alternativ er kjøpe en bolig som er stor nok til formålet og ikke en enebolig. For en familie på 4 betyr det kanskje et rekkehus til 2,5 mill istedenfor en enebolig til 4 millioner.

Har du først kommet inn i denne karusellen har du allerede beveget deg oppover stigen. Hvis du har kjøpt en bolig du har råd til og med en størrelse og beliggenhet som er praktisk for de som skal bo der slik at man kan bo der inntil inntreden i neste trinn i karusellen blir med en tredjedel i egenkapital så bør ikke en bolig til 4-5 millioner for et par der begge har normale inntekter være skremmende.

Så lenge det ikke bygges nok boliger til å dekke befolkningsveksten - og dermed etterspørselen - i de store byene så vil prisene fortsatt være høye og slik vil en investering i bolig over tid selv med dyr inngangsbillett være en relativt sikker investering.

[Gjest fry]

Befolkningsvekst er cluet, det må negativ innvandring til for at Norge™ skal unngå katastrofe når disse få milliarder fatene med olje tilbake på NKS er hentet opp og levert. Helst for ti år siden. At man "investerer" i bolig og ikke ønsker å bo i de er også et sykdomstegn. Investere i noe som er i perpetuelt forfall og som har en unaturlig prisvekst langt høyere enn netto lønnsvekst etter inflasjon? Hvorfor ser ikke ellers rasjonelle mennesker faren ved dét? Fordi alle andre gjør det er det greit?

[Gjest Dianna]

Men da snakker vi vel strengt tatt ikke sluk lenger, men lånekarusell...?

Jeg har inntrykk av at det ofte er en kombinasjon av mange store og faste utgifter, samt noen variable som gjør at folk dropper å spare.

[Gjest Blondie65]

Jeg har inntrykk av at det ofte er en kombinasjon av mange store og faste utgifter, samt noen variable som gjør at folk dropper å spare.

Eller de sparer ved å betale ned på bolig.

I mitt tilfelle finnes ingen stor bufferkonto - men en liten en. Akkurat nok til å erstatte et røket kjøleskap eller komfyr. Alle andre investeringer som er mer av lystbetont art (hadde vært kjekt med ...) sparer jeg til på den selvsamme bufferkontoen. Jeg har ingen mulighet til og ser heller ikke hensikten med å parkere flere månedslønner på en konto i tilfelle alle ulykker slår til samtidig. Jeg har en inntekt og den er ikke større enn at den dekker levekostnadene mine samt litt sparing.

[AnonymBruker]

Må bare skyte inn en ting i forhold til buffer-diskusjonen: Da mine foreldre og deres venner etablerte seg på 70-tallet og fikk barn, så eide de ikke nåla i veggen. Nada, zero, zilch. De sparte i to år til TV, og på lørdagen kunne de kose seg med enten noen øl til kvelden, eller en ny vinylplate. Det tok mange år før de hadde god råd, men de kom da dit til slutt de også.

Det er viktig å ha kontroll på økonomien og fremfor alt ikke låne seg helt bort, men jeg synes standarden for hva som må være på plass før man har lov til å kalle seg ansvarlig begynner å bli rimelig skyhøy.

Anonym poster: 22f42fddbf7799cc88ff9f4bdfe03267

[Gjest Blondie65]

Må bare skyte inn en ting i forhold til buffer-diskusjonen: Da mine foreldre og deres venner etablerte seg på 70-tallet og fikk barn, så eide de ikke nåla i veggen. Nada, zero, zilch. De sparte i to år til TV, og på lørdagen kunne de kose seg med enten noen øl til kvelden, eller en ny vinylplate. Det tok mange år før de hadde god råd, men de kom da dit til slutt de også.

Det er viktig å ha kontroll på økonomien og fremfor alt ikke låne seg helt bort, men jeg synes standarden for hva som må være på plass før man har lov til å kalle seg ansvarlig begynner å bli rimelig skyhøy.

Anonym poster: 22f42fddbf7799cc88ff9f4bdfe03267

Helt enig i dette.

Det var et økonomisk løft den gangen å kjøpe seg bolig - men mine foreldre gjorde dette med en inntekt, og i lang tid var det enten/eller som gjaldt: enten ting til huset eller ferie - og da ble det ting til huset.

I dag er det veldig mye både/og holdning som gjelder: både hus som strekker grensen for hva økonomien kan tåle og ferie til 50.000 og flott ny bil.

Selv om jeg også mener at det er hysteri å kreve at alle har 6 måneds inntekter i buffer, hadde jeg selv hatt godt av å lære tidligere at sparing fremfor forbrukslån løser problemer, fremfor å skape dem. Nå når jeg endelig er ute av gjeldsfellen som jeg har slitt meg ut av ved egen hjelp er det i allefall ikke vanskelig å råde folk til å leve etter EGEN evne og ikke det de tror og mener alle andre har. Våre foreldre satte seg mål og nådde dem - ikke via forbrukslån og kredittkort, men gjennom en nøktern hverdag med sparemål.

Endret 26. mars 2013 av Blondie65

[guttemann]

Sørger for å fylle opp BSU først på året (er makset opp neste år så da betaler jeg ned nesten alt av det som er igjen på boliglånet), deretter kjøper jeg som regel sølv eller gull for 10-15% i mnd, og resten på høyrente i Yabank. Hadde jeg solgt alle metallene nå hadde jeg hatt ca 20% reell avkastning - det er jeg svært godt fornøyd med, men regner med at prisene skal videre opp.

Hvor kjøper du sølv? Tilbyr nordnet eller liknende å kjøpe eierandeler i beholdning, eller er du godvenn med en gullsmed? Har hatt litt lyst å putte litt i sølv selv.

[Gjest Skogmann]

Hvor kjøper du sølv? Tilbyr nordnet eller liknende å kjøpe eierandeler i beholdning, eller er du godvenn med en gullsmed? Har hatt litt lyst å putte litt i sølv selv.

realverdier.no f.eks

Har veldig gode erfaringer med dem.

Der kjøper du fysisk sølv. Du bestiller, så får du en kvittering med kontonummer. Betaler og får en ny kvittering. Henter på posten og så følger det med garanti og kvittering i pakken. Du har også goldsource.no, men de tilbyr ikke like gode priser.

[Gjest Badabing]

Forstår forsåvidt gull, men hvorfor sølv? Er det lite av dette nå også?

Møtte en brite på reise i Asia som hadde solgt alt han eide og kjøpt sølv for pengene fordi økonomien kom til å gå til helvete. Bodde i en liten hytte. Minner meg om ham. Synes sånt er litt merkelig, hvorfor ikke kjøpe det man trenger og heller ha litt på konto og i safen i tilfelle krise?

[guttemann]

Det er vel ingen her som bor i jordhytte for å kjøpe sølv? Men har man lyst til å spare, så er det bedre å kjøpe sølv enn å legge penger i safen.

Det er flere grunner til å kjøpe sølv. For det første er ikke prisen like kraftig oppblåst som gull. For det andre er der billigere, så det lavere terskel for å kjøpe. Det er også en råvare som det brukes mer av i industrien enn man gjenvinner, så enkelte mener at det har mer "reell" verdi enn gull, som bare er så dyrt som det er fordi det er så mange som kjøper det for å ha noe sikkert. Men det samme gjelder egentlig stort sett for sølv.