Homofili

[AnonymBruker]

Jeg er i sjokk. Jeg var i dag i broren min sin leilighet og så han kline med en gutt. Er sjokka og litt irritert på meg selv for jeg gikk bare inn, ringte ikke på døren, ettersom han ikke pleier å låse døren. Hvordan skal jeg forholde meg til dette. Eg tror ikke det er noe nytt heller ettersom han fyren han klinte med er klassekameraten hans fra vidergående. Jeg kjørte med engang vekk og har ikke snakket med han siden. Han har sent meg meldinger i hele dag. Eg vett ikke ka eg ska tenka. Det eneste eg tenke nå e få orden på hodet mitt, slik at når eg snakke med han, er jeg rolig og ikke sjokka i hvertfall. Eg mene ka ska eg sei te han. me kommer fra en muslim familie og er somalier. Homofili har vært en sak vi ikke snakker om, kommer det en sak om homofile blir det skrudd av og lav mumling

om at de kommer til helvetet fra mor. Og at de er kvinner og mye annet dritt. Og nå er minn bror homo, eller bifil eg håper for han del at han bifil. Faen og skal jeg si til han når vi møtes. Eg 20 og han er 22 me har Alltid vært ærlig med hverandre.

Anonym poster: cb969063a2b157d439864eef8daa341d

[B.A.]

Du sier at du er glad i han og så gjør du ikke noe mer ut av den saken. La din bror bestemme over hvem som skal vite hva, ikke legg deg opp i hans liv.

Og lær deg å ringe/banke på før du går inn en dør.

[AnonymBruker]

Det er ingenting galt med å være glad i et annet menneske. Men jeg skjønner at de verdiene man vokser opp med er vanskelig å se forbi. Først og fremst - Ikke fortell dette til noen. Dette er noe han må få fortelle selv når han syns selv tiden er inne. Det er ikke din sak og heller ikke din hemmelighet.

Om du bestemmer deg for å fortelle hva du så til din bror, så hadde jeg vist forståelse og ikke bedømt. Med tanke på hva du skrev om hva familien din syns om homofili, så vil han trenge støtten din. Egentlig når du tenker over det, så er det ikke mer komplisert enn at han kanskje er forelsket. Og du vet kanskje selv at man ikke velger hvem man blir forelsket i.

Anonym poster: 0089e9d93aa64b74099970f1095e9841

[AnonymBruker]

Jeg er også ikke-vestlig (så jeg vet litt hva det går i), og jeg er egentlig en konservativ ung mann, men om det skulle vise seg at noen i min familie var homofile eller bifile hadde jeg bare sagt at det ikke er noe de trenger å legge skjul på overfor meg. Jeg er glad i Norge, og jeg tilhører heldigvis ikke (ikke lenger?) noen kultur som snakker ned homofile/bifile. Det har ingen negative følger for meg what so ever om min bror var homofil eller min søster lesbisk, så hva i all verden har jeg med det? Jeg har ingen søsken, men poenget er det samme.

Det er ikke sånn at jeg skammer meg over at jeg har et element av annen kultur i meg også, jeg feirer visse dager nordmenn flest ikke feirer og har to språk jeg snakker like godt, men akkurat intoleransen kaster jeg på dynga. For den bringer ikke noe som helst godt med seg, bare kulturkrasj og fordommer. Jeg får ingenting ut av å gjøre livet ekstra vanskelig for en som er mer enn redd nok for å møte fordommer som det er. Eneste grunnen til å gjøre det er kulturelle normer jeg ikke kan forsvare med noen form for fornuft.

Vi fra andre land får feire våre helligdager i fred, selv i et land der de ikke er hellige, og da skulle det bare mangle at vi aksepterer og etterlever spillereglene som gjør det mulig. Slik fungerer det. La din bror få leve sitt liv som han vil, og la religiøse dogmer og meningsløse negative holdninger dø ut. Jeg er som sagt ikke-vestlig selv, men det er ingen unnskyldning for intoleranse. Vi er i Norge, både du og jeg.

Anonym poster: 4672b87dd28cad72746e27cb80712d97

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i Norge, har gått på barnehage, skole og går nå på universitet. Jeg regner meg selv som norsk somalier. Men det er enkelt ting du får inn med morsmelken som en somalier. Du er muslim, du hater homofile eller alle som støtter imot de verdiene. Hvordan kan jeg si til han 'det er greit at du er homo' når det ikke passer inn med hans religion eller miljøet. Han har alltid vært den smarte i familien. At han ikke skjønner det? Dessuten hvis han ikke engang tar å lukke døren når drive på det er og merkelige det som han ikke tenker idet hele tatt. Jeg er bekymret for han.

Anonym poster: cb969063a2b157d439864eef8daa341d

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i Norge, har gått på barnehage, skole og går nå på universitet. Jeg regner meg selv som norsk somalier. Men det er enkelt ting du får inn med morsmelken som en somalier. Du er muslim, du hater homofile eller alle som støtter imot de verdiene. Hvordan kan jeg si til han 'det er greit at du er homo' når det ikke passer inn med hans religion eller miljøet. Han har alltid vært den smarte i familien. At han ikke skjønner det? Dessuten hvis han ikke engang tar å lukke døren når drive på det er og merkelige det som han ikke tenker idet hele tatt. Jeg er bekymret for han.

Anonym poster: cb969063a2b157d439864eef8daa341d

Å være homofil er ikke et valg man tar, så han fikk ikke bestemme selv. Er han homofil, har han to valg. Enten må han leve i skjul ulykkelig, eller så må han komme ut og møte konsekvensene. Hvis du har problemer med dette, synes jeg du skal jobbe litt med dine følelser og prøve å tenke over hvorfor dette er vanskelig for deg. Han gjør overhodet ikke noe galt, og han burde få støtte fra alle som er glade i ham.

Anonym poster: 9c0d6e0dd05e691297234568fa2e8a04

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i Norge, har gått på barnehage, skole og går nå på universitet. Jeg regner meg selv som norsk somalier. Men det er enkelt ting du får inn med morsmelken som en somalier. Du er muslim, du hater homofile eller alle som støtter imot de verdiene. Hvordan kan jeg si til han 'det er greit at du er homo' når det ikke passer inn med hans religion eller miljøet. Han har alltid vært den smarte i familien. At han ikke skjønner det? Dessuten hvis han ikke engang tar å lukke døren når drive på det er og merkelige det som han ikke tenker idet hele tatt. Jeg er bekymret for han.

Anonym poster: cb969063a2b157d439864eef8daa341d

At han er smart har jo ikke noe med hans seksuelle legning å gjøre. Han er da like smart selv om han er tiltrukket det samme kjønn. Og han forventet kanskje at folk banker på før de går rett inn til han, selv om døren ikke var låst? Det ville i alle fall jeg gjort.

Jeg tror du må tenke litt gjennom det å ha et fast tankemønster bare fordi "sånn er det". Du sier du har fått inn homofobien din med morsmelka, fordi det er noe kulturelt og religiøst. Men vil du virkelig blindt følge de fordommene, i stedet for å akseptere din bror slik som han er? Det er ingen grunn til å se ned på ham bare fordi han er homofil. Han er fortsatt akkurat den samme personen, valget hans av kjæreste er bare ikke det du hadde forventet. Jeg tror du må granske holdingene dine litt før du snakker med ham og kanskje sier noe du angrer. Dette er nok vanskelig for ham fra før, med tanke på at han garantert forventer akkurat slike reaksjoner som din. Vær der for han som støtte, i stedet for å fordømme han.

Anonym poster: 48fa4d7a347195ec74c023d8f69a1d11

[frøkna]

Hvorfor starter du med bokmål, men ender med dialekt mot slutten av posten?

I hvert fall syns jeg du bør ta en prat med broren din. Det er nok et sjokk siden det er broren din, men ingenting er jo egentlig annerledes? Ro deg ned litt før du kontakter han, men ikke tro at det endrer så mye for din del, det er hans liv og du må respektere hvordan han velger å leve det.

[AnonymBruker]

Men han gjør det vanskelig! Er det nå forventet at jeg skal beskytte han når resten av familie får vite det? Og jo det er relevant om han er smart eller ei. For jeg pleiet sjeldent å ringe på. Det gjør ikke han heller hoss meg. Men igjen har jeg ingen ting å sjule. Det gjør han, derfor spiller det en rolle. For hvis han ikke er mer påpasselig vil han avsløre seg sjøl uten å vite det.

Når det gjeller mitt tankemønster så er jeg enig. Jeg bør jobbe med den, men det er ikke lett. Nå mens jeg skriver dette tenker jeg at jeg sansynligvis kommer til helvetet for jeg ok med at han er homo. Og at han også gjør det sammme. Det jeg helst lyst til å gleme at dette har skjedd. Men det kan jeg ikke, for da blir han bare såret.

Anonym poster: cb969063a2b157d439864eef8daa341d

[Eleutheria]

Du må nesten avgjøre om du er mest glad i broren eller fordommene dine.

Dette har antagelig ikke vært lett for broren din å gå gjennom alene. Hvis han vanligvis forteller deg alt, hvorfor tror du han har valgt å holde nettopp dette skjult for deg? Fordi han visste hvordan du kom til å reagere, og at du ikke kom til å klare å se på ham på samme måte igjen. Hva hvis du ikke hadde sett det du så? Hva med å rett og slett snakke med ham om hva du så, og fortelle ham at du skulle ønske det ikke var sånn, men at du støtter ham uansett hvem han forelsker seg i? For det er til syvende og sist det broren din sannsynligvis har gjort - forelsket seg, og funnet ut at han ikke klarer å skyve følelsene til side. Jeg tipper en muslim som får lov til å være den han er, homofil eller ei, er en mye lykkeligere mann enn en som blir tvunget inn i A4-boksen med kone og barn ... Ikke er det rettferdig mot den kvinnen som eventuelt blir hans kone etterhvert heller - tenk deg å være sammen med en mann som overhodet ikke tenner seksuelt på deg?

La ham få være den han er, og godta at det er mulig å være en god muslim uansett hvem han forelsker seg i. Kjenner nok av muslimer selv som syns homofili er helt ålreit; er nok helt andre faktorer som spiller inn for deg enn religionen.

[AnonymBruker]

Hvorfor starter du med bokmål, men ender med dialekt mot slutten av posten?

I hvert fall syns jeg du bør ta en prat med broren din. Det er nok et sjokk siden det er broren din, men ingenting er jo egentlig annerledes? Ro deg ned litt før du kontakter han, men ikke tro at det endrer så mye for din del, det er hans liv og du må respektere hvordan han velger å leve det.

Lettere å skrive dialekt.

Anonym poster: cb969063a2b157d439864eef8daa341d

[Gjest Prince Charming]

Jeje, sånn er livet.

Du får finne ut hva som er viktigst for deg da.

Jeg har bare en bror, så han er verdt ganske mye for meg, og jeg hadde nok gitt fullstendig faen om det viste seg at han var f.eks pedofil, for å bruke noe som er like sterkt for meg som norsk, som for deg som hjernevasket vestlandsnegresse.

Lykke til, dama!

[Eleutheria]

Dessuten: Hvis du virkelig tror på en Gud som tilgir dine synder og leder deg til å ikke gjøre andre vondt, hvem er du til å sette deg over din Gud og dømme din bror for ham? Lev ditt liv så godt du kan, vern de du er glad i mot alt vondt her i verden, og la den endelige dom når den tid kommer være opp til din Gud - ingen andre. Det er nok vondt her i verden om vi ikke skal støte fra oss familie og venner på grunn av bagateller.

(Og nei, jeg er ikke troende selv.)

[AnonymBruker]

Det har ikke noe betydning om du er troende eller ei. Det er ikke snakk om synd eller ikke synd heller. Men hvordan jeg som søsteren hans kan si 'det er ok', Sjønner du ? Han har det godt nå, gode venner, respektert, ungene i mosken vil være som han. med engang dette kommer ut vil alt bli snudd på hode. Hva kan jeg gjøre for han? Når det kommer ut, blir han avskåret av hele familien, slekten. Og vi som søskene hans får to valg, bli med han og få den samme straffen,eller bli og hat han sammen. Dette er et valg han tar, og med den ødelegg han mange andre liv. Og nei det har aldri vært aktuelt med å gifte han bort, gi han en brud what ever. Han kan være singel så lenge han vill, men han kan ikke kline gutter på den måten. Han må være forsiktig. Det virker som han gir faen i alt det der. Jeg skal nå snakke med han imorgen kl 4 eller noe. Han har ringt og sendt mangen meldinger. Jeg får se da ?

Anonym poster: cb969063a2b157d439864eef8daa341d

[estrella]

Det som er interessant er at det er så mange som sier at nordmenn er utrolig dømmende mot muslimer, men er det noe bedre at du og din familie dømmer han for at han er homofil? Man velger ikke legning. Man velger derimot hva man tror på. Er det egentlig okei å se ned på personer som er homofile og lesbiske bare fordi man har en spesifikk religion og kultur?

Han har aldri valgt å bli homo. Dere som familie burde velge mellom hva som er viktigst, fasade og religion eller sin sønn og bror? Hadde jeg hatt familie som mener slikt om meg, så hadde jeg sett på det som en befrielse å slippe personer som mener slikt. Hvorfor skal man skjule hvem man er?

Det er vanskelig nok å komme ut av skapet når man ikke har familie som dømmer, tro meg, jeg grua meg utrolig lenge før jeg sa noe. Han trenger ei søster som er glad i han uansett hva, for hvis han skal klare å si til familie og venner at han er homofil til personer som mener det er ondskapen selv..nei..huff..

Endret 19. mars 2013 av estrella

[AnonymBruker]

Følg hjertet ditt! Er du virkelig glad i broren din bør du også vise at du aksepterer han slik han er og slik Allah skapte han.

Det finnes mange muslimer som aksepterer homofili, men de fleste er imot "praktiserende" homofili, slik mange kristne i Norge også er.

Homofili kan man ikke endre på, og selv om det står i en eldgammel bok at det er synd, må man akseptere at vitenskap, kjærlighet og fornuft av og til seirer foran antatte sannheter. Verden går fremover, og det vil sikkert din familie og miljøet rundt dere også gjøre etterhvert. Lykke til!

Anonym poster: 23f0437c16f6aa175aca979c7f4ec68b

[Gjest Nikki09]

Det har ikke noe betydning om du er troende eller ei. Det er ikke snakk om synd eller ikke synd heller. Men hvordan jeg som søsteren hans kan si 'det er ok', Sjønner du ? Han har det godt nå, gode venner, respektert, ungene i mosken vil være som han. med engang dette kommer ut vil alt bli snudd på hode. Hva kan jeg gjøre for han? Når det kommer ut, blir han avskåret av hele familien, slekten. Og vi som søskene hans får to valg, bli med han og få den samme straffen,eller bli og hat han sammen. Dette er et valg han tar, og med den ødelegg han mange andre liv. Og nei det har aldri vært aktuelt med å gifte han bort, gi han en brud what ever. Han kan være singel så lenge han vill, men han kan ikke kline gutter på den måten. Han må være forsiktig. Det virker som han gir faen i alt det der. Jeg skal nå snakke med han imorgen kl 4 eller noe. Han har ringt og sendt mangen meldinger. Jeg får se da ?

Anonym poster: cb969063a2b157d439864eef8daa341d

Et valg han tar og han ødelegger mange andre liv? Jeg tviler på at han satt å kjedet seg en dag og tenkte "hm, kanskje jeg skal bli homo for å ødelegge livet til familien min?" Han er den han er uansett. Homofil har han vært hele livet, mao akkurat den samme som før. Forskjellen er bare at nå vet du det. Han har sannsynligvis måtte gå mange runder med seg selv, og vært langt mer fortvila enn deg pga dette! Hvem skal han kunne henvende seg til for støtte når ikke engang hans egen søster støtter han?!

[Gjest Gjest]

Be ham ta kontakt med Skeiv verden, de kan hjelpe ham med å finne ut hvordan han ønsker å leve livet sitt. Forstår at dette må være vanskelig for deg. Men tenk på hvor fryktelig han har det? Søskenkjærlighet burde være viktigere enn fordommer.

[AnonymBruker]

Homofile ødelegger ingen liv, fordommer gjør. Selvfølgelig så vil noen si at den homofile har ødelagt familien, at de er skuffet og såret. Men det er ikke sant, det er dems egne fordommer som ødelegger ikke personen som bare hadde en annen legning.

Det er heller ingen synd å være homofil. Heller synd på de fordomsfulle.

Husk en ting, hvem er et bedre menneske basert på kun dette:

Personen som er homofil eller personen som sier at den homofile kommer helvete?

Den homofile skader ingen, den som fordømmer og sier at "du kommer til helvetet" gjør. De sårer andre mennesker med sine fordommer. Hvorfor skal man gjøre det?

Så jeg synes du skal støtte broren din, være der for han. Vil ikke familien ha noe med han å gjøre, så kan broren din trenge en venn og det kan være deg. Vær et godt menneske, ikke sår eller skad andre.

Anonym poster: 957e63bdec96fd73d26eda6d5198ac01

[AnonymBruker]

Jeg snakket med han i dag. De har vært av og på siden 2 vgs. Han snakket mye om at det har vært vanskelig og bla bla bla. Han sa at han ikke har følt det samme for noen, selv om han har hatt mangen jentekjærester. Han hadde tårer i øynene og var nesten på gråten. Det ende med at jeg trøstet han. Det hele var veldige rart. Han sa at ikke forventet at jeg skulle være okei med det, og at vi ikke skulle snakke om det neste gang vi møtes, vi kunne late som det ikke har hend. Jeg vet ikke hvor realistisk det er og det virket som han ikke mente det heller.

Anonym poster: cb969063a2b157d439864eef8daa341d