Gamere - helter eller tapere?

[Tibbie]

Ungguttene som spiller mer enn de gjør noe annet i døgnet, får mye kritikk for dette. Men er det kritikkverdig?

Jeg kom over en interessant video, hvor Jane McGonigal snakker om hvordan gaming kan bidra til en bedre verden.

__

+ Tror du gaming kan effektivt bli brukt til å gjøre folk oppmerksomme og mer kunnskapsrike på globale utfordringer, eller syns du gaming er bortkastet tid? Hvorfor?

+ Hva mener du om videoen?

Endret 18. mars 2013 av Tibbie

[Tibbie]

Jeg vil legge til en liten ting.

Broren min er 12 år, og snakker og skriver så og si perfekt engelsk. Da jeg var på samme alder, var jeg på samme nivå som en 3. klassing er i dag.

Broren og hans generasjon generelt, er mye bedre i engelsk enn min var på samme alder, på grunn av gaming og sosiale medier.

Det er i hvert fall èn fordel med gaming. Right?

[AnonymBruker]

Det eksisterer selskap som bare ansetter gode gamere.

Folk som ansetter de beste WoW raiderne fordi de har fantastiske strategiske evner.

Folk som ansetter topp spillere fra krigsspill fordi de klarer raskt å legge merke til detaljer andre bruker mer tid på å få med seg.

Noen spill har med uhell latt forskere se hvordan ting sprer seg.

Unge lærer seg språk raskere..

Så tja, vil si det er mye positivt med spilling også.

Anonym poster: 5df116a4ff2ad0efa1def9e65cd59092

[Gjest Skogmann]

Helt sikkert mye positivt. For mange er det nok desverre også negativt da mange blir avhengige og aldri blir noen godt betalte "raiders" eller headhunta til å jobbe for forsvaret og styre droner. Vet selv hvor lett det er å bli avhengig, og det var jeg da jeg var veldig ung. Heldigvis tok idretten meg isteden.. Men mye engelsk lærte jeg jo av spill som Larry, Monkey Island, Police quest, Indiana Jones, Amazon og Loom osv.

[AnonymBruker]

Jeg får opp "Page not found" når jeg trykker på linken din.

Kan uansett svare generelt: Det spørs litt hva du legger i å være "gamer". Jeg er mann på 22, og jeg har forsåvidt spilt mye opp gjennom, men det har aldri vært en livsstil. Nå snakker vi stort sett strategispill, og jeg har brukt spill til å koble ut. Spilt tusenvis av timer opp gjennom, men det har ikke vært fordi jeg er kjempeoppslukt av ett eller annet rollespill. Det kan nok også ha sine fordeler, men mistenker at ulempene veier opp for fordelene hvis det blir altoppslukende. Then again, det gjelder jo så godt som alt man foretar seg.

Tror det finnes en del positive sider ved spilling, uten at jeg skal hevde at det kun er bra. Lært mye engelsk, såpass at jeg er fullt ut tospråklig. Faktisk bedre i engelsk enn i norsk. Jeg har videre lært mye historie av det. Spilt spill satt i middelalderen, blitt interessert og lest meg opp mye. Samme gjelder strategispill med politiske undertoner: Jeg har blitt interessert og lest meg opp på internasjonal såvel som nasjonal (da gjerne i andre land enn Norge, her er jeg interessert uansett) politikk. Spør meg gjerne om politikk i et hvilket som helst asiatisk land - det sitter. Fordi jeg lærte det i forbindelse med at jeg gjorde noe jeg likte.

Økonomi også, og det var faktisk via det at jeg begynte å investere litt i aksjer. Det har lønnet seg veldig, såpass at jeg til og med har fått kjøpt leilighet allerede. Tilskriver det ikke utelukkende spill, men det er der det begynte.

Ellers tror jeg det har gjort meg en del mer selvstendig, selv om det er mange veier til det. Det har også gitt meg en mestringsfølelse. Sikkert tåpelig, altså, med det er tidsfordriv som ikke har skadet noen og som jeg har hatt stor glede av. Er i ferd med å starte et selskap nå, nettopp fått en investor til det, og det er også noe jeg aldri hadde begynt med uten alle timene tilbrakt på PC og i miljøene jeg har "kommet inn i" der. Møtte for øvrig dama gjennom en fyr jeg opprinnelig ble kjent med pga. spill.

Tipper livet hadde vært helt fint uten spilling også, altså, men både at jeg møtte forloveden, at jeg kunne kjøpe leiligheten vi bor i og det som kanskje er jobben i årene fremover er altså knyttet til spill. Studiene er unntaket, men det har altså ikke ødelagt for dem heller

Anonym poster: ae646a06e548233e01c8b03b3e777c79

[AnonymBruker]

Nå funker forøvrig linken. Burde prøvd den igjen etter første forsøk

Anonym poster: ae646a06e548233e01c8b03b3e777c79

[Tibbie]

Helt sikkert mye positivt. For mange er det nok desverre også negativt da mange blir avhengige og aldri blir noen godt betalte "raiders" eller headhunta til å jobbe for forsvaret og styre droner. Vet selv hvor lett det er å bli avhengig, og det var jeg da jeg var veldig ung. Heldigvis tok idretten meg isteden.. Men mye engelsk lærte jeg jo av spill som Larry, Monkey Island, Police quest, Indiana Jones, Amazon og Loom osv.

Som hun sa i videoen:

Det ble nylig publisert av en forsker på Carnegie Mellon University at dagens gjennomsnittlige ungdom i et land med en sterk spillkultur (f. eks Norge og USA) bruker 10.000 timer på å spille nettspill, i en alder av 21.

10.000 timer er et interessant tall av to årsaker. For det første, for barn i USA er 10.080 timer nøyaktig den mengde tid du vil bruke på skolen fra 5. klasse til eksamen på vidregående om du har prikkfritt fremmøte.

Altså, disse som bruker 10.000 timer på å spille spill som WoW, er nok også avhengige. MEN det er mange fordeler ved å være spillavhengig

[Tibbie]

Jeg får opp "Page not found" når jeg trykker på linken din.

Kan uansett svare generelt: Det spørs litt hva du legger i å være "gamer". Jeg er mann på 22, og jeg har forsåvidt spilt mye opp gjennom, men det har aldri vært en livsstil. Nå snakker vi stort sett strategispill, og jeg har brukt spill til å koble ut. Spilt tusenvis av timer opp gjennom, men det har ikke vært fordi jeg er kjempeoppslukt av ett eller annet rollespill. Det kan nok også ha sine fordeler, men mistenker at ulempene veier opp for fordelene hvis det blir altoppslukende. Then again, det gjelder jo så godt som alt man foretar seg.

Tror det finnes en del positive sider ved spilling, uten at jeg skal hevde at det kun er bra. Lært mye engelsk, såpass at jeg er fullt ut tospråklig. Faktisk bedre i engelsk enn i norsk. Jeg har videre lært mye historie av det. Spilt spill satt i middelalderen, blitt interessert og lest meg opp mye. Samme gjelder strategispill med politiske undertoner: Jeg har blitt interessert og lest meg opp på internasjonal såvel som nasjonal (da gjerne i andre land enn Norge, her er jeg interessert uansett) politikk. Spør meg gjerne om politikk i et hvilket som helst asiatisk land - det sitter. Fordi jeg lærte det i forbindelse med at jeg gjorde noe jeg likte.

Økonomi også, og det var faktisk via det at jeg begynte å investere litt i aksjer. Det har lønnet seg veldig, såpass at jeg til og med har fått kjøpt leilighet allerede. Tilskriver det ikke utelukkende spill, men det er der det begynte.

Ellers tror jeg det har gjort meg en del mer selvstendig, selv om det er mange veier til det. Det har også gitt meg en mestringsfølelse. Sikkert tåpelig, altså, med det er tidsfordriv som ikke har skadet noen og som jeg har hatt stor glede av. Er i ferd med å starte et selskap nå, nettopp fått en investor til det, og det er også noe jeg aldri hadde begynt med uten alle timene tilbrakt på PC og i miljøene jeg har "kommet inn i" der. Møtte for øvrig dama gjennom en fyr jeg opprinnelig ble kjent med pga. spill.

Tipper livet hadde vært helt fint uten spilling også, altså, men både at jeg møtte forloveden, at jeg kunne kjøpe leiligheten vi bor i og det som kanskje er jobben i årene fremover er altså knyttet til spill. Studiene er unntaket, men det har altså ikke ødelagt for dem heller

Anonym poster: ae646a06e548233e01c8b03b3e777c79

Ja, jeg så det. Så nå er linken fiksa

Her er det nok ikke snakk om kortspill, stigespill og Super Mario, men mer de tunge spillene (som World of Warcraft).

Jeg syns du kommer med perfekte eksempler på fordeler med gaming! Du kan mye om politikk i Asia, det er det ikke alle som kan! Historie har du også lært.

Kan jeg spørre hvilke spill du har spilt?

[Alice123]

Tja, nå er vel ikke dette representativt for folk flest, men jeg kjenner to menn som regelrett fikk livet sitt om ikke ødelagt, satt tilbake en del.

Nr. 1 var avhengig i fire år. Følgene av det merker han i dag (seks år etter). Han mistet fire år av livet sitt (hans ord). Mens de i hans aldersgruppe har hus og kone og unger og udannelse og karriere og Golden Retriver og Volvo, sitter han fast i en tøysejobb og leier 8 kvm og passer liksom ikke inn noen steder.

Nr. 2 er lik nr 1, bare at han også brukte narkotiske stoffer for å kunne game mest mulig og sliter litt med dette ennå. Pga narkoen var det en del gjeld og sykehusinnleggelser.

[Tibbie]

Tja, nå er vel ikke dette representativt for folk flest, men jeg kjenner to menn som regelrett fikk livet sitt om ikke ødelagt, satt tilbake en del.

Nr. 1 var avhengig i fire år. Følgene av det merker han i dag (seks år etter). Han mistet fire år av livet sitt (hans ord). Mens de i hans aldersgruppe har hus og kone og unger og udannelse og karriere og Golden Retriver og Volvo, sitter han fast i en tøysejobb og leier 8 kvm og passer liksom ikke inn noen steder.

Nr. 2 er lik nr 1, bare at han også brukte narkotiske stoffer for å kunne game mest mulig og sliter litt med dette ennå. Pga narkoen var det en del gjeld og sykehusinnleggelser.

Interessant! Tror du det ville gått anderledes for dem om spillet ga dem mye kunnskap om økonomi, filosofi og andre ting som har store fordeler å kunne i det virkelige liv?

For eksempel - om et spill nr. 1 var avhengig av handlet mye om juss, ville nr. 1 mest sannsynligvis også ha fattet interesse i juss. Han ville lært mye om det, og også sikkert lest om det utenfor spillet.

Dette kunne ha påvirket hans valg av utdannelse og yrke, altså også økonomi. Da ville han også sikkert hatt volvo og hus.

[Alice123]

Interessant! Tror du det ville gått anderledes for dem om spillet ga dem mye kunnskap om økonomi, filosofi og andre ting som har store fordeler å kunne i det virkelige liv?

For eksempel - om et spill nr. 1 var avhengig av handlet mye om juss, ville nr. 1 mest sannsynligvis også ha fattet interesse i juss. Han ville lært mye om det, og også sikkert lest om det utenfor spillet.

Dette kunne ha påvirket hans valg av utdannelse og yrke, altså også økonomi. Da ville han også sikkert hatt volvo og hus.

Nr. 1 har høyere utdannelse, men i stdet for å finne seg relevant jobb og få en fot innenfor og få erfaring, jobbet han på Statoil (jobbet der under studiene og når studiene var ferdig gikk han over fra deltid til heltid) og når han ikke jobbet så gamet han.

Det var mer at gamingen var så altoppslukende, som var problemet.

Pga gamingen mistet han venner, fikk et "hull" i CV'en og sto helt stille i mange år.

Edit:

Jeg skrev feil, da han var ferdig med utdannelsen sin gikk han over fra å jobbe DELTID på Statoil til å jobbe HELTID.

Endret 18. mars 2013 av Alice123

[Gjest Skogmann]

Interessant! Tror du det ville gått anderledes for dem om spillet ga dem mye kunnskap om økonomi, filosofi og andre ting som har store fordeler å kunne i det virkelige liv?

For eksempel - om et spill nr. 1 var avhengig av handlet mye om juss, ville nr. 1 mest sannsynligvis også ha fattet interesse i juss. Han ville lært mye om det, og også sikkert lest om det utenfor spillet.

Dette kunne ha påvirket hans valg av utdannelse og yrke, altså også økonomi. Da ville han også sikkert hatt volvo og hus.

Det blir en alt for enkel logikk. Fordi jeg spillte Diablo 2 og counter strike da jeg var 16 så har ikke det økt min interesse for sverd og drager eller maskingeværer. Det er bare enkelt tidsfordriv for de aller fleste. Folk som spillte mye Tetris back in the days fattet nok ingen større interesse for blokker i etterkant. Det du sier om at dataspill KAN vekke interesse er nok en sannhet med modifikasjoner. Alt kan vekke vår interesse, men om du velger et spill som handler om juss (finnes det i noen særlig grad?) så er nok interessen der fra før. Folk flest velger mainstream-spill av typen WOW eller COD, og slike spill kan selvsagt stimulere koordinasjon, samarbeid mm, men det gjør da andre ting også, som bilkjøring, fisking, idrett, you name it.

I all hovedsak for de fleste mennesker er dataspill nettop det..spilling, en avkobling fra hverdagen. For noen går det riktig ille, for noen kan det ha en positiv innvirking på livet, men for de aller aller fleste er det nettop kun en avkobling.

[Larsern]

Det eksisterer selskap som bare ansetter gode gamere.

Folk som ansetter de beste WoW raiderne fordi de har fantastiske strategiske evner.

Folk som ansetter topp spillere fra krigsspill fordi de klarer raskt å legge merke til detaljer andre bruker mer tid på å få med seg.

Noen spill har med uhell latt forskere se hvordan ting sprer seg.

Unge lærer seg språk raskere..

Så tja, vil si det er mye positivt med spilling også.

Anonym poster: 5df116a4ff2ad0efa1def9e65cd59092

Det blir litt goddag mann økseskaft over det første argumentet. Jeg tviler ikke på at det stemmer, men jeg kan nesten garantere at det er minst like mange arbeidsgivere som sparker folk som ikke makter å begrense gaminga si slik at det går utover hverdagen. (Om det er gaminga i seg selv som gjør dette, eller om gamina kun er et symptom på underliggende årsaker kan jo diskuteres, jeg tror muligens det siste).

Men, at gaming bidrar til språkforståelse og språklæring er jeg ikke et sekund i tvil om. Der språklæringen før internett var stort sett enveis utenfor klasserommet, byr nå internett på toveis kommunikasjon hele døgnet og for gamerne så er det ofte toveis og så realtime man kan få det. Folk som har mange år bak seg i skolen som språklærer må nesten ha lagt merke til det så det hadde vært interessant å lese/høre om deres syn på saken.

[Alice123]

Jeg må legge til at jeg kjenner flere som gamer som hobby, på samme måte som jeg leser en bok, går tur og ser på TV (eller henger på KG ). Altså har et helt sunt og normalt forhold til det, som underholdning, avslappning og avkobling.

Mannen min har sagt rett ut at hans skriftlige engelskunnskaper ene og alene skyldes gaming i sine yngre dager.

[Tibbie]

Det blir en alt for enkel logikk. Fordi jeg spillte Diablo 2 og counter strike da jeg var 16 så har ikke det økt min interesse for sverd og drager eller maskingeværer. Det er bare enkelt tidsfordriv for de aller fleste. Folk som spillte mye Tetris back in the days fattet nok ingen større interesse for blokker i etterkant. Det du sier om at dataspill KAN vekke interesse er nok en sannhet med modifikasjoner. Alt kan vekke vår interesse, men om du velger et spill som handler om juss (finnes det i noen særlig grad?) så er nok interessen der fra før. Folk flest velger mainstream-spill av typen WOW eller COD, og slike spill kan selvsagt stimulere koordinasjon, samarbeid mm, men det gjør da andre ting også, som bilkjøring, fisking, idrett, you name it.

I all hovedsak for de fleste mennesker er dataspill nettop det..spilling, en avkobling fra hverdagen. For noen går det riktig ille, for noen kan det ha en positiv innvirking på livet, men for de aller aller fleste er det nettop kun en avkobling.

Det med juss var bare et eksempel. Kanskje et dårlig ett. Når jeg tenker meg om, tror jeg det ville vært et bedre eksempel å komme med et bilspill. Eller et spill om middelalderen.

Gjennom Diablo og CS har du sikkert lært en del strategi, samt navn på våpen (?). Jeg tror man underbevist lærer noe gjennom alle spill, selv om det handler om drager eller blokker

[AnonymBruker]

Jeg så en dokumentar om hvordan unger som spiller voldelige spill blir mindre hjelpsomme og empatiske enn de som spiller fotballspill. Gaming er ok synes jeg, men at en haug med ungdommer som spiller voldelige spill gjør verden til et bedre sted? Nei, det tror jeg ikke...

Anonym poster: 2c719dd78e1e8e0cf8a301830e164c3a

[Gjest Belus]

Trur det er ein del av både svartmåling og romantisering når det kjem til gaming. Kva engelsk angår var eg langt betre enn kva min bror er no då eg var på hans alder, sjølv om han speler 24/7 og eg aldri riktig har sett poenget. Det same gjelder venene hans når dei er på besøk. Dei har sjølvsagt plukka opp ein del fraser, men altså, eg ser ikkje heilt verdien i å kunne uttale "HEADSHOT!" prikkfritt. Sjølv leste eg Harry Potter på engelsk då eg var lita, og det må då vel vere litt meir konstruktivt enn å sitje inne og skyte dragar...?

Når det kjem til kunnskapsnivå i spela trur eg ikkje det er så enkelt. Det er jo f.eks mange spel som tek utgangspunkt i mytologi og historie. Ofte vert det ein veldig overfladisk og halvhjerta versjon av noko som eigentleg skjedde, og om det så hadde vore oversens med fakta og faktiske legender, så er det ikkje sånn at kunnskap berre set seg i hjernen som dét. Litt refleksjon må til, og dei færraste eg kjenner som gamer tenkjer særs over kva dei eigentleg driv med. Liker heller ikkje den der "drep alle"-logikken som prydar mange av spela, men det er ein sak for seg sjølv.

Dei får kanskje betre refleksar og auge for detaljar, men eg tenkjer og at det finns andre måter å få det på. Om ein samanliknar med ein som glor TV heile dagen og ein som speler, då får nok gameren meir utbytte, men om ein derimot samanliknar med ein som er aktiv, som les bøker og andre ting ein i følgje mange burde ta for gitt...? Nja.

[Tibbie]

Jeg så en dokumentar om hvordan unger som spiller voldelige spill blir mindre hjelpsomme og empatiske enn de som spiller fotballspill. Gaming er ok synes jeg, men at en haug med ungdommer som spiller voldelige spill gjør verden til et bedre sted? Nei, det tror jeg ikke...

Anonym poster: 2c719dd78e1e8e0cf8a301830e164c3a

Ja, det tror jeg på.

Jeg tror at utfallet den 22. juli ville vært anderledes om Breivik hadde spilt Teletubbies eller Flåklypa i stedet for WoW of CS.

Hva var navnet på denne dokumentaren? Ble den sendt på NRK? Jeg vil gjerne se den

[Tibbie]

Trur det er ein del av både svartmåling og romantisering når det kjem til gaming. Kva engelsk angår var eg langt betre enn kva min bror er no då eg var på hans alder, sjølv om han speler 24/7 og eg aldri riktig har sett poenget. Det same gjelder venene hans når dei er på besøk. Dei har sjølvsagt plukka opp ein del fraser, men altså, eg ser ikkje heilt verdien i å kunne uttale "HEADSHOT!" prikkfritt. Sjølv leste eg Harry Potter på engelsk då eg var lita, og det må då vel vere litt meir konstruktivt enn å sitje inne og skyte dragar...?

Når det kjem til kunnskapsnivå i spela trur eg ikkje det er så enkelt. Det er jo f.eks mange spel som tek utgangspunkt i mytologi og historie. Ofte vert det ein veldig overfladisk og halvhjerta versjon av noko som eigentleg skjedde, og om det så hadde vore oversens med fakta og faktiske legender, så er det ikkje sånn at kunnskap berre set seg i hjernen som dét. Litt refleksjon må til, og dei færraste eg kjenner som gamer tenkjer særs over kva dei eigentleg driv med. Liker heller ikkje den der "drep alle"-logikken som prydar mange av spela, men det er ein sak for seg sjølv.

Dei får kanskje betre refleksar og auge for detaljar, men eg tenkjer og at det finns andre måter å få det på. Om ein samanliknar med ein som glor TV heile dagen og ein som speler, då får nok gameren meir utbytte, men om ein derimot samanliknar med ein som er aktiv, som les bøker og andre ting ein i følgje mange burde ta for gitt...? Nja.

Sant. Men via spilling får man prøve seg ut selv, det får man ikke i bøker som Harry Potter. Derfor lærer man ting som strategi, sammarbeid ol. Men som du sier, språk og andre faktating som historie kan man også få gjennom bøker.

Den "drep" -greia som du snakker om er ikke jeg heller noe fan av. Tvert imot, faktisk.

[Alice123]

Min mann spillte i sin ungdom strategispill online. Altså brukte de lang tid i forveien på å planlegge. Det var altså ikke noe "N00000000B!!1111" og "HEADSHOT MOTHERFUCKER!!", men lange samtaler skrevet på engelsk.