Passive foreldre

[Kara W]

Hva synes dere om å legge opp hverdagen slik disse foreldrene gjør? Min første tanke etter å ha lest artikkelen var "godt å se at vi ikke er de eneste særingene der ute".

Tideligere har Aftenposten skrevet om familier som løper fra den ene aktiviteten til den andre, og jeg blir stresset bare av å lese om dem. Jeg mener virkelig at barn har det godt av å kjede seg og bruke fantasien mer enn de gjør idag. Mye av aktiviteter og ting barn driver med idag henger sammen med foreldrenes ambisjoner (og det er selvfølgelig ganske naturlig). Jeg tror også foreldre har det godt av å ignorere barna litt mer, slappe av og la dem utvikle seg i sitt eget tempo.

[AnonymBruker]

Datteren får gå på fotball trening, men ikke reise på kamper etc før hun kan komme seg dit selv? Makan!

Anonym poster: 8dbbb1733e206805c60222feafa10abb

[Gjest Marmot]

Datteren får gå på fotball trening, men ikke reise på kamper etc før hun kan komme seg dit selv? Makan!

Det synes jeg er direkte slemt.

[Golde]

Interessant artikkel. Fikk meg til å tenke litt.

[absinthia]

Det tenkte jeg også. Når jeg ser på andre har jeg ofte kjent litt dårlig samvittighet over at jeg ikke ser poenget med å tvinge barna til å delta på alskens aktiviteter, når de ikke etterspør det, men jeg har hatt barn som var og er svært flinke til å aktivisere seg selv og som trengte å ha ledig tid til å fortsette med dette.

Jeg er i mot at man gjør ting bare fordi man tror man må, eller fordi man vil fremstå som en bedre forelder siden barna er så aktivisert og fulgt opp til minste detalj. Kunne sikkert ha skrevet en liten roman om temaet

Lærte meg til å stresse ned og ikke være så opptatt av å være flink, da jeg ble tvunget til det fordi jeg ble "rammet" av flere livskriseri løpet av en kort periode.

[Mafalda]

Datteren får gå på fotball trening, men ikke reise på kamper etc før hun kan komme seg dit selv? Makan!

Hun ender vel med å sitte på med meg, hun også!

Nei, jeg vet ikke helt. Syntes det var en merkelig sammenblanding av flere enkeltstående holdningselementer. Ikke noe TV, lavt fokus på materialisme, ingen kjøring og henting, lavt servicenivå og høye forventninger til barna. Mye av dette er jeg helt med på, men artikkelen vekket allikevel ikke de helt store positive vibbene hos meg.

Endret 17. mars 2013 av Mafalda

[Japp]

Jeg syns det er for drøyt å ikke kjøre til aktiviteter hvis man bor slik til at barnet vil være veldig gammelt før det klarer å komme seg rundt.

Jeg syns det er viktig at barn får være med på aktiviteter. Etter min mening så er det bedre å redusere antall aktiviteter enn å ikke kjøre til aktiviteten. Jeg er glad mamma og pappa kjørte rundt på meg pga aktiviteten jeg hadde.

[marielle171]

Jeg er helt enig! Nå til dags tilbringer foreldrene nesten ingen tid med barna sine lenger. De er på skole og SFO hele uka, trening og korps 4 ganger i uka og i helgene er det fotballkamp. Barn blir kjørt hit og dit, de har nesten ikke tid til å spise middag sammen med hele familien fordi en eller flere i familien skal på trening. Slik vil ikke jeg ha det. Jeg vil ikke ha så mye aktiviteter og stress i min og mine barns sin hverdag. Jeg tror barn har godt av å kjede seg litt, finne på ting selv og være hjemme med foreldrene sine.

[Anglofil]

Jeg synes en mellomting er fint. Jeg fikk aldri lov til å dra til Oslo City (født og oppvokst på østkanten i Oslo) alene som 10-åring, og jeg tror ikke jeg ville sendt 10-åringen min alene dit i dag heller. Samtidig var jeg rimelig selvstendig og reiste f.eks og badet med bestevenninna mi alene i helgene fra jeg var en 11-12 år, dro på ulike sommerleire alene fra jeg var åtte år, overnattet hos andre enn mindre foreldre i ca en uke av gangen fra jeg var rundt et år osv.

Jeg drev på med mange aktiviteter som liten, fordi jeg selv ville det, og fordi mine foreldre hadde råd og syntes det var bra. Og vil mine barn delta på ulike aktiviteter skal de få lov til det. Mamma og pappa stilte opp på speiderturer og håndballkamper, men samtidig så følte jeg ihvertfall aldri det var et jag, og mamma og pappa fikk meg stort sett til å gå selv på treninger/øvelser, jeg ble sjelden kjørt, ei heller til skolen.

Igjen, jeg tenker at en mellomting er fint, og jeg hadde aldri orket å holde på slik en del foreldre gjør som kjører både hit og dit. Klart, noen ganger må man vel det hvis man bor vanskelig til, men da ville jeg kuttet ned på aktivitetene noe.

Mvh Yvonne

Endret 17. mars 2013 av Yvonne

[Kara W]

Familien i artikkelen gikk kanskje litt langt i noen punkter, og det skader neppe å kjøre barna på kamp fra tid til annen dersom barnet selv ønsker dette, men vi har ingen planer om å la barna delta på aktiviteter som opptar hver eneste helg før de er gamle nok til både å forstå konsekvensen av det og å komme seg frem og tilbake selv (nå har vi også bosatt oss et sted hvor det skal være enkelt å komme seg rundt, nettopp på grunn av denne holdningen).

For en liten stund siden pratet jeg med noen andre foreldre som har litt eldre barn (mine er fortsatt i barnehagen), og de fortalte om barn som havner utenfor fordi de ikke går på fotball fra 1. klasse (og helst før), om man ikke trenger 5 ganger i uken får man ikke bli med på kamp, og lignende. Jeg synes dette høres helt grusomt ut. Vi har tre barn. Det er rett og slett ikke mulig for oss å la dem delte på mer enn en aktivitet i uken dersom vi også skal ha litt familietid.

[Mohair]

Jeg er for en gyllen middelvei!

Synes det høres litt drøyt ut at datteren ikke får lov til å være med på fotballkamper siden hun ikke klarer å komme seg dit selv. Ellers synes jeg det er fint med fokus på familietid fremfor at ungene skal dras rundt fra aktivitet til aktivitet.

Endret 17. mars 2013 av Mohair

[Gjest Moon]

Sikkert enkelt for disse foreldrene når barna er såpass små. Men hva når de kommer i tenårene?

[AnonymBruker]

Et vanskelig dilemma, foreldrerollen er ikke lett.

Får inntrykk av at barna til de ressurs- sterke foreldrene er med på aktiviteter som håndball og fotball. I alle fall virker det slik i denne byen. Det krever en del og ha barnet med på dette. Som forelder ønsker jeg selvsagt at barnet skal få "de rette" vennene, og kaster meg på karusellen. Om det er riktig, vet jeg ikke.

Anonym poster: eefd2a320d815560706114b42eff8b8c

[Mafalda]

Sikkert enkelt for disse foreldrene når barna er såpass små. Men hva når de kommer i tenårene?

Tror ikke de trenger å vente fullt så lenge heller... det holder med et par år, så har ungene mer egendefinerte interesser, de har sterkere ønsker, og det blir ikke fullt så enkelt for foreldrene å bestemme at den beste kvalitetstiden er den rolige hjemmetiden...

Som sagt har jeg sansen for mye av det de fremholder som bra. Og noe av det er vel ganske vanlig praksis i Norge allerede (prøve å begrense gavekjøp til bursdag og jul, for eksempel). Foreldre med spisse albuer som vil sende fireåringer på kinesiskkurs eller prøve å hoppe over en årsklasse på ballettskolen er og blir usjarmerende. Og at foreldre generelt kan stresse ned og begynne å forvente litt mer av ungene sine, tror jeg er helt riktig.

Men jeg skjønner ikke den motviljen mot aktiviteter per se, det er nok der det butter litt for meg. Vi har jo fire, som er godt innsauset i gjøremål fra morgen til kveld, og vi har fri bare jul og påske Men jeg synes helt ærlig at kjøring, henting og heiing er noe som er en del av familielivet, ikke en trussel mot det. Vi har mye moro vi, med og uten andres unger i bilen. Av og til kan det bli i overkant mye løping og kakebaking, men vi har det da gøy på sidelinja også? Jeg ville i alle fall ikke finne på å lage det til en slags motsetning til "det hyggelige familielivet", slik det til dels gjøres i artikkelen. Synes vi deler mange fine øyeblikk sammen, både med ett og ett barn, og ikke minst med hele gjengen sammen, når søsken heier på hverandre og backer hverandre opp. Og når det kommer til fjortisen, er det jo kun i bilen hun har tid til å prate med meg, så selv om alle barna her i huset kan ta seg rundt alene i byen fra 2.-3. klasse, så tar jeg gjerne en liten kjøretur for å få en jenteprat...

Så jeg finner denne motviljen mot aktivitet og stress, fra noen som tydeligvis ikke har så mye erfaring med det, som merkelig. Det stemmer ikke overens med mine erfaringer i hvert fall. Men familier er jo forskjellige, så det som er riktig for noen er ikke nødvendigvis riktig for alle. Og ellers var det mye bra også, absolutt.

[Kara W]

Jeg tror de færreste har noe aktivt imot organiserte aktiviteter, det er når det blir fremlagt som om barna må delta på flere av disse i uken, ellers er man ikke god nok som forelder, som det dukker opp problemer. Selvfølgelig finnes det familier der både foreldre og barn synes det er gøy og stimlurende å løpe fra den ene aktiviteten til den neste, men jeg tror ikke noe på at alle som driver med dette gjør det ut av ren lyst.

Jeg mener at det ikke er noen vits i å sende barn på aktiviteter før de etterspør det selv, og de har også godt av å høre at de ikke kan delta på alt de vil. I noen familier så passer det rett og slett ikke å stadig kjøre på kamper og at hele familien blir med og heier. Om noen aktiviteter viser seg å være svært viktige for barnet så bør foreldrene strekke seg etter å få til dette, men man skal ikke delta på aktiviteter for å vise hvor vellykket man er.

[Kara W]

Sikkert enkelt for disse foreldrene når barna er såpass små. Men hva når de kommer i tenårene?

De fleste tenåringer er vell i stand til å ta bussen?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt genialt og har nok også alltid selv vært en lat forelder som ikke gidder å aktivisere toåringene hele tiden. Synes det er helt ok at de styrer som de vil (innenfor rimelighetens grenser, jeg sover jo ikke på sofaen, men vet hele tiden hva de driver med..), de lærer mye og finner på fryktelig mye gøy (og en god del ugang, men det får så være). Jeg styrer og bestemmer uansett dagens forløp i forhold til mat, tur ut, ærender etc at den friheten de ellers får er velfortjent. Ønsker de at jeg skal delta i en spesiell aktivitet (tegne, lese etc) så ordner jeg det, men jeg styrer ikke leken... Jeg har heller ingen planer om å legge opp til mange fritidsaktiviteter, faktisk ingen, før de selv blir interessert og etterspør det. Den dagen kommer uansett tidsnok...

Jeg synes mange jeg kjenner styrer veldig med aktiviteter for barna allerede fra de er spebarn. Lekegrupper, åpen barnehage, babyturn, babysvømming... you name it. Ungene prøver ut alt av aktiviteter, om de nå har lyst eller ikke, fordi foreldrene ofte er opptatt av det. Og i noen land (f.eks. usa) er jo det å IKKE ha "riktige" fritidsaktiviteter på CV faktisk en ulempe etterhvert som mange ambisiøse foreldre vil ha avkommet inn i de riktige kretser og skoler.

Anonym poster: 51748c14466bafe169545739e2ff481e

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt absurd at denne familien klarer å gjøre egen latskap om til et oppdragelsesprinsipp. Det et greit nok at mange i våre dager i for stor grad overdriver servicenivået overfor barna, men å drite i å delta på dugnad er ikke et oppdragelsesprinsipp. Det er kun latskap, og særs usolidarisk.

Det er også helt på tryne at jenta ikke får spille kamper hun ikke kan komme seg til selv. Det vil alltid være slik at noen kamper og turninger forutsetter bilkjøring. Så enten må jenta vente til hun har fått sertifikatet før hun kan delta. Eventuelt må andre foreldre ta på seg ansvaret for å skysse henne rundt.

Ser for meg at andre foreldre blir nødt til å kjøre datteren deres fylket rundt. Samtidig som foreldrene hennes sitter hjemme med en god bok, koser seg med oppdragelsesmetoden sin, og sier "hvorfor gjør ikke alle foreldre dette?". JO DET SKAL JEG SI DERE, FOR DA MÅTTE MAN LAGT NED ALLE FRITIDSAKTIVITETER I HELE LANDET.

[AnonymBruker]

Datteren får delta på fotballtreninger, men ikke kamper og turneringer før hun er gammel nok til å komme seg dit selv

Så de er altså av de foreldrene som aldri kommer til å kjøre på bortekamper, men istedet snylte på andre

Jeg er også sjeleglad for at mine foreldre lot meg prøve. De sier her: Han har ikke spurt, det er ikke vår jobb å melde han på. Men er det ikke nettopp det som er foreldrenes jobb? Å vise barna mulighetene i verden? Ikke nødvendigvis at de skal få være med på alt, men at de skal vite hva de har å velge mellom. Ingen har vondt av å måtte velge mellom tilbudene, det måtte jeg også, men det er ikke det samme som at jeg ikke fikk være med på noe.

Anonym poster: c9aa818efe41514f24f12b9d376e1d61

[Wildy]

Synes kanskje det blir litt vel strengt hos denne familien. Men at mange hadde hatt godt av å kutte ned på aktivitetsnivået, det tror jeg.

Mine jenter har opp gjennom årene hatt en til to aktiviteter i uka. Økonomi har nok satt noen begrensinger for hva de har kunnet drevet med, men sånn er det bare. Har man ikke råd, ja så har man ikke råd. Kjøring til og fra har vi vært " flinke" til å fordele mellom foreldrene, og har kjørt fulle biler framfor at alle kjører hver gang; med hver sin unge i baksetet.

Men jeg husker veldig godt ei jente som var på besøk hos hos en ettermiddag. Det nærmet seg middagstid, og jeg laget til alle som var i huset. Jenta satt med store øyne ved middagsbordet; vi hadde nemlig potet! Og tente lys på bordet Sånt hadde de bare til jul. Middag til vanlig var visst som regel noe fra en bensinstasjon på vei til ett eller annet ( jenta gikk på turn, håndball, ridning og kor....).Når man har det så travelt med å rekke alle aktiviteter at man ikke har tid til å sitte sammen å spise middag, da er det noe galt. At middag en og annen dag går litt kjapt for seg, helt greit. Men at man kun har tid til å koke potet til jul????