Karry Skrevet 17. mars 2013 #1 Skrevet 17. mars 2013 jepp, innrømmer glatt et helt meningsløst sympatiinnlegg.... Men akkurat nå har jeg helt nok av alenetilværelsen . Det går, det går, alt går. Men jeg kjenner at jeg ikke lenger kan klage over at jeg alltid er sliten. Fordi det alltid er sånn og ikke så vesentlig som kan gjøres for å lette på det heller. Så det er like greit å slutte å klage, for det hjelper ikke. Den ene "bøygen" blir overatt av den andre. Endelig ordnet ny jobb, fikset "ny" bil, ordnet opp med et av barna som knekker armen. Hatt barna mer enn samværsavtalen tilsier fordi x ikke har maktet oppgaven helt siden jul..... ....hadde gledet meg til VÅR, trallala VÅR. tenkte at nå vil jeg gjerne finne en kjæreste, etter 3 år alene....kjenner jeg på hvordan hverdagens krav ikke finner noen motvekt i kjærlighet (jo, barna, men...). Ensomhet....Den emosjonelle hverdagen balanserer ikke..... ....Og så KNEKKER jeg BEINET i akebakken.... jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, jeg gjør rett og slett endel av det siste for nå synes jeg at jeg har fått så evig nok. seks uker på krykker kjennes akkurat nå uoverstigelig lenge.... Og imens lever samtiglige av mine venninner rolige og harmoniske A4 liv..... WHY ME? Kan noen si meg at det er en mulighet for at ting kan snu og livet kan smile ørlite mer enn det gjør nå? For her skinner sola litt lite på innsida for tiden.....
absinthia Skrevet 17. mars 2013 #2 Skrevet 17. mars 2013 Huff, akkurat det der med å brekke noe var ett av mine store mareritt da jeg var alene med 3 barn og ingen av min egen familie i nærheten. Ting kommer til å snu, uhell har det med å balle på seg i perioder som blir etterfulgt av perioder der ting går godt.
Gjest Tidssone Skrevet 17. mars 2013 #3 Skrevet 17. mars 2013 Åh. Jeg skjønner så innmari godt hva du mener. Jeg har også en seriøs ned-periode akkurat nå. Det var sånn at jeg tenkte at nå kan det faen ikke bli verre, men jovisst, det kunne det. Jeg måtte rett og slett BESTEMME meg for å kun fokusere på det som er positivt. Og jeg måtte lete med lupe. Konsentrert leting med lupe. Så nå klatrer jeg oppover. Små steg. 2
Jens Skrevet 17. mars 2013 #4 Skrevet 17. mars 2013 Meld deg inn på en dating nettside, finn en type, og flørt og chat i 6 uker! Så, når gipsen er av, avtal å møte han på date og voila! Kjæreste og vår!!! 1
Gjest pærecider Skrevet 17. mars 2013 #5 Skrevet 17. mars 2013 Uff da. Høres ikke morsomt ut. Gir deg en sympatiklem. Har du ikke noen venner eller familie som kan stille litt opp og hjelpe deg ekstra med barna inntil du er bedre og kommer deg fortere fram? Hvis du må være hjemme fra jobben, ta fram strikketøyet eller tegnesakene (hvis du liker sånt) og kos deg med det. Finn noen kreative blogger som kan gi deg litt inspirasjon. Regner med at barna er i barnehage/skole, da har du kanskje litt tid/ro på deg til å gjøre det? Hva med datingssider på nett? Og gled deg over de tingene du har fått til fram til nå, som ny jobb, bil, etc. Les deg litt opp på jobbrelaterte ting, finn en tjukk roman og kos deg med den. Hold hodet aktivt:)
momo Skrevet 17. mars 2013 #6 Skrevet 17. mars 2013 Huff, der var jeg i sommer, brakk benet den ene av få helger faren hadde barn. Brakk det på 3 steder og måtte på sykehus for operasjon. Og var bare krangling med faren til barna, han nektet å ha de mens jeg lå på sykehus, selv om han var arbeidsledig. Så gikk han fra det til å skulle ha full omsorg. Men jeg fikk barna hjem da jeg kom hjem fra sykehus, livredd for hvordan det skulle gå. Men det gikk strålende. Far nekta sefølgelig å ha barna noe mer den sommeren. Men vi kom oss da mye på stranda og rundt omkring. Jeg var og på en date, mens jeg brukte krykker. Og det ble flere dater med den mannen. Hvor store er barna. Hjalp meg mye at det ene barnet kunne hjelpe til litt hjemme.
Karry Skrevet 17. mars 2013 Forfatter #7 Skrevet 17. mars 2013 Huff, der var jeg i sommer, brakk benet den ene av få helger faren hadde barn. Brakk det på 3 steder og måtte på sykehus for operasjon. Og var bare krangling med faren til barna, han nektet å ha de mens jeg lå på sykehus, selv om han var arbeidsledig. Så gikk han fra det til å skulle ha full omsorg. Men jeg fikk barna hjem da jeg kom hjem fra sykehus, livredd for hvordan det skulle gå. Men det gikk strålende. Far nekta sefølgelig å ha barna noe mer den sommeren. Men vi kom oss da mye på stranda og rundt omkring. Jeg var og på en date, mens jeg brukte krykker. Og det ble flere dater med den mannen. Hvor store er barna. Hjalp meg mye at det ene barnet kunne hjelpe til litt hjemme. Hjepes, det hørtes krevende ut..... barna er heldigvis 8 og 12, så de kan absolutt hjelpe til og heller få mer ukepenger.... Jeg er heldig og har familie og venner som kan stille opp i tillegg, akkurat nå mens jeg overhodet ikke kan gå på beinet så lager de middag og vasker opp rett som det er... jeg prøver virkelig å fokusere på det. Klarte bare ikke det akkurat i dag. det er jo likevel mye som står igjen av daglige ting som er uhorvelig tungvint. Og når min mor er så grei og kommer og vasker, så føler jeg meg så utilstrekkelig og hjelpeløs når hun samtidig avslører at jeg egentlig ikke helt klarer å holde orden ellers heller..... Vanligvis og utenfor huset er jo jeg den som alltid har masse energi og humør og ståpåvilje, men akkurat np har jeg bare lyst til å lene meg tilbake og bli servert kaffe på sengen. om ikke annet bare en gang....
Karry Skrevet 17. mars 2013 Forfatter #8 Skrevet 17. mars 2013 (endret) Uff da. Høres ikke morsomt ut. Gir deg en sympatiklem. Har du ikke noen venner eller familie som kan stille litt opp og hjelpe deg ekstra med barna inntil du er bedre og kommer deg fortere fram? Hvis du må være hjemme fra jobben, ta fram strikketøyet eller tegnesakene (hvis du liker sånt) og kos deg med det. Finn noen kreative blogger som kan gi deg litt inspirasjon. Regner med at barna er i barnehage/skole, da har du kanskje litt tid/ro på deg til å gjøre det? Hva med datingssider på nett? Og gled deg over de tingene du har fått til fram til nå, som ny jobb, bil, etc. Les deg litt opp på jobbrelaterte ting, finn en tjukk roman og kos deg med den. Hold hodet aktivt:) Jeg får heldigvis endel hjelp. gode forslag. Er faktisk i full jobb, så lenge jeg får dekket transport til og fra jobb, så er jeg i helt fin form og ser ingen grunn til å sitte hjemme og uvirksom. Men jeg er vant til å være fysisk aktiv, så hente frem bøker og hobbyer er jo lurt Endret 17. mars 2013 av Karry
Gjest pærecider Skrevet 17. mars 2013 #9 Skrevet 17. mars 2013 Jeg får heldigvis endel hjelp. gode forslag. Er faktisk i full jobb, så lenge jeg får dekket transport til og fra jobb, så er jeg i helt fin form og ser ingen grunn til å sitte hjemme og uvirksom. Men jeg er vant til å være fysisk aktiv, så hente frem bøker og hobbyer er jo lurt Godt å høre Ta godt vare på deg selv og barna da, og god bedring.
hjertesukka Skrevet 17. mars 2013 #10 Skrevet 17. mars 2013 Vil bare si god bedring, hold ut og stå på! Har vært der du er nå og vil si at jeg vet hvordan det er. Du er heldig som har noen til å hjelpe deg litt, sett pris på det! (men det gjør du sikkert). Den gangen jeg var alene med halvstore barn, operert kne og litt av hvert, så følte jeg at folk trakk seg mer og mer unna, sikkert bare innbilning, men jeg savnet virkelig noen som spurte meg om jeg skulle ha noe på butikken osv. Som de andre her antyder, plutselig så snur lykken seg og alt går din vei igjen! Vi er nede i bølgedaler allesammen av og til. Jeg er også litt nede nå, men syns jeg ser tegn på at ting er iferd med å endre seg. Oppmuntringsklem til alle som trenger det!
Karry Skrevet 17. mars 2013 Forfatter #11 Skrevet 17. mars 2013 Vil bare si god bedring, hold ut og stå på! Har vært der du er nå og vil si at jeg vet hvordan det er. Du er heldig som har noen til å hjelpe deg litt, sett pris på det! (men det gjør du sikkert). Den gangen jeg var alene med halvstore barn, operert kne og litt av hvert, så følte jeg at folk trakk seg mer og mer unna, sikkert bare innbilning, men jeg savnet virkelig noen som spurte meg om jeg skulle ha noe på butikken osv. Som de andre her antyder, plutselig så snur lykken seg og alt går din vei igjen! Vi er nede i bølgedaler allesammen av og til. Jeg er også litt nede nå, men syns jeg ser tegn på at ting er iferd med å endre seg. Oppmuntringsklem til alle som trenger det! TAKK. Det hjelper. Takk for at du delte dette
Karry Skrevet 23. mars 2013 Forfatter #12 Skrevet 23. mars 2013 Vet ikke om jeg skal le eller gråte, det er nødt å være noe med tingenes iboende f....... Tror dere ikke at i det unger sendes til far for sin del av påskeferien, så ryker faktisk kjøleskapet mitt. Jeg som for tiden er avhengig av hjelp til det aller meste og..... så ryker pokker meg kjøleskapet.... ok, får sette ting ut på verandaen da. Er det mulig? Dette virker helt som tatt ut av en film. Når kommer prinsen?
Gjest Marmot Skrevet 23. mars 2013 #13 Skrevet 23. mars 2013 Uff, dette høres tøft ut. Det med å knekke noe er min store skrekk også, jeg har en toråing. Kan du ikke ringe nærmeste Elkjøp-butikk og høre om de kan levere kjøleskap temmelig kjapt dersom du kjøper online? Da kan du betale for at de tar med seg det gamle også. 1
Gjest JakeGreen Skrevet 23. mars 2013 #14 Skrevet 23. mars 2013 (endret) Tidssone nailet det! Du er full av selvmedlidenhet og fokuserer på det som er negativt og ikke det som er positivt. Innse hvor priviligert du faktisk er og hvor mange muligheter du har i livet ditt og for fremtiden din. Du kan skape ditt eget liv. Det er folk i denne verden som faktisk hadde drept for å ha dine problem og dine muligheter. Og hva gjør du med disse mulighetene? Sympati og selvmedlidenhet forer bare egoet ditt og får deg til å føle deg midlertidig bedre med deg selv, men det løser jack shit. Som jeg sa i en annen tråd, så er det i orden å ta seg en time-out og noen dager hvor man synes synd på seg selv en gang i blant (hadde to dager for noen måneder tilbake hvor ting var skikkelig fortvilende), men så må man love seg selv å slutte med selvmedlidenheten og faktisk ta en avgjørelse om å være positiv og gå konstruktiv til verks. Se fremover, ikke bakover. Du kan ikke forandre fortiden. Skriv ned hva problemene dine egentlig er og hva du kan gjøre for å løse de. Baby steps, men sørg for at du faktisk tar de. Jeg måtte rett og slett BESTEMME meg for å kun fokusere på det som er positivt. Og jeg måtte lete med lupe. Konsentrert leting med lupe. Så nå klatrer jeg oppover. Små steg. Endret 23. mars 2013 av JakeGreen
Rosalie Skrevet 23. mars 2013 #15 Skrevet 23. mars 2013 Tenk så deilig det blir når det blir litt varmere i været og du kan sitte ute i solveggen med kaffe/te i koppen og ei god bok i stedet for å drive med hagearbeid, vinduspuss etc. grunnet det brukne beinet! Moren min brakk beinet da jeg var på alder med dine barn, og det gikk helt greit, altså. Selv med lillebror på et par år og pappa som jobbet veldig mye, til tider borte på anlegg. Jeg fikk mer ansvar hjemme i denne perioden, men mamma fikset det meste som ikke innebar bæring.
Karry Skrevet 23. mars 2013 Forfatter #16 Skrevet 23. mars 2013 Tidssone nailet det! Du er full av selvmedlidenhet og fokuserer på det som er negativt og ikke det som er positivt. Innse hvor priviligert du faktisk er og hvor mange muligheter du har i livet ditt og for fremtiden din. Du kan skape ditt eget liv. Det er folk i denne verden som faktisk hadde drept for å ha dine problem og dine muligheter. Og hva gjør du med disse mulighetene? Sympati og selvmedlidenhet forer bare egoet ditt og får deg til å føle deg midlertidig bedre med deg selv, men det løser jack shit. Som jeg sa i en annen tråd, så er det i orden å ta seg en time-out og noen dager hvor man synes synd på seg selv en gang i blant (hadde to dager for noen måneder tilbake hvor ting var skikkelig fortvilende), men så må man love seg selv å slutte med selvmedlidenheten og faktisk ta en avgjørelse om å være positiv og gå konstruktiv til verks. Se fremover, ikke bakover. Du kan ikke forandre fortiden. Skriv ned hva problemene dine egentlig er og hva du kan gjøre for å løse de. Baby steps, men sørg for at du faktisk tar de. Tidssone nailet det! Du er full av selvmedlidenhet og fokuserer på det som er negativt og ikke det som er positivt. Innse hvor priviligert du faktisk er og hvor mange muligheter du har i livet ditt og for fremtiden din. Du kan skape ditt eget liv. Det er folk i denne verden som faktisk hadde drept for å ha dine problem og dine muligheter. Og hva gjør du med disse mulighetene? Sympati og selvmedlidenhet forer bare egoet ditt og får deg til å føle deg midlertidig bedre med deg selv, men det løser jack shit. Som jeg sa i en annen tråd, så er det i orden å ta seg en time-out og noen dager hvor man synes synd på seg selv en gang i blant (hadde to dager for noen måneder tilbake hvor ting var skikkelig fortvilende), men så må man love seg selv å slutte med selvmedlidenheten og faktisk ta en avgjørelse om å være positiv og gå konstruktiv til verks. Se fremover, ikke bakover. Du kan ikke forandre fortiden. Skriv ned hva problemene dine egentlig er og hva du kan gjøre for å løse de. Baby steps, men sørg for at du faktisk tar de. Vet du hva, jeg er på alle måter veldig enig. Og jeg er den som ALLTID er positiv. ALLTID ser muligheter. ALLTID ordner opp. Men vet du hva, akkurat nå er begeret helt helt fullt. Jeg har hatt to sammenhengende år hvor det ene har blitt avløst av det andre absolutt nonstop, det er så man ikke tenker det kan være mulig. Og akkurat nå så dreier det seg faktisk ikke engang om å se det positive, det kommer nemlig ikke noe kjøleskap inn døra eller mat inn der ved å bare tenke positivt. jeg er nødt å finne ut av hvordan jeg skal løse de nærmeste dagene. DET er det det dreier seg om akkurat nå, og syntes bare jeg AKKURAT idag ikke fortjente at en ting til gikk på trynet. Er som en dupp, vet jeg kommer opp igjen, men akkurat nå, jepp full av selvmedlidenhet. Og ute av facebook så jeg slipper å se alles fantastiske påskeferier.
Karry Skrevet 23. mars 2013 Forfatter #17 Skrevet 23. mars 2013 Tenk så deilig det blir når det blir litt varmere i været og du kan sitte ute i solveggen med kaffe/te i koppen og ei god bok i stedet for å drive med hagearbeid, vinduspuss etc. grunnet det brukne beinet! Moren min brakk beinet da jeg var på alder med dine barn, og det gikk helt greit, altså. Selv med lillebror på et par år og pappa som jobbet veldig mye, til tider borte på anlegg. Jeg fikk mer ansvar hjemme i denne perioden, men mamma fikset det meste som ikke innebar bæring. Skal prøve å tenke sånn. Bare at jeg kommende uke ikke har en sjel som kan hente den kaffen. Og overgangen til å være komplett passiv når man er vant til å trene 3-4 ganger i uka er nokså brutal Men lite jeg kan gjøre med, så enig. flytte en vannkoker nær verandaen er kanskje et triks.
Gjest Fleecejakke Skrevet 23. mars 2013 #18 Skrevet 23. mars 2013 Sjarmer en mann i senk med å la han tegne på gipsen. Uansett, det blir bedre. Fra tiden jeg var alenemor er det ingen av oss som hang sammen som er singel lengre. Vi har alle mann, flere barn og et ganske normalt a4 liv.
Gjest JakeGreen Skrevet 23. mars 2013 #19 Skrevet 23. mars 2013 Håper du ikke oppfattet meg for hard og streng, da jeg sa det i beste mening og med kjærlighet. Allright, begeret er fullt. Selv de som er positive hele tiden trenger en ferie fra det av og til. Du får gi deg selv en time-out noen dager og virkelig drukne deg selv med selvmedlidenhet, men så er det stopp. Og det er ikke sant at positivitet ikke løser noe, for det er da man kommer i et tankesett hvor løsningene åpenbarer seg og er mulige. Når man er negativ, ser man ikke løsninger, men kun problemer. Selv har jeg ikke påskeferie i år og skal lese hele påsken fra morgen til kveld. Jeg kunne ha fortvilet og tenkt på alle som skal ha påskeferie og ha 100% fri, men jeg kjører mitt eget løp og velger å tenke på hvor velsignet jeg er som har den muligheten jeg har. Alt kan gjøres om til noe positivt. Jeg er sikker på at det er noen ting du ikke har fått tid til som du nå kan gjøre når du ikke får trent. Noen spennende bøker kanskje? Lykke til og god påske!
Gjest Marmot Skrevet 23. mars 2013 #20 Skrevet 23. mars 2013 Har du ikke en sånn termokopp med lokk, evt. termos? Da kan du jo lage kaffe og bære koppen i en sekk. Jeg er forsåvidt enig med JakeGreen, men mener samtidig at innimellom er det lov å si "Dette er skikkelig dritt!", bruke litt tid på å være fortvilet og så plukke seg selv opp igjen.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå