Avstandsforhold til å starte med?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg lurer på, som det står i tittelen, har du vært i et forhold som startet som avstandsforhold? Hvordan gikk det?

Møtte en flott fyr på kurs, og fikk tidlig god kontakt. Utvekslet nummer, og startet med litt chatting på Face. Så var jeg på besøk hos en venninne i Trondheim, hvor han bor, og vi tok en kaffe og møttes på byen, og han fortalte at han likte meg veldig godt og ville holde kontakten med meg fremover og se om det kanskje kunne bli et forhold ut av det. Jeg ble veldig smigret og sa at ja, det ville jeg. Nå har vi holdt kontakten gående i litt over 2 måneder gjennom tlf og sms, men jeg merker jo at jeg savner den følelsen av å ha han 'nært'. Det å kunne møte han når det passer seg. Vi er forøvrig begge i fulltidsjobb, jobber mye, men har helgene som mulighet til å treffes (når man ikke har andre planer...), men jeg kjenner at jeg er veldig usikker på hvordan dette skal gå. Jeg er stadig betatt av fyren, men jeg tenker, at tidlig ut i et nytt 'forhold', er det stor forhold å være nær hverandre, slik at man blir ordentlig kjent. Man læres og omgås hverandre, og får bli kjent med alle sidene til den andre. Når man bare møtes en og annen helg, får man bare se en liten del av personen, ikke alt? Hva tenker dere? Hva har dere av erfaring? Setter pris på alle seriøse innspill :-)

Anonym poster: 57e983db385b06ed481d92b399d21a54

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 3 år. Vi begynte med avstandsforhold og har det enda. Det har gått veldig greit. Snakker hver dag med hverandre på msn og ringes noen ganger. Det er viktig å fortelle hverandre om hverdagslige ting. Å stole på hverandre er noe av det viktigste i et avstandsforhold, ellers blir det bare usikkerhet og krangling. Jeg ser kjæresten min alt fra en gang i mnd eller mindre, og vi bor 5 timer fra hverandre med bil.

Om dere vil så får det dere til

Anonym poster: ff6e5f68a5d702da6ddbb2c0c568c6b7

[AnonymBruker]

Det kan fungere, men er vanskelig. Jeg har prøvd flere ganger, og jeg vil ikke anbefale det, sånn egentlig. Men jeg har venner som har fått det til - til og med der avstanden har vært mellom to kontinent! Så om det er rett, går det. Men viktig som det sies over her at dere må stole på hverandre, og dere må være flinke til å kommunisere, fordi mye av relasjonen er tilknyttet telefon/Skype/sms/chat etc

Anonym poster: 3b98fef1c7b31c125d22f6f0f75471a4

[Gjest Elissima]

Jeg hadde et avstandsforhold på 9 mnd, ble slutt på fredag. Fordi han ikke ville ha noe forhold og ikke ville flytte til meg i Oslo likevel. Så det kan fungere hvis begge går inn for det, men begge må ville det og jobbe med forholdet. Tror ikke jeg gjør det igjen, fordi det er så mye issues og bekymringer for min del.

[lygekryss]

Avstandsforhold funker aldri.

[Othelia]

Jeg og min kjæreste starta med ett avstandsforhold, han bodde i Sverige og jeg i Norge. Hadde avstandsforhold i 1.5 år, før jeg flytta etter han hit til Sverige:) Funker fint om det er rett, men man må som sagt jobbe med både seg selv og forholdet. Jeg fikk ikke sett min kjære mer enn 1 gang i måneden/annenhver måned, og siden det var så himla dyrt å reise, så gjorde vi det sånn at vi tok oss fri fra jobben og ble litt lengre hos den andre. Vi hadde begge fulltidsjobber, han har flexibel jobb så han jobba gjerne når han var på besøk, og jeg tok ut feriedager.

[AnonymBruker]

Det har aldri fungert for meg, har hatt flere avstandsforhold (de fleste korte). Det handler om at man blir ikke like godt kjent over telefon og nettet, og et sjeldent besøk, som man blir ved å henge regelmessig sammen. Når man ikke henger sammen så kan man skjule veldig godt alle uvaner og dårlige sider av seg selv, man kan lyve lettere og f.eks lyve om hva man gjør, man kan si at man er hjemme og slapper av i en sms mens man egentlig ligger i sengen til en dame etter å ha knullet henne (det har jeg opplevd, han fortalte det noen uker senere). Selvsagt kan man være utro i et nært forhold og, men det er mye lettere å skjule sånt når avstanden er der. Faktisk har flere av de jeg har hatt et avstandsforhold til innrømmet utroskap, nå høres det vannvittig mange ut, hehe, det er 3-4 styk. Kun EN har jeg vært sikker på at ikke var utro, han hadde sendt meg bare gamle bilder fra når han var tynnere (vi møttes på nettet), og når vi endelig møttes i virkeligheten så var han enorm! Sikkert ca 200 kg, og det hadde han ikke nevnt. Så jeg følte meg veldig lurt selv om jeg ikke syns at utseende er det viktigste så handler det om å være ærlig. Og det å være så stor har faktisk noe å si når man selv er en veldig sporty person, og han hevdet at han og er det.

Selvsagt du har møtt denne fyren, men jeg hadde ikke taklet et nytt avstandsforhold, aldri igjen! Men nå har jeg samboer da Så satser heller på å aldri bli singel igjen. Det kan jo selvsagt hende at dere to ender opp sammen, hvem vet! Får jo håpe det om det er det du vil Lykke til!

Anonym poster: 4a3edad0c969342b9d76284ba501fd54

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for gode innspill, alle dere. Alt dere nevner er ting jeg har tenkt mye på, og tenker stadig på. Jeg aner rett og slett ikke hvordan det kommer til å bli. Jeg er nyansatt og trives i jobben, og han har en jobb med mye ansvar og tillit (mao. vi blir værende i byen vi bor i, er stund fremover). Det at jeg har så mye usikkerhet, får meg til å tenke på om han virkelig er den rette - eller om han rett og slett fungerer som 'underholdning' for øyeblikket. Jeg må nok ta en runde eller to med meg selv, og gjøre meg opp en mening.

Anonym poster: 57e983db385b06ed481d92b399d21a54

[Steinar40]

Avstandsforhold er djevelens oppfinnelse.

[Gjest]

Been there, done that - aldrialdrialdri igjen.