Ldn..noen som har prøvd det?

[Gjest Funky Punk]

Det er ikke rart at "folk vil tvinge til seg medisiner" i det hele tatt.

Når man har vært syk i mange år, med smerter og isolasjon, ja da er man villig til å prøve alt.

[AnonymBruker]

Det er ikke rart at "folk vil tvinge til seg medisiner" i det hele tatt.

Når man har vært syk i mange år, med smerter og isolasjon, ja da er man villig til å prøve alt.

Jeg er uenig. Når man har vært syk i mange år, med smerter og isolasjon, er det på tide å akseptere begrensningene man har blitt gitt og forsøke å leve et så godt liv som mulig innenfor disse rammene.

Jeg har ikke opplevd én medisin som ikke har gitt så kjipe bivirkninger at det ikke er bedre å gå uten.

Kroppen har det ikke bra. Hvorfor fortsette å presse den til et liv den ikke har kapasitet til? Kroppen gjør en fantastisk jobb for oss, hver eneste dag, også for de av oss med smerter. Det minste vi kan gjøre i retur, er å vise litt takknemlighet. Gi den det den trenger, så kanskje den med tiden kan gi oss det vi ønsker tilbake igjen.

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

[BlendaSensitive]

Har ingen problemer med å forstå at man blir desperat etter noe som kanskje funker!

Men å bruke en allerede syk kropp som forsøkskanin, er kanskje ikke det optimale?

I mellomtiden...tja. Vet ikke, jeg er heldigvis ikke kronisk syk. Men kanskje mestringskurs, de medisiner som finnes (smertestillende, etc), fysioterapi, massasje, og så videre.

[2shy]

Jeg er uenig. Når man har vært syk i mange år, med smerter og isolasjon, er det på tide å akseptere begrensningene man har blitt gitt og forsøke å leve et så godt liv som mulig innenfor disse rammene.

Jeg har ikke opplevd én medisin som ikke har gitt så kjipe bivirkninger at det ikke er bedre å gå uten.

Kroppen har det ikke bra. Hvorfor fortsette å presse den til et liv den ikke har kapasitet til? Kroppen gjør en fantastisk jobb for oss, hver eneste dag, også for de av oss med smerter. Det minste vi kan gjøre i retur, er å vise litt takknemlighet. Gi den det den trenger, så kanskje den med tiden kan gi oss det vi ønsker tilbake igjen.

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

Totalt uenig. Hadde jeg hatt den innstilingen hadde jeg aldri blitt frisk. Hadde jeg hørt på alle som fortalte meg nettopp det du sier her, hadde jeg i beste fall fortsatt ligget i en pøl og lidd meg gjennom hvert sekund av dagen. Aldri om jeg hadde akseptert et slikt liv for meg selv.

[AnonymBruker]

Totalt uenig. Hadde jeg hatt den innstilingen hadde jeg aldri blitt frisk. Hadde jeg hørt på alle som fortalte meg nettopp det du sier her, hadde jeg i beste fall fortsatt ligget i en pøl og lidd meg gjennom hvert sekund av dagen. Aldri om jeg hadde akseptert et slikt liv for meg selv.

Ingen som sier noe om å ligge i en pøl og lide. Jeg sier jo det stikk motsatte. Ha et så godt liv som mulig, innenfor de rammene som er gitt. Det gjelder absolutt alle, enten man er kronisk syk eller ikke. Alle har begrensninger.

Jeg har ikke hatt en eneste lege som har bedt meg om å ligge i en pøl og lide. Jeg har kun hatt leger som har brukt meg som sin personlige forsøkskanin, og nå har jeg satt foten ned. Nå er det kun jeg som får bestemme hva kroppen min skal utsettes for eller ikke. Og ironisk nok - jeg er bedre enn jeg har vært på lenge.

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

[2shy]

Ingen som sier noe om å ligge i en pøl og lide. Jeg sier jo det stikk motsatte. Ha et så godt liv som mulig, innenfor de rammene som er gitt. Det gjelder absolutt alle, enten man er kronisk syk eller ikke. Alle har begrensninger.

Jeg har ikke hatt en eneste lege som har bedt meg om å ligge i en pøl og lide. Jeg har kun hatt leger som har brukt meg som sin personlige forsøkskanin, og nå har jeg satt foten ned. Nå er det kun jeg som får bestemme hva kroppen min skal utsettes for eller ikke. Og ironisk nok - jeg er bedre enn jeg har vært på lenge.

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

Ja, men spørsmålet er om man skal akseptere begrensningene sine, bare fordi at "alle" sier at man ikke kan bli frisk. Hadde jeg askeptert et liv som jeg hadde, så hadde livet mitt fortsatt å være sånn, og det hadde vært uutholdelig. Så hadde jeg hørt på alle som sa at jeg ikke kunne bli frisk, så hadde jeg fortsatt å ligge der. Fordi jeg nektet å høre, så brukte jeg alle krefter jeg hadde på å finne en vei ut. Og klarte det. Så når noen sier at de vil prøve alt som er mulig fordi de ønsker det beste for seg selv - HURRA!

Edit: Det betyr ikke at man nødvendigvis skal gå gjennom livet som en kronisk medisinsk forsøkskanin, men at man fortsetter å lete etter løsninger. Det finnes en verden utenfor medisin som hjelper mange også.

Endret 16. mars 2013 av 2shy

[AnonymBruker]

Ja, men spørsmålet er om man skal akseptere begrensningene sine, bare fordi at "alle" sier at man ikke kan bli frisk. Hadde jeg askeptert et liv som jeg hadde, så hadde livet mitt fortsatt å være sånn, og det hadde vært uutholdelig. Så hadde jeg hørt på alle som sa at jeg ikke kunne bli frisk, så hadde jeg fortsatt å ligge der. Fordi jeg nektet å høre, så brukte jeg alle krefter jeg hadde på å finne en vei ut. Og klarte det. Så når noen sier at de vil prøve alt som er mulig fordi de ønsker det beste for seg selv - HURRA!

Edit: Det betyr ikke at man nødvendigvis skal gå gjennom livet som en kronisk medisinsk forsøkskanin, men at man fortsetter å lete etter løsninger. Det finnes en verden utenfor medisin som hjelper mange også.

Nå er det ikke sånn at alle med kroniske sykdommer har ME eller fibromyalgi, og det er heller ikke sånn at det som passer for deg, nødvendigvis passer for alle andre. Det er kjempeflott at du har blitt frisk. Jeg synes likevel det er underlig om du ikke er si stand til å se at alle mennesker, friske som syke, er nødt til å forholde seg til de begrensningene livet byr på. Kanskje en ettertanke til hvorfor du ble syk i utgangspunktet?

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

[Gjest Gjest]

Ingen som sier noe om å ligge i en pøl og lide. Jeg sier jo det stikk motsatte. Ha et så godt liv som mulig, innenfor de rammene som er gitt. Det gjelder absolutt alle, enten man er kronisk syk eller ikke. Alle har begrensninger.

Jeg har ikke hatt en eneste lege som har bedt meg om å ligge i en pøl og lide. Jeg har kun hatt leger som har brukt meg som sin personlige forsøkskanin, og nå har jeg satt foten ned. Nå er det kun jeg som får bestemme hva kroppen min skal utsettes for eller ikke. Og ironisk nok - jeg er bedre enn jeg har vært på lenge.

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

Nettopp. Og det bør og inkludere at en har "lov" til å lete etter behandling selv.

[Gjest Funky Punk]

Jeg har akseptert at jeg er syk jeg. Jeg vil bare ikke gi opp av den grunn.

Derfor prøver jeg stadig nye ting som kan ha en positiv effekt.

Greia er jo at om man ikke prøver, så kan man heller aldri bli bedre. Mange medisiner har fungert kjempefint for andre i samme situasjon som meg. Ingen av medisinene har fungert for meg. Så om det er en medisin jeg ikke har prøvd enda så er det klart at jeg vil teste. Fungerer det ikke, så fungerer det ikke, men da har jeg iallefall prøvd.

Og det er klart...har man f.eks FM så kan man ikke klage over at man blir brukt som en prøvekanin hos legen, for det finnes ikke en type medisin som hjelper alle. Det betyr ikke at leger er kunnskapsløse eller bare kaster resepter etter deg fordi de ikke bryr seg.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor så mange tolker innlegget mitt om at man må akseptere begrensningene sine og leve et så godt liv som mulig innenfor disse rammene, som at jeg sier at man må gi opp og ligge i en pøl og lide. Hva i "et så godt liv som mulig" indikerer noen av disse tingene? Hva i "et så godt liv som mulig" indikerer noe som helst annet enn "et så godt liv som mulig"?

Uforståelig.

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

[Gjest Funky Punk]

Jeg vet ikke hvorfor så mange tolker innlegget mitt om at man må akseptere begrensningene sine og leve et så godt liv som mulig innenfor disse rammene, som at jeg sier at man må gi opp og ligge i en pøl og lide. Hva i "et så godt liv som mulig" indikerer noen av disse tingene? Hva i "et så godt liv som mulig" indikerer noe som helst annet enn "et så godt liv som mulig"?

Uforståelig.

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

Fordi det er ikke så lett å "akseptere sine begrensninger". Det er ikke som om man får litt dårligere syn og må begynne med briller og derfor må akseptere at man hele tiden må ha på seg briller for å se.

Når man lever med smerter hver eneste dag, så har man ikke bare en begrensning lengre, da lider man hver eneste dag. Man kan ikke bare akseptere smertene og leve så godt det lar seg gjøre med smertene. Man vil jo gjerne bli kvitt smertene.

[momo]

Men folk må få være uenige med deg. Og ja alle er forskjellige, har forskjellige diagnoser.

Men de som ønsker å prøve alt for å bli friske, må få lov til det, det er det rette for de.

Jeg fikk selv beskjed av en spesialist på sykdommen ME, at jeg aldri kom til å bli frisk, jeg kom aldri til å kunne trene. Jeg måtte bare akseptere det. Være flink til å slappe av og lytte til kroppen, sånn så jeg kunne ha det greit. Men frisk ville jeg aldri bli.

Dette provoserte meg mye, og min jakt på å bli frisk startet. Ca 1 år etterpå var jeg helt frisk. Kunne trene også. Dette er 4 år siden, og jeg er fortsatt frisk, enslig mor til 2, fulltidstudent og trener.

Takk og pris for at jeg forsøkte, og ikke bare godtokk hva legen sa.

[2shy]

Nå er det ikke sånn at alle med kroniske sykdommer har ME eller fibromyalgi, og det er heller ikke sånn at det som passer for deg, nødvendigvis passer for alle andre. Det er kjempeflott at du har blitt frisk. Jeg synes likevel det er underlig om du ikke er si stand til å se at alle mennesker, friske som syke, er nødt til å forholde seg til de begrensningene livet byr på. Kanskje en ettertanke til hvorfor du ble syk i utgangspunktet?

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

Snakk om å være frekk. Jeg ble syk fordi jeg ble eksponert for giftig muggsopp, men det er flott at du kommer med antakelser.

Jeg vet veldig godt at det finnes et hav av kroniske sykdommer, og jeg kjenner nok av mennesker som har fått tilbake livet sitt nettopp ved å ikke akseptere at resten av livet deres skal tilbringes på sykehus eller hjemme i sengen - med fryktelige ubehag. Jada, man skal kjenne sine begrensninger. Jeg gjorde ikke annet enn å kjenne på begrensninger i flere år. Jeg visste godt at hovedaktivitetene mine i løpet av en uke var å klare å ta en dusj eller to, og kanskje spise litt.

Men hadde jeg akseptert disse begrensingene som vedvarende, da hadde også det blitt slik livet mitt hadde blitt. Så for dem som ønsker å prøve ut behandlinger for å få et liv som ikke innebærer hemmende sykdom, medisinsk,ikke-medisinsk -FANTASTISK!

[AnonymBruker]

Fordi det er ikke så lett å "akseptere sine begrensninger". Det er ikke som om man får litt dårligere syn og må begynne med briller og derfor må akseptere at man hele tiden må ha på seg briller for å se.

Når man lever med smerter hver eneste dag, så har man ikke bare en begrensning lengre, da lider man hver eneste dag. Man kan ikke bare akseptere smertene og leve så godt det lar seg gjøre med smertene. Man vil jo gjerne bli kvitt smertene.

Du trenger ikke å forklare hva det er å ha kroniske smerter, jeg har vært sykemeldt i snart fem år. Hverken du eller jeg har det verre enn noen andre som går på gata daglig. Alle strever med sitt. Det kan alltid bli verre. Derfor handler det om å leve livet sitt nå. Ikke sitte og vente på at livet skal begynne "når smertene er over". Jeg vet i allefall med meg selv at jeg vil til enhver tid leve så godt jeg kan, om det er med eller uten smerter. Vi har, så vidt vi vet, kun dette ene livet.

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

[AnonymBruker]

Har ingen problemer med å forstå at man blir desperat etter noe som kanskje funker!

Men å bruke en allerede syk kropp som forsøkskanin, er kanskje ikke det optimale?

I mellomtiden...tja. Vet ikke, jeg er heldigvis ikke kronisk syk. Men kanskje mestringskurs, de medisiner som finnes (smertestillende, etc), fysioterapi, massasje, og så videre.

Du skriver det så fint selv; Du er ikke syk!

Vennligst ikke belær folk med (alvorlige) diagnoser om hvordan de skal leve sitt liv. Du skriver "i mellomtiden", men mange syke har ikke denne "mellomtiden". Les deg for eksempel opp på ALS.

Det finnes personer som ikke får et bedre liv at mestringskurs og massasje - mange er avhengig av respirator og pleie døgnet rundt. Selvfølgelig vil mange av dem gjerne være "forsøkskanin" hvis det er en liten sjans for at det kan hjelpe.

Anonym poster: 1b08f29f4536d080fcae9b450ffb4b3a

[AnonymBruker]

Ok... Jeg ser at det ikke er noen her som forstår at å leve så godt man kan innenfor begrensningene sine INNEBEFATTER også å bli frisk.

Det er ikke en holdning som i utgangspunktet har med hvorvidt man er syk eller ikke å gjøre. ALLE har begrensninger. Og ALLE vil få det bedre dersom de forholder seg til disse.

Nei, det betyr ikke at man skal gi opp og ligge i en pøl og lide. Måte på å være trangsynt!

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

[Gjest Funky Punk]

Og du forstår heller ikke hva andre sier til deg, så la oss heller bare være enige om å være uenige.

[AnonymBruker]

2shy: Jeg vet godt hvorfor du ble syk, du skriver det i omtrent annenhvert innlegg du skriver her inne. Flott at du har blitt frisk. Bare ikke tro at jeg er en av legene dine som argumenterer for at du skal ligge i en pøl og lide. Det du valgte å gjøre, går jo inn under nøyaktig det jeg argumenterer for..

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

[AnonymBruker]

FunkyPunk: Jo, jeg forstår at dere tror jeg argumenterer for noe jeg ikke argumenterer for.

Men jeg er enig, la oss la det ligge

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

[2shy]

2shy: Jeg vet godt hvorfor du ble syk, du skriver det i omtrent annenhvert innlegg du skriver her inne. Flott at du har blitt frisk. Bare ikke tro at jeg er en av legene dine som argumenterer for at du skal ligge i en pøl og lide. Det du valgte å gjøre, går jo inn under nøyaktig det jeg argumenterer for..

Anonym poster: c7c87fa288d53c30e29575be46046d07

Jeg må jo tydeligvis skrive det når det slenges ut antakelser om hvorfor jeg ble syk. Siden du har lest det så ofte syns jeg det er rart at det ikke har festet seg til hukommelsen din?

Noen i tråden her sier de vil prøve LDN fordi ingenting annet virker. Du sier at det er på tide å akseptere begrensningene sine, og ikke la seg være en medisinsk forsøkskanin. Er ikke det korrekt?