Venninne påvirker barnet sitt feil økonomisk

[AnonymBruker]

Fikk ikke helt til tittelen, men skal forklare bedre her. Venninna mi og typen hennes har masse, masse penger, men begge er temmelig gjerrige og har gått til det sm jeg kaller "å spare seg fant". De sparer og sparer, har kjøpt seg et par nye biler, men sparer seg i hel. Feks venninna mi kjøper seg aldri nye klær eller sko, hun arver det fra sin shoppegale eldre søster, og de gangene hun må kjøpe seg noe nytt, feks undertøy, klager hun på hvor dyrt det er, og at hun "bruker opp alle pengene på tull". De har minst 900.000 eller 1 mill på konto og bolig med noe lån på.

Eh ja.. det går utover 5åringen når vi handler i butikken sammen og venninnen min sier "nei, du får ikke det og det pålegget, vi må kjøpe noe billigere!". Hvis vi går forbi lekebutikken så sier barnet "mamma, jeg ønsker meg Blabla", i stede for et enkelt svar så sier moren "men hvis vi kjøper sånn og sånn så får vi ikke betalt strømregningen, vil du sitte kaldt uten lys??". Og hun gir liksom barnet dårlig samvittghet på den måten..

Jeg mener at man skal jo kunne spare penger, men også bruke penger til å leve og ikke hele tiden la barnet tro at de ikke har penger. Det verste er at de tror det nesten selv, at de må spare og spare.

Anonym poster: a32f6e5163a4ce3cb7c9e8e9a735db68

[AnonymBruker]

Stakkars gutt, håper han ikke lar det gå inn på seg når han blir eldre.

Mine foreldre var lutfattige, og de la ikke skjul på det.

Jeg prøvde å gjøre meg usynlig, og da jeg fikk en kronisk sykdom som åtteåring fikk jeg dårlig samvittighet hver gang jeg trengte nye medisiner på apoteket.

Jeg visste jeg trengte briller på barneskolen, men det var ikke snakk om at jeg turte be om penger til å få sjekka det. Den tanken turte jeg ikke tenke engang.

Unger skal ikke behøve å bekymre seg over familieøkonomien i så ekstrem grad, om du ser tegn til at guttungen ender opp som det jeg beskriver, så kontakter du barnevernet!

Anonym poster: 71ef27e284389db0de4b2f2f1f93ba44

[AnonymBruker]

Det er fornuftig og ikke bruke over evne selv om man har muligheten. Også lære barnet at det er bra og spare. Men dette hørtes veldig voldsomt ut.

Anonym poster: c90b8e28fb0aca10460f38ab8018e39b

[AnonymBruker]

Stakkars gutt, håper han ikke lar det gå inn på seg når han blir eldre.

Mine foreldre var lutfattige, og de la ikke skjul på det.

Jeg prøvde å gjøre meg usynlig, og da jeg fikk en kronisk sykdom som åtteåring fikk jeg dårlig samvittighet hver gang jeg trengte nye medisiner på apoteket.

Jeg visste jeg trengte briller på barneskolen, men det var ikke snakk om at jeg turte be om penger til å få sjekka det. Den tanken turte jeg ikke tenke engang.

Unger skal ikke behøve å bekymre seg over familieøkonomien i så ekstrem grad, om du ser tegn til at guttungen ender opp som det jeg beskriver, så kontakter du barnevernet!

Anonym poster: 71ef27e284389db0de4b2f2f1f93ba44

Det er dette jeg er litt redd for at skal skje, nemlig. De viser i stor grad bekymring for økonomien, og barnet lærer jo at de har lite penger, at vi må være forsiktige med å be om penger osv, men barnet skjønner ikke at de har råd til to nye biler, ungen er jo så liten at verdien av penger er ufattelig.. så han må jo bare forholde seg til det foreldrene sier, og det er ofte ting som "uff, vi er fattige", det sier mannen, ofte med et lite smil, eller noe, men ungen tolker det ganske bokstavlig talt.

Jeg kom på en gang jeg var der og ungen hadde på seg enn sokk det ble hull i, da sa jeg "oi, du må ha deg nye sokker du lille venn!" og da smallt det fra ungen "det hakke vi råa til!". Ble ganske stille rundt oss, og venninna mi sa "joo, klart vi skal kjøpe sokker til deg vet du.."

Anonym poster: a32f6e5163a4ce3cb7c9e8e9a735db68

[Gjest Gjest]

Hva folk går rundt og stikker nesa si oppi hva andre folks liv angår slutter aldri å forundre meg...

[AnonymBruker]

Det er dette jeg er litt redd for at skal skje, nemlig. De viser i stor grad bekymring for økonomien, og barnet lærer jo at de har lite penger, at vi må være forsiktige med å be om penger osv, men barnet skjønner ikke at de har råd til to nye biler, ungen er jo så liten at verdien av penger er ufattelig.. så han må jo bare forholde seg til det foreldrene sier, og det er ofte ting som "uff, vi er fattige", det sier mannen, ofte med et lite smil, eller noe, men ungen tolker det ganske bokstavlig talt.

Jeg kom på en gang jeg var der og ungen hadde på seg enn sokk det ble hull i, da sa jeg "oi, du må ha deg nye sokker du lille venn!" og da smallt det fra ungen "det hakke vi råa til!". Ble ganske stille rundt oss, og venninna mi sa "joo, klart vi skal kjøpe sokker til deg vet du.."

Anonym poster: a32f6e5163a4ce3cb7c9e8e9a735db68

Jeg trodde av en eller annen grunn det var en gutt det var snakk om, så så jeg etterpå at kjønnet ikke var nevnt. Huff, føler meg sløv nå.

Har du snakket med venninna di om dette? Å skulle trøkke økonomiske bekymringer over huet på ungen kan jo ødelegge et barn fullstendig. Jeg turte ikke be om grillpølser til en skoleutflukt hvor vi skulle grille, så jeg ble sittende og se på at alle andre koste seg med grillmat.

Fortell henne hva det er hun risikerer når hun holder på sånn!

Anonym poster: 71ef27e284389db0de4b2f2f1f93ba44

[AnonymBruker]

Hva folk går rundt og stikker nesa si oppi hva andre folks liv angår slutter aldri å forundre meg...

Jeg legger merke til det når det foregår rett foran meg samtidig som venninna mi opplyser meg om deres økonomi. Og jeg har sagt det rett ut til henne "hvorfor tror du at du er fattig når dere har så mye på konto??", hun har ikke annet svar på det enn at "det er viktig å ha penger så man klarer seg."

Anonym poster: a32f6e5163a4ce3cb7c9e8e9a735db68

[Gjest regine]

Du har ingenting med hvordan de velger å disponere pengene sine, vil de spare og ikke (for)bruke, så er det faktisk noe de har fullstendig rett til.

Samtidig: du burde kanskje snakke litt med veninna di om hva det kan føre til for barnet når han hele tiden får høre at de må spare. Ta utgangspunkt i sokke-episoden, der kommer det jo veldig tydelig fram at barnet faktisk blir veldig påvirket av foreldrenes måte å snakke økonomi på. For det er jo det dette i stor grad handler om - at de snakker som om de ikke har råd til de basale tingene - når det ikke er sant. Og det har konsekvenser for ungen, som kan ende opp med å ikke si fra om ting han trenger/få dårlig samvittighet overfor det minste lille pengeforbruk.

Det er en grøft på begge sider av veien - det er jo ikke galt at ungen ikke får noe hver gang man går i en lekebutikk, samtidig som det holder å si "da kan du ønske deg det til jul/bursdag" evt enkelt og greit "vi kan ikke kjøpe noe hver gang vi går forbi lekebutikken". Uten noe mer dikkedarier ifht. hvorfor man ikke kan (eller vil) det.

[Anglofil]

Det er bra å lære barna å se viktigheten i å spare, det var mine foreldre flinke til. Men altså, å gi barnet dårlig samvittighet mener jeg er fullstendig feil, barn må få lov til å ønske seg de tingene det har lyst på. Det er nettopp det: det er snakk om ønsker. Ikke krav. Og forøvrig, man kan bli en flink sparer selv om man velger leverposteiboksen til 15 kr i stedet for 8 kr.

Mvh Yvonne

[Rosalie]

Høres ut som fornuftige foreldre som ikke ønsker at barnet skal bli fanget av luksusforbruksfellen.

[AnonymBruker]

Huff. Jeg håper også at barnet ikke arver den holdningen til penger. For øvrig heter det mange penger. Ikke masse penger.

Anonym poster: e8bdf1f0f5f18466c9f1a3f8ab098d7b

[Gjest Hans]

Det går an å spare, men å si slik til barnet for så å gjøre henne livredd for å være pengelens (barnet vet vel ikke hvor mye som virkelig står på konto), det blir litt feil. Man kan lære opp barnet sitt til å være økonomisk ansvarlig, men man skal ikke traumatisere med kommentarer som gitt øverst (bli strømløs etc).

[Gjest Kevlarsjäl]

Enig med de andre: det er greit å spare, men man bør velge ordene sine med omhu rundt barn. En femåring trenger ikke "voksenforklaringen" på sånne ting. Det holder med "ikke i dag" liksom..