Frykt for alvorlig sykdom.

[Gjest Gjest]

Det har vært svært, svært mye alvorlig sykdom i nær familie og omgangskrets de siste årene. Flere begravelser, og flere er i vente.

Nå har jeg symptomer som kan være alt fra stress, cyster, muskelknuter og i verste fall kreft i underlivet.

Jeg vurderer få det undersøkt. Men, jeg er livredd for å få til svar at det er kreft. Ikke pga at jeg frykter å dø, men pga at jeg er redd for å bli nok en belastning om jeg sier det til noen, og at jeg kanskje ikke klarer skjule det.

Hvordan takler en egentlig slikt? Sånn som det er nå er jeg livredd for å bryte sammen hos legen før h'n i det hele tatt får sett på meg.

[AnonymBruker]

Men ta de nå sammen da... Dra til legen å få det sjekket. Slutt å ta alel sorger på forskudd.

Anonym poster: 79b4627dca3e6cf4f9609b795f6b1e51

[Gjest TS]

Men ta de nå sammen da... Dra til legen å få det sjekket. Slutt å ta alel sorger på forskudd.

Anonym poster: 79b4627dca3e6cf4f9609b795f6b1e51

Heh. Om jeg ikke tar sorgene på forskudd er det ingen grunn til å gå. For går jeg ut fra at det er ufarlig, eller i det minste til å leve med, så har jeg ingen grunn til å oppsøke lege.

Men om du har noen forslag på hvordan jeg tar meg sammen, så bare kom med de

[AnonymBruker]

Det beste er vel at du får en sjekk hos legen så du slipper og bekymre deg.

Anonym poster: 561fff0d7f2183c84ffdbfbb6982522c

[2shy]

Å gå rundt å være redd er utrolig slitsomt og tapper en for krefter. Det er helt normalt å tenke det verste når du har så mye sykdom i familien, men det trenger på ingen måte være begrunnet. Jeg har også mye alvorlig sykdom i nærmeste familie; Alzheimer, kreft, diabetes, hjertesykdom..

Istedet for å frykte hvilke av disse sykdommene som kan ramme meg, så bruker jeg det som verktøy. Dvs at jeg er veldig bevisst på livsstilen min, hva jeg spiser og drikker, mosjon, og det å fjerne indre stress (som er noe av det verste en kan utsette seg selv for).

Man har aldri noen garanti for noe som helst i livet, men man kan ta vare på seg selv på best mulig måte, og håpe på det beste.

Ta f.eks alzheimer, en av de mest grusomme sykdommene jeg kan tenke meg. Alle i familien ser ut til å blir rammet av det. Det vil alltid være uenigheter rundt hva som bidrar til sykdommen og hvordan man kan forebygge, så jeg innhenter informasjon fra alle mulige steder, og gjør det som ressonnerer med min logikk.

Det vil da si å prøve å unngå å utsette meg for tungmetaller, særlig da kvikksølv. Boksmat, fisk (særlig tunfisk), fjerne amalgamfyllinger i tenna, o.l. I tillegg unngå raffinerte karbohydrater, kunstig søtning, transfett, m.m, og sørge for at jeg alltid ligger på et godt nivå med vitamin D. Noen mener det ikke går an å påvirke genene, andre mener det absolutt går an, og da er diett en viktig del. Det var blant annet et innslag om dette på tv tidligere i uken, men jeg husker ikke hvilket program det var.

Det er lett å få symptomer på alvorlig sykdom, og jo fler symptomer man finner, jo fler symptomer dukker gjerne opp også. Det beste man kan gjøre er å ta turen til legen og få en utredning. Enten er man frisk, enten er man ikke. Er man ikke frisk trenger det ikke en gang være alvorlig.

[LSI]

Gå og få det sjekket! Du trenger ikke å gå utifra noenting som helst, la legen få vurdere det:)

Sånn ellers ville jeg ha lest boken Sjef i eget liv av Willhelmsen, som handler om akkurat dette du sliter med. Evt oppsøkt han selv, da han driver egen praksis rundt dette.

[Gjest TS]

Takk til dere begge

Jeg vet at mye av det ligger i at jeg har store problemer med helsepersonell generelt pga tidligere erfaringer, og at jeg ikke har noe lokalt nettverk. Så på mange måter står det for meg som bedre å bare la ting gå som det går, enn å kjempe meg gjennom alt mulig drit kun for å leve lengre.

Ubehaget brant ut i dag, noe som samsvarer med at det kan være eggløsningssmerter, så jeg har roet meg endel. Og med det forsvant det jeg hadde av motivasjon til å la en lege ta i meg. Så får se hva det blir til. Ting er forholdsvis stabilt med de jeg er glad i nå, så timingen kunne vært verre.