Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei, litt usikker på hvor dette skulle postes hen, men...

Hvertfall - jeg lurer på når det egentlig er vanlig å begynne å tenke på etablering og slike ting? Når begynte dere å tenke på det?

Selv er jeg 18 år med kjæreste, og har de siste årene blitt veldig moden i huet, kanskje for moden til og med, ifølge min far, da jeg fikk "kjeft" eller tilsnakk da jeg fortalte hvordan jeg skulle bo, hvor mye jeg skulle tjene osv. Han mente jeg ikke skal gå rundt å bekymre meg for det ennå, jeg som bare er 18 år, hus og familie og alt det der skulle ifølge han ikke skje før om "sikkert ti år!".

Men i 2014 skal jeg ut i læra, og så går det to år, og dermed er jeg ferdig utdannet, skal jeg da gå hjemme og verke etter å flytte ut til jeg er 28 da (overdrivelse), og ikke være forberedt på ting, ikke satt meg inn i ting før da?

Blæh, blei litt irritert på ham, ja....

Anonym poster: 2820373ecd45270286b862da76d9a755

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Planer har man i alle aldre :)

Å tenke fremover og handle ut fra langsiktige ønsker er da bare positivt. Som de fleste andre så kommer nok også du til å oppdage at en del ting ikke alltid blir som tenkt, og kanskje endrer du på en del planer underveis.

Kanskje faren din synes det kommer litt brått på å måtte innse at ungen hans er blitt stor, helt normalt det. Vil du vise at du er voksen så ikke la deg irritere, bær heller over med pappahjertet ;)

Anonym poster: b8fe4cb02ecafad9e04a1a0cabc4e6ec

AnonymBruker
Skrevet

Ja, var det jeg tenkte også, at det var kanskje det som var grunnen...:-)

Men må innrømme at jeg ble litt "såret" da han kommer og sier at jeg må "roe ned med det greiene der", jeg er da bare spent og nysgjerrig, det sa jeg til ham også, så håper han forstod! Men nå skjønte jeg vel også kanskje hvorfor han reagerte som han gjorde...:-?

Anonym poster: 2820373ecd45270286b862da76d9a755

Skrevet

Slik er fedre, vertfall hørres det ut som ein reaksjon min far kunne hatt. Blit like skuffa kvar gang han ikkje deler min glede for ting.

Nåken flytter ut og "etablerer" seg som 18 åring, andre er nærere 30. Når ein har eiga inntekt er det vell naturlig å tenke på å flytte ut og skaffe eigen plass å bu, om ein ikkje alt har gjort det. Uansett er det bare positivt å drømme og planlegge, då er du også meir forberedt når dagen kjem. Bare husk at verden ikkje alltid blir heilt slik ein har drømt om, så slepp du bli skuffa...

Skrevet

Nå funderte jeg fryktelig over definisjonen på "etablert". Jeg er 25 år, singel, eier leilighet, har bikkje, er student i et fag som ikke fører til noe. Er jeg etablert?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...