Noen som er sammen med en kurder?

[Gjest Yvonne91]

Hei:)

Jeg ville bare sjekke ut noe. Hvor mange av dere er gift/har barn/har en fremtid med en kurder???

Jeg har vært sammen med en kurder nå i 1 år, og det blir bedre og bedre for hver dag. Men som sagt, kulturfoskjeller! Og foreldrene vet om meg, men de har ikke godtatt meg enda!

Typen sier at jeg bare må ha tålmodighet, så skjer det. Han sier han vil ha meg og bla bla. Han er statsborger her i landet, så ikke prøv å si han er sammen med meg pga det..

Jeg ønsker å høre fra andre i samme situasjon som meg!! Er forresten 22 begge to, og bor i samme by. Vi flytter sammen i august..

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en kurder før, og vi hadde det veldig fint, ble kun slutt fordi vi var for unge og jeg ikke var klar til å binde meg..

Ser ikke noen problemer med å være sammen med en kurder i seg selv, de er alle like forskjellige som andre mennesker

Anonym poster: 6a3a1faef07a321a62a104cb3ee78378

[Gjest yvonne91]

Jeg har vært sammen med en kurder før, og vi hadde det veldig fint, ble kun slutt fordi vi var for unge og jeg ikke var klar til å binde meg..

Ser ikke noen problemer med å være sammen med en kurder i seg selv, de er alle like forskjellige som andre mennesker

Anonym poster: 6a3a1faef07a321a62a104cb3ee78378

Jeg har vært sammen med en kurder før, og vi hadde det veldig fint, ble kun slutt fordi vi var for unge og jeg ikke var klar til å binde meg..

Ser ikke noen problemer med å være sammen med en kurder i seg selv, de er alle like forskjellige som andre mennesker

Anonym poster: 6a3a1faef07a321a62a104cb3ee78378

Okey, takk for svar

Vi begge er unge vi også.. Jeg er ferdig med bachelor snart, mens han har igjen 2 år på sin utdannelse.. Han sier at når utdannelsen er ferdig, så er det meg han skal gifte seg med og få barn med.. Han betyr alt for meg, og finnes ikke noe vondt i han.. Men man ser jo aldri et gammelt ektepar hvor han er utlending og damen er norsk..

Man er jo "dømt" til å finne seg en med lik kultur og språk og alt.. Og det er det jeg er livredd ang han... Men han sier at han vil ikke ha noen kurder, men meg..

Jeg kjenner en annen kurder, og han sa hele tiden at han hatet kurdise jenter pga oppførsel osv. Og at de var ikke så uskyldige som folk trodde osv. Og til slutt så ble han sammen med en kurder..

Det er dette jeg frykter, og vil veldig gjerne høre andres historier

[Gjest yvonne91]

Jeg har vært sammen med en kurder før, og vi hadde det veldig fint, ble kun slutt fordi vi var for unge og jeg ikke var klar til å binde meg..

Ser ikke noen problemer med å være sammen med en kurder i seg selv, de er alle like forskjellige som andre mennesker

Anonym poster: 6a3a1faef07a321a62a104cb3ee78378

Jeg har vært sammen med en kurder før, og vi hadde det veldig fint, ble kun slutt fordi vi var for unge og jeg ikke var klar til å binde meg..

Ser ikke noen problemer med å være sammen med en kurder i seg selv, de er alle like forskjellige som andre mennesker

Anonym poster: 6a3a1faef07a321a62a104cb3ee78378

Okey, takk for svar

Vi begge er unge vi også.. Jeg er ferdig med bachelor snart, mens han har igjen 2 år på sin utdannelse.. Han sier at når utdannelsen er ferdig, så er det meg han skal gifte seg med og få barn med.. Han betyr alt for meg, og finnes ikke noe vondt i han.. Men man ser jo aldri et gammelt ektepar hvor han er utlending og damen er norsk..

Man er jo "dømt" til å finne seg en med lik kultur og språk og alt.. Og det er det jeg er livredd ang han... Men han sier at han vil ikke ha noen kurder, men meg..

Jeg kjenner en annen kurder, og han sa hele tiden at han hatet kurdise jenter pga oppførsel osv. Og at de var ikke så uskyldige som folk trodde osv. Og til slutt så ble han sammen med en kurder..

Det er dette jeg frykter, og vil veldig gjerne høre andres historier

[AnonymBruker]

Når det gjelder kulturforskjeller er det alltid spørsmål om hva man vektlegger mest. Ofte vil en person med foreldre som har en sterk kulturell tilhørighet til områder med vidt forskjellige tradisjoner, stammesamfunn og sterke tilfeller av rasisme (som generelt er svært utbredt i området) slites mellom sin partner og sin familie. Det er også svært vanlige i slike stammesamfunn at foreldrene bestemmer og barna har bare å høre etter. Dette forventes også av deres svigerbarn.

Når du sier at du ikke er godtatt skyldes nok dette at de er sterke tilhengere og knyttet opp mot denne kulturen. De annser deg som mindreverdig, at du ikke vil høre etter og gjøre det de sier, har en syndig moral, har ikke rett religion (vanntro hund) og forderver sønnen deres. Om de hadde vært mer progressive og liberale ville holdningen vært en helt annen. Frihet til å velge står ikke så høyt i kurs kan du si. Om du har hørt historier om vanskelige svigerforeldre som går folk på nervene så er det barnemat i forhold....

Klarer han å drite i foreldrenes meninger og ikke har planer om å være sykepleier, taxisjåfør osv for dem til siste slutt - så er det absolutt ikke noe problem at det skulle gå kjempebra for dere

Anonym poster: 58783e68406b6304151a7c7fbe2c5428

[Gjest yvonne91]

Ja, kunne ikke ha vært mer enig med deg.. De godtar meg ikke fordi de tror jeg er en av de norske "horene" som bytter partner ofte, fester, drikker, røyker osv. De tror at jeg og sønnen deres kan være sammen i noen år, få barn, og dermed skilles.. Sånn som "alle" de andre norske.. Og dette irriterer meg grenseløst, hvert fall når de drar alle nordmenn over en kam... Jeg er helt motsatt; fester ikke, drikker ikke, røyker ikke, tenker på fremtiden min, setter familie høyt osv.. Jeg prøver og si at jeg vil møte de for å motbevise de.. Men de vil ikke møte meg engang... Ufffff :/

Heldigvis er typen min veldig integrert.. Han har latt meg møte faren, men det er visst moren som er det største hinderet. Men han gir litt faen, for kort som jeg har skrevet til han, har han lagt synlig hjemme.. Og han har protesert mot familien pga meg flere ganger... Men det er virkelig ikke lett!

[Pria]

Hvis familien hans ikke godtar seg kan du bare glemme fyren. Slå opp og gå videre i livet ditt.

[Majott]

En venninne av meg har vært sammen med/gift med en iraner i godt over 20 år nå. De har tenåringer. Da de ble sammen, var det ikke så vanlig som nå med flerkulturelle forhold. Men de har klart seg bra, og såvidt jeg vet har de ikke hatt verre utfordringer enn andre par.

Grunnen til at du ikke ser gamle ektepar, der den ene er utlending og den andre er norsk, er rett og slett at det ikke var vanlig før. Folk reiste ikke så mye som nå (ferie), og det var heller ikke særlig innvandring til Norge.

[yes2yes]

Respekt for foreldre står heldigvis høyt i den kurdiske kulturen, og de færreste vil motsette seg dem helt om ikke foreldrene er helt på vanvidd. Det føles nok veldig urettferdig og uvant for deg, dt forstår jeg, men ser man det i foreldrenes øyne er det jo ikke rart de reagerer slikt. Kurdere har alltid hatt tradisjoner og en kultur de har måttet verne om både politisk og militært, og det siste mange ønsker er å se barna svekke familien ved å gifte inn en ny person med annen kultur og ofte andre verdier.

Skillet mellom 'oss' og 'dem' er ganske sterk i mange andre nasjoner, og tross at kurdere generelt tilhører en vennlig og relativt liberal nasjon, er det ikke mange som ønsker å se de fremtidige generasjoner 'vannes ut' fra kutluren. Nå antar jeg bare årsaker her, og det kan godt hende foreldrene i ditt tilfelle absolutt ikke bryr seg om utvanning. Du bør nesten snakke med typen din om hvorfor de ikke liker at han er med deg, men samtidig bør du for ditt eget beste revurdere forholdet om det skulle bli slik at du tilslutt utstøttes totalt av familien. Fristende å tro at partneren velger kjærlighet fremfor familie-lojalitet, men ofte har jeg heller sett motsatt.

Jeg er kvinne og har ingen fortid med en kurder, men mildt sagt er jeg like godt kjent med den kulturen som med den norske. Ikke den nye og skammelige norske kulturen, men den verdige og tradisjonelle som fantes bare noen tiår tilbake. Nok om det, ønsker deg nå lykke til, og håper at denne mannen kan finne en løsning på problemet uten å ødelegge forholdet med familien. For i mine øyne skal alltid familie komme først, spesielt de som oppdro deg.

[Gjest gjest]

Hei.

Jeg har fortid med en kurder. Vi var sammen noen år, så jeg har endel kjennskap til kulturen. Jeg hadde barn før jeg traff han, og jeg og han har ingen barn sammen.

Jeg tror det kan bli litt utfordringer for dere om du ikke er godtatt av hans familie enda. Jeg ble tatt imot med åpne armer av min ex-svigerfamilie,og har fortsatt noe kontakt med dem, da min ex`s mor forsøker å få oss sammen igjen.

Men at de fleste foreldre ønsker en svigerdatter fra samme kultur som dem selv er ikke til å stikke under en stol. Jeg og mitt barn var sammen med familien hans i ett stort bryllup, og du kan si det ble litt snakk rundt bordene ang oss i begynnelsen. Men vi ble snart inkludert i festen, da mine svigerforeldre er meget annerkjendt i det kurdiske miljøet, og ikke bryr seg så mye om snakket fra andre. For det er ett problem i det miljøet. De plaprer of sladrer noe helt utrolig. Og når en bryter ut og ikke følger mønsteret, så starter folkesnakket. Og det liker dem dårlig. Her kommer æren inn. De vil være redd for å tape ære når deres sønn har funnet seg en Norsk.

Så jeg vet ikke, er du ikke godtatt enda, ikke fått vært med han hjem og blitt invitert hjem til dem på Dolma (kurderenes nasjonal rett) , så vil jeg tro at det vil bli vanskelig.

Men ønsker deg lykke til.

[Gjest Gjest]

kultur og kjærlighet byr på utfordinger både med tanke på evt barn og evt brudd.

Hvor mange har ikke blitt drept pga ære i denne kulturen du vil komme inn i? venligst se litt statestikk her er du snill!

så er spørsmålet eller påstanden min: du er blond og faller for flørtende sjarm. ???

nei dette bør du sjønne at ikke er noe å satse på kjære! ikke si ingen advarte deg!

[LosseTosse]

jeg er ikke sammen med en kurder, men er sammen med en araber.

det er store kulturforskjeller her også, sannsynligvis. men det er sånn som vi lærer å leve sammen med, og tilpasser oss etter hverandre.

jeg syntes at du må gi han en sjanse så lenge han viser seg å være en bra mann. Om foreldrene ikke godtar det så vil det nok komme etter en stund, og ingen kan egentlig si om en kurder kan være bra eller ikke.

hører jo mye dumt, og helt ærlig så ser jeg på kurdere som ikke så bra folk. men alle er jo forskjellige ikke sant. må bli kjent med hvert enkelt individ og ikke bare nasjonalitet.

[LosseTosse]

Hvis familien hans ikke godtar seg kan du bare glemme fyren. Slå opp og gå videre i livet ditt.

det er jo helt absurd!! hvis hun elsker han så skal hun ikke bry seg om familien.

selvfølgelig de spiller en stor rolle i senere liv, men når de ser at de faktisk går bra sammen og elsker hverandre så kommer de til å like hun tilslutt de og.

[apekatt]

Er kurder selv, og ikke for å være frekk, men vi kurdiske jenter i mellom "ler" av nordmenn som forelsker seg i kurdiske gutter. Det er fordi vi har sett flere eksempler på hvordan disse forholdene ender, mange ganger så er jentene bare et leketøy for gutten. En ganske kjent setning som mange kurdere pleier å si er "En kurdisk mann kan aldri være langvarig lykkelig med andre enn kurdere".

MEN, du hørtes ut som en søt jente på måten du beskriver deg selv på. Hvis han lar deg møte foreldrene sine så kan du overbevise de om at du faktisk er en seriøs og ordentlig jente.

Du sier at dere skal flytte sammen, selv om moren ikke aksepterer deg, det er en ganske stor feil hvis hensikten er å få moren til å like deg. Det er veldig i mot kurdisk kultur å trosse foreldrenes grenser, det er rett og slett uakseptabelt, kurdere har også tendens til å være veldig stolte mennesker, så tror ikke moren hadde glemt det for å si det slik.

Jeg kan ikke si noe annet mer enn at du skal prøve å overbevise henne. Få henne til å like deg, og det burde du gjøre FØR du forteller planene deres om å flytte sammen.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, men med en tyrker. Vi har vært sammen i 3 år, men foreldrene i hjemlandet aksepterer meg ikke. Og han kommer ikke til å gifte seg med meg så lenge de nekter. Så ser ikke noen fremtid, dessverre :/

Anonym poster: accecade07683647dbd3031ae1915a4f

[AnonymBruker]

Jeg er også i forhold med en kurder. Vi har vært sammen i ca. 6 mnd, så vårt forhold er fremdeles veldig ferskt. Når vi hadde vært sammen 3 mnd traff jeg moren hans, den ene storebroren samt lillesøsteren hans. Moren hans har visstnok sagt til min kjæreste flere ganger at hun liker meg kjempegodt og vil at vi skal gifte oss. Her kommer nok en av kulturforskjellene inn; forhold for dem kan tydeligvis gå forferdelig fort !

Jeg tror det er viktig å ikke generalisere for mye her. Jeg tror du må fokusere mer på det enkelte individ og den enkelte familie. Ja, mange kurdiske familier både i Norge, hjemlandene deres og i andre land har en meget sterk forankring i sin kultur, tradisjon og religion. Noe som de selvfølgelig også ønsker å videreføre til de neste generasjonene. Men, jeg opplever allikevel at de er åpne og imøtekommende. Slik ble i hvertfall jeg mottatt av min kjærestes familie og de av hans venner/bekjente som jeg har truffet.

Som du er inne på, så er nok familien til din kjæreste litt bekymret for at dere skal bli gift, få familie så at det skal skje noe og dere går fra hverandre. Skilsmisser er blitt ganske "vanlig" i Norge i dag (synd men sant). I flere kurdiske- og muslimske land er dette med separasjoner og skilsmisser ikke så vanlig. Men, at du personlig skal dømmes for at vi i Norge har en høy skilsmissestatistikk blir feil.

Dersom du kan se for deg en fremtid med kjæresten din, forpliktelser, familie og hele pakken tror jeg du skal gi dem litt tid. De ønsket gjerne at sønnen deres skulle ende opp med en kurdisk jente av gjerne så enkle årsaker som tradisjon, kultur og religion. De er gjerne bekymret for at forskjellene i lengden blir for store, at tilpassningen blir for vanskelig og krevende. Så viser familien hans at de føler dette på en litt feil måte. Dette er jo ikke faktorer som er rettet personlig mot deg, de kjenner deg jo ikke.

Men, jeg synes allikevel at familien hans bør gi deg en sjanse. Spesielt ettersom at din kjæreste flere ganger har gitt uttryk for at han mener alvor med deg. Familien hans må dømme deg basert på hvem du er, din personlighet og dine kvaliteter. Når dere flytter sammen, kan jo du og kjæresten din invitere dem hjem til dere dersom ting ikke har bedret seg?

Anonym poster: 1c1ded499fec2c4f6a282ba8a3365da8

[Gjest Gjest]

En venninne av meg har vært sammen med/gift med en iraner i godt over 20 år nå. De har tenåringer. Da de ble sammen, var det ikke så vanlig som nå med flerkulturelle forhold. Men de har klart seg bra, og såvidt jeg vet har de ikke hatt verre utfordringer enn andre par.

Grunnen til at du ikke ser gamle ektepar, der den ene er utlending og den andre er norsk, er rett og slett at det ikke var vanlig før. Folk reiste ikke så mye som nå (ferie), og det var heller ikke særlig innvandring til Norge.

Det er nok mer vanlig nå med flerkulturelle forhold, men dette gjelder først og fremst norske kvinner. Jeg ser norske kvinner henge med menn fra midtøsten stadig vekk, men bare ytterst sjelden norske menn sammen med kvinner med tydelig utenlandsk bakgrunn (arabisk, afrikansk, pakistansk osv.) Om det skyldes at norske menn ikke ønsker utenlandske kvinner eller om utenlandske kvinner i likhet med norske kvinner ikke synes norske menn er noe tiltrekkende vet jeg ikke. Men så synes jeg jo at det er rart om norske menn blir valgt bort, siden de er likestilte og samarbeidsvillige partnere.

[Gjest Gjest]

Respekt for foreldre står heldigvis høyt i den kurdiske kulturen, og de færreste vil motsette seg dem helt om ikke foreldrene er helt på vanvidd. Det føles nok veldig urettferdig og uvant for deg, dt forstår jeg, men ser man det i foreldrenes øyne er det jo ikke rart de reagerer slikt. Kurdere har alltid hatt tradisjoner og en kultur de har måttet verne om både politisk og militært, og det siste mange ønsker er å se barna svekke familien ved å gifte inn en ny person med annen kultur og ofte andre verdier.

Skillet mellom 'oss' og 'dem' er ganske sterk i mange andre nasjoner, og tross at kurdere generelt tilhører en vennlig og relativt liberal nasjon, er det ikke mange som ønsker å se de fremtidige generasjoner 'vannes ut' fra kutluren. Nå antar jeg bare årsaker her, og det kan godt hende foreldrene i ditt tilfelle absolutt ikke bryr seg om utvanning. Du bør nesten snakke med typen din om hvorfor de ikke liker at han er med deg, men samtidig bør du for ditt eget beste revurdere forholdet om det skulle bli slik at du tilslutt utstøttes totalt av familien. Fristende å tro at partneren velger kjærlighet fremfor familie-lojalitet, men ofte har jeg heller sett motsatt.

Jeg er kvinne og har ingen fortid med en kurder, men mildt sagt er jeg like godt kjent med den kulturen som med den norske. Ikke den nye og skammelige norske kulturen, men den verdige og tradisjonelle som fantes bare noen tiår tilbake. Nok om det, ønsker deg nå lykke til, og håper at denne mannen kan finne en løsning på problemet uten å ødelegge forholdet med familien. For i mine øyne skal alltid familie komme først, spesielt de som oppdro deg.

Unnskyld meg, men hvordan ville du reagert om etnisk norske foreldre hadde motsatt seg eller vært skeptisk til at deres norske datter hadde vært sammen med en kurdisk gutt fordi de er redd for at den norske kulturen skal "vannes ut", eller ønsker å bevare norske verdier? Ville du vært like forståelsesfull da?

Jeg spør fordi det er påfallende hvor lett norske venstreraddiser (jeg vet ikke om du er en slik) godtar gammeldagse, reaksjonære og diskriminerende holdninger fra fremmedkulturelle, og hvor hardt de slår ned på DE SAMME HOLDNINGENE bare det er nordmenn eller vestlige som fronter dem. Det er dobbeltmoral selvsagt, men dette ser ikke ut til å bry dem.

[Gjest Gjest]

Er kurder selv, og ikke for å være frekk, men vi kurdiske jenter i mellom "ler" av nordmenn som forelsker seg i kurdiske gutter. Det er fordi vi har sett flere eksempler på hvordan disse forholdene ender, mange ganger så er jentene bare et leketøy for gutten. En ganske kjent setning som mange kurdere pleier å si er "En kurdisk mann kan aldri være langvarig lykkelig med andre enn kurdere".

MEN, du hørtes ut som en søt jente på måten du beskriver deg selv på. Hvis han lar deg møte foreldrene sine så kan du overbevise de om at du faktisk er en seriøs og ordentlig jente.

Du sier at dere skal flytte sammen, selv om moren ikke aksepterer deg, det er en ganske stor feil hvis hensikten er å få moren til å like deg. Det er veldig i mot kurdisk kultur å trosse foreldrenes grenser, det er rett og slett uakseptabelt, kurdere har også tendens til å være veldig stolte mennesker, så tror ikke moren hadde glemt det for å si det slik.

Jeg kan ikke si noe annet mer enn at du skal prøve å overbevise henne. Få henne til å like deg, og det burde du gjøre FØR du forteller planene deres om å flytte sammen.

Jeg prøver å forestille meg hvordan denne setningen høres ut hvis du bytter "kurder" ut med "nordmann": "En norsk mann kan aldri være langvarig lykkelig med andre enn nordmenn". Det høres veldig rart ut, ikke sant? Om folk som hadde sagt noe slikt hadde jeg tenkt at de var noen bakstreverske, tradisjonsrunkende bondeknøler av noen landsbyidioter. Du kan sikkert gjette deg til at jeg tenker det samme om kurdere av samme oppfatning.

Det er forskjell på vestlige og ikke-vestlige. De ikke-vestlige som kurdere er mer tradisjonsbundet enn vestlige som nordmenn. Men hvorfor skal de få slippe unna med det? Jeg synes ikke de skal de. Er du landsbyidiot så er du landsbyidiot. Da skal du også få høre det. Det skal ikke være slik at nordmenn skal settes i gapestokk når de runker etter tradisjoner og ligger langflate for foreldrenes lov, mens det liksom er greit at kurdere gjør dette.

[Majott]

Det er nok mer vanlig nå med flerkulturelle forhold, men dette gjelder først og fremst norske kvinner. Jeg ser norske kvinner henge med menn fra midtøsten stadig vekk, men bare ytterst sjelden norske menn sammen med kvinner med tydelig utenlandsk bakgrunn (arabisk, afrikansk, pakistansk osv.) Om det skyldes at norske menn ikke ønsker utenlandske kvinner eller om utenlandske kvinner i likhet med norske kvinner ikke synes norske menn er noe tiltrekkende vet jeg ikke. Men så synes jeg jo at det er rart om norske menn blir valgt bort, siden de er likestilte og samarbeidsvillige partnere.

Det har du rett i, en ser ikke så mange norske menn med kvinner fra midt-østen. Derimot ser en jo mange norske menn med damer fra f.eks Thailand, mens det er nesten ingen norske kvinner som er sammen med menn derfra.

Jeg er forøvrig ikke så veldig inne på dette med flerkulturelle forhold annet enn rent generelt, eller om norske menn blir valgt bort til fordel for utenlandske menn. Jeg er gift med en nordmann selv, og er veldig godt fornøyd med han

Endret 13. mars 2013 av Majott