Hvordan tilgi?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt utsatt for mye vondt av en person, og dette har fulgt meg i lange tider.

Det er mye hat og sinne hos meg. Mange tanker om hva som burde vært og kunne vært, mye "om bare", "hva om". etc.

Jeg vet at mennesket som gjorde ting mot meg, gjorde det utelukkende for å være ond og slem. Det var mye manipulasjon, vold og overgrep over en lengre periode, så det er ikke snakk om "en menneskelig feil".

Jeg vil gerne tilgi, for min egen del. Jeg er lei av å bære rundt på dette, og jeg er spesielt lei av å hate, og det raseriet som er i meg. Jeg er lei av å ønske et annet menneske vondt, og jeg er lei a å kjenne på et brennende hat.

Det er ikke slik at jeg går rundt og tenker på dette hele tiden (selv om det var år hvor jeg gjorde det). Men jeg har følelsene inni meg, og om jeg vil kan jeg hente dem frem og kjenne på dem. Men jeg vil ikke lenger ha dem, jeg er lei.

Det som ble gjort mot meg, fikk ganske store ringvirkninger og påvirket alle aspekter av livet mitt i flere år etterpå. Jeg har nå stablet et nytt liv på bena, som jeg er relativt fornøyd med og veldig stolt over å ha klart å få til.

Derfor ønsker jeg å kvitte meg med disse følelsene, for de er en del av "det gamle" livet mitt.

Så hvordan tilgi? Som dere sikkert forstår ønsker jeg å gjøre det utelukkende for min egen del. Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal klare å gjøre det.

Jeg er også redd for at disse følelsene har vært en del av meg så lenge at de er med å definere meg som menneske, og at jeg innerst inne/ubevisst ikke ønsker å kvitte meg med dem. For om jeg ikke lenger føler hat og sinne, hvem er jeg da? Andre ting jeg tenker litt på, er om å tilgi er det samme som å akseptere. Så om jeg tilgir, vil det være det samme som å si at det som skjedde er greit?

Dette er jo tanker jeg egentlig vet svaret på, men slike ting holder meg litt igjen.

Er det noen her som har tilgitt noen som virkelig har skadet dere? Jeg hadde satt veldig stor pris på deres erfaringer og råd.

- TS

(Dette hører hjemme på helse da det dreier seg om min mentale helse.)

Anonym poster: aa8e7f514147d2d9da2ffda246a2e2d8

[2shy]

Jeg har måttet tilgi mange som har gjort meg vondt. Ei tidligere venninne ødela meg totalt ved å være gjennomsyret ond. Handlingene hennes var bevisste, det var ingen feiltrinn, og det skjedde gjentakende ganger.

Jeg har lært at mennesker er ikke onde uten grunn. Mennesker er ikke født onde, de har lært det et sted. Ondskap har skjedd dem på et eller flere plan, det kan være alt fra å bli slått hjemme, misbruk, vanskjøtsel, hva som helst. Fordi de selv har det veldig vondt, tar de det ut på andre.

Dette er ingen unnskyldning for å oppføre seg som en drittsekk, men det er en forklaring. Det ble mye lettere for meg å tilgi da jeg så det på denne måten. I tillegg spiste sinnet og hatet meg opp, og det skadet meg. Jeg bestemte meg for å tilgi og gi slipp, og komme meg videre. Det var noe JEG bestemte meg for, ikke for hennes del (hun har aldri bedt om tilgivelse), men for min egen del. Jeg begynte å føle medlidenhet for henne fremfor hat. Jeg har ingen interesse av å ha henne i livet mitt, bare så det er sagt, men jeg er ferdig med henne.

Å akseptere det som har skjedd betyr ikke at det er greit, det betyr simpelthen at du aksepterer at det skjedde deg, og at det ligger i fortiden, og at det ikke kan endres på. Det du kan endre på, er hvordan du forholder deg til det, hva du bestemmer deg for å lære av det.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, 2shy

- TS

Anonym poster: aa8e7f514147d2d9da2ffda246a2e2d8