Ved mistanke om adhd?

[AnonymBruker]

Hva gjør man da? Barnet er stort, 9 år. Lærer på skole mente barnet burde blitt testet. Jeg sa ja til det, men hvordan foregår dette og hvilke tester? Hva skjer så etter testene? Turte ikke spørre så mye, for vi synes ikke barnet har adhd symptomer, men i timene så var barnet ukonsentrert og fikk lite med seg.

Jeg kjører nå for fullt med fiskeoljen Eye Q, og håper den vil hjelpe litt. Hvorfor må alt være adhd hvis en ikke er helt A4??

Anonym poster: ba00573fc1c7ca4681e9da1e837afe53

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke testene sånn helt, men jeg måtte fortelle hvordan svangerskapet var, fødselen og årene etterpå. Det jeg hadde sett og erfart. I tillegg ble det tatt prøver for å utelukke andre sykdommer. Så var det testing av barnet over et par dager. Gikk mye på oppmerksomhet og konsentrasjon. I tillegg så var det samtaler. Dette ble utført av BUPA.

Dersom barnet ditt har ADD så er det ikke så synlig. Mitt barn var skoleflink og fikk med seg mye bare ved å være til stede. Lite lekser de første årene også. At barnet likte "aleneidrett" bedre enn lagidrett var jo bare et trekk ved barnet. Tap av tøy og andre ting kom under kategorien distre. Først på ungdomsskolen så ble ting mer synlige. Barnet fikk ikke med seg alt på skolen. Leksene krevde mer og lengre tid med konsentrasjon. Hadde jeg ikke visst at barnet hadde ADD så ville jeg ha hengt det på knagger som opprørsk tenåring, distre og vimsete og en som ikke gadd å anstrenge seg.

Anonym poster: 8dbdb7bde49503d2833b744ee0e73de4

[AnonymBruker]

jeg ville og ha kuttet ut alt som inneholder melk. Det er utrolig hvordan det gjør en forskjell her i huset

Anonym poster: cd2375ea8774fdeb496db70c9f2e9cad

[AnonymBruker]

Testing ADHD er en helhetlig greie. Det finnes ingen tester som "avdekker" ADHD, men det er en samlet vurdering av testresultater (konsentrasjon, hukommelse, utførelse osv), testpersonens vurdering av barnet under testing og evt samtaler, samtaler med foreldre og historikk (medisinsk og generell opplevelse av oppførsel fra fødsel).

Dersom barnet får med seg lite i timen må man finne en måte å hjelpe barnet på. Det er ikke sikkert det er ADHD, men informasjonen som samles inn bør brukes til å hjelpe barnet i alle fall. Dersom det viser seg at det er ADHD har man et utgangspunkt for videre tiltak. Husk at barn med denne diagnosen ikke trenger å hoppe fra taklampe til taklampe eller være utagerende, det kan også være det stille barnet på bakerste rad som aldri ønsker oppmerksomhet.

Dersom du har mange spørsmål, still dem! Få informasjon rett fra kilden din om diagnose, tester, veien videre. Etter min mening er du verken masete eller dum om du spør, du er bare en foreløpig uvitende mor som ønsker ditt beste for ditt barn. Kunnskap er makt, om du lærer deg hva fagpersoner snakker om er det lettere å henge med og stille krav.

Og ikke kutt ut forskjellige typer mat, med mindre det er i samråd med lege. Drøft det med legen din, om du absolutt vil kutte ut melk og hvete bør ikke legen din nekte deg dette, ideelt bør vedkommende veilede deg og gi tips og råd, og det kommer inn i journalen til barnet.

Anonym poster: bcffa8d521ecda9977743722b687764d

[AnonymBruker]

Jeg tenker kosthold før eventuelt medisinering. Men jeg lurer på om de kan teste ungen uten at en forelder er tilstede? Kan skolen teste alene? Må det ikke proffisjonelle folk til det?

Anonym poster: ba00573fc1c7ca4681e9da1e837afe53

[AnonymBruker]

Jeg tenker kosthold før eventuelt medisinering. Men jeg lurer på om de kan teste ungen uten at en forelder er tilstede? Kan skolen teste alene? Må det ikke proffisjonelle folk til det?

Anonym poster: ba00573fc1c7ca4681e9da1e837afe53

Skolen tester ikke, det er kvalifisere folk hos PPT eller BUP som gjør dette. Skolen henviser barnet til PPT i samråd med foreldre.

Ingen bør tvinge deg til å medisinerne barnet ditt, men ikke se på det som et nederlag om barnet ender opp på medisiner. Det kan være for det bedre også. Det er mye prøving og feiling inne i bildet her, så ikke "lås" deg i én tankegang.

Anonym poster: bcffa8d521ecda9977743722b687764d

[Celtic Heart]

Skolen tester ikke, det er kvalifisere folk hos PPT eller BUP som gjør dette. Skolen henviser barnet til PPT i samråd med foreldre.

Ingen bør tvinge deg til å medisinerne barnet ditt, men ikke se på det som et nederlag om barnet ender opp på medisiner. Det kan være for det bedre også. Det er mye prøving og feiling inne i bildet her, så ikke "lås" deg i én tankegang.

Anonym poster: bcffa8d521ecda9977743722b687764d

Dette er helt riktig. Vil bare legge til at de tester helst barnet uten at foreldrene er til stede under selve testen.

Å fjerne melk og hvete fra kosthold bør du ikke gjøre uten samråd fra lege. Jeg har mer tro på at mange av de som opplever suksess med denne typen "diett" har suksess fordi de må begynne å lage mer mat fra bunnen av og dermed unngår masse e-stoffer og andre lumske tilsetningsstoffer i maten. Samtidig er det viktig å passe på kostholdet, og for de som sliter med konsentrasjon er halvfabrikat og ferdigmat ikke godt kosthold.

[Gjest kittycat]

adhd/add kan være greit å få avdekket tidlig. Spesielt de med ADD - om de går lenge uten medisiner, ikke at alle trenger det, så kan de får psykiske problemer.

jeg har fått diagnosen ADD og går nå uten medisiner. Er 18 år og gikk på det meste på 72 mg Concerta. et er for mye! Fraråder medisiner til de fleste siden mange får bivirkninger. Jeg fikk bivirkning i form av lite matlyst, det trigget også spiseforstyrrelsen jeg nå står i, tvangstanker, tankekjør og ustabilt humør. Og tics, ikke minst. Jeg fikk diagnosen Tourettes, noe som er helt feilt siden jeg ikke hadde tics før jeg begynte på Concerta.

[AnonymBruker]

Ja jeg er faktisk imot denne typen medisinering, ikke at det er snakk om det her da. Vi er i startfasen, uro i timen = adhd....sant. Man kan ikke få lov til å være ukonsentrert eller ha litt mer maur i rumpa enn andre i dag, da er man automatisk syk. Og kostholdet har MYE og si. Mange barn reagerer på e-stoffer, så at ikke forskere lager en kjemperapport på dette er rart, men da selger ikke produsentene juksematen sin og de taper penger. Spise sunn, norsk og variert mat som er laget av bunn av vil de fleste få en bedre helse og psyke.

Anonym poster: ba00573fc1c7ca4681e9da1e837afe53

[AnonymBruker]

Alt "må" ikke være ADHD, men det er lurt å få sjekket det for å få det bekreftet eller avkreftet. Derifra kan man lettere se hva slags hjelp barnet ditt kan få, for å få en bedre hverdag på skolen. For vår gutt har det hjulpet mye med medisiner. Han får mer utbytte av undervisningen, han blir mindre sliten, han forteller oss mer om hva han har opplevd og lært på skolen, og han samarbeider bedre i timen og fungerer bedre sosialt. Medisiner fungerer ikke for alle. Men hvilke tiltak som er best for dere, vil dere avgjøre sammen med legen, ikke sammen med KG-medlemmer som har meninger om alt uten å kjenne vedkommende.

Anonym poster: e6b96a765410348c342cc428f1c4593d

[AnonymBruker]

Dette er helt riktig. Vil bare legge til at de tester helst barnet uten at foreldrene er til stede under selve testen.

Å fjerne melk og hvete fra kosthold bør du ikke gjøre uten samråd fra lege. Jeg har mer tro på at mange av de som opplever suksess med denne typen "diett" har suksess fordi de må begynne å lage mer mat fra bunnen av og dermed unngår masse e-stoffer og andre lumske tilsetningsstoffer i maten. Samtidig er det viktig å passe på kostholdet, og for de som sliter med konsentrasjon er halvfabrikat og ferdigmat ikke godt kosthold.

Godt du kompletterer

Jeg er enig med deg angående mat. Mange kan også være intolerante mot melk og/eller gluten, men det er ikke det samme som å si at alle barn med ADHD er det.

Og ja, det følger bivirkninger med medisiner. Dersom man ender med å medisinere må man rett og slett prøve seg fram og veie ulempene mot fordelene. Det finnes flere medisiner enn Ritalin. Concerta for eksempel, er nevnt. Ritalin må tas flere ganger om dagen, mens Concerta tas om morgenen og varer i 12 timer. Forskjellene i bivirkninger er jeg ikke kjent med, men begge deler er sentralstimulerende.

Husker fra da min bror begynte på Ritalin (han går på Concerta i dag), da brukte de lang tid på å kartlegge om medisinen hadde noen effekt, og hvilken effekt den eventuelt hadde. Det var ukesvis med Ritalin og placebo. Dette er 12-15 år siden. I dag holder han på å avslutte ordinær vgs og skal ut i læra. Han er 22 år, og mest sannsynlig er det "noe mer" enn "bare" ADHD som har stått i veien for læring, men nå ser det ut til å løsne. Jeg tror ikke han ville kommet dit uten medisiner.

Jeg er verken for eller i mot medisiner, men jeg er veldig skeptisk dersom man låser seg i den ene eller andre retningen. Dette er selvsagt forutsatt en skikkelig utredning, hvor barnet er godt og grundig kartlagt. Ingen skal settes på medisiner uten god grunn.

Anonym poster: bcffa8d521ecda9977743722b687764d

[fruenge]

vet du at jeg har enda til gode å møte en lege som sier seg enig i min avgjørelse om å ikke gi sønnen vår melk og gluten. så der tror jeg ikke du får noen støtte. men du og du dom det hjelper for vår dønn. Og jeg kan si med hånden på hjertet at han hadde fått diagnosen hvis han drikker melk. Og vi hsr slltid laget mst fra bunnen av, så det ligger ikke det. Men melken er farlig for han, han skifter lynne og bæremåte og blir hyper

[The Kitten]

Hva gjør man da? Barnet er stort, 9 år. Lærer på skole mente barnet burde blitt testet. Jeg sa ja til det, men hvordan foregår dette og hvilke tester? Hva skjer så etter testene? Turte ikke spørre så mye, for vi synes ikke barnet har adhd symptomer, men i timene så var barnet ukonsentrert og fikk lite med seg.

Jeg kjører nå for fullt med fiskeoljen Eye Q, og håper den vil hjelpe litt. Hvorfor må alt være adhd hvis en ikke er helt A4??

Anonym poster: ba00573fc1c7ca4681e9da1e837afe53

Det er vel ingen som sier man har ADHD om man ikke er helt A4, men er det ikke bare bra at skolen tar tak i det ved mistanke? Å leve med uoppdaget ADHD/ADD er utrolig slitsomt. Ble selv diagnosert med ADD i voksen alder. Først da falt flere brikker på plass. Plutselig skjønte jeg hvorfor jeg ikke klarte å konsentrere meg i timen, hvorfor jeg har så utrolig liten tålmodighet, hvorfor jeg hele tiden er rastløs og skribler på alt av papir, hvorfor jeg var så innadvent og hvorfor jeg utviklet spiseforstyrrelser, angst og depresjoner.

Jeg prøvde å selvmedisinere meg med piller. Det funka fett til det ble oppdaget, og det var først da jeg dro til legen og ba om utredning for ADHD/ADD.

Så jeg synes det er merkelig om du ikke ønsker å ta tak i dette så snart som mulig. Hvis det skulle vise seg å være noe.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal det tas tak i, men det er kanskje litt sent? Jeg har ikke hatt mistanke pga barnet er meget rolig, aldri sint eller ødelegger leker ect. Har fulgt vanlig skolegang med lekser og prøver. Har scoret bra på nasjonale prøver hele veien og ligger jevnt likt med de andre elevene. Derfor har jeg ikke reagert, før lærer tok tak i glemsomhet i timene ect. Hjemme er det nok jeg som hjelper de litt for mye og syr puter under ermene, for det er jeg som lager matpakker, rydder og legger bøkene i ranslene osv. Kan godt være jeg er blind her, men føler ikke barnet har strevd noe særlig på hjemmebane.

Anonym poster: ba00573fc1c7ca4681e9da1e837afe53

[AnonymBruker]

Det vil gjerne vises mer på skolen, da der er sterkere krav til å sitte stille, konsentrere seg med mye som skjer rundt seg. Det er også derfor det er mange som bare bruker medisin i skoletiden (vår gutt, for eksempel). Vår gutt er veldig intelligent, og har også alltid scoret høyt på prøver. Både før og etter diagnosen og medisineringen startet.

Det er bra at barnet gjør det bra på skolen! Men nå kommer det til å bli vanskeligere og vanskeligere, og problemer med konsentrasjon kan ødelegge etter hvert.

Anonym poster: e6b96a765410348c342cc428f1c4593d

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal det tas tak i, men det er kanskje litt sent? Jeg har ikke hatt mistanke pga barnet er meget rolig, aldri sint eller ødelegger leker ect. Har fulgt vanlig skolegang med lekser og prøver. Har scoret bra på nasjonale prøver hele veien og ligger jevnt likt med de andre elevene. Derfor har jeg ikke reagert, før lærer tok tak i glemsomhet i timene ect. Hjemme er det nok jeg som hjelper de litt for mye og syr puter under ermene, for det er jeg som lager matpakker, rydder og legger bøkene i ranslene osv. Kan godt være jeg er blind her, men føler ikke barnet har strevd noe særlig på hjemmebane.

Anonym poster: ba00573fc1c7ca4681e9da1e837afe53

Du skal overhodet ikke prøve å legge skylden på noe eller noen for en evt. slik diagnose. Det er ikke noe du har gjort feil, eller noe du gjør feil. ADHD er ikke noe man automatisk får fordi man har hatt en kaotisk oppvekst. Det er på mange måter tidlig å oppdage det nå, noe som er en god ting, for hvis det skulle vise seg at barnet har ADHD eller ADD kan dere kunne begrense omfanget og medfølgende utfordringer og problemer for og i fremtiden. Både ved kunnskap, riktig tilrettelegging, og evt. medisinering. Jeg ble fanget opp på sykehuset i ungdomstiden, mens broren min på barneskolen. Fordi broren min ble fanget opp tidligere fikk han bedre utgangspunkt for fremtiden, som nå når han går på vgs. Han opplevde bedre forståelse fra lærere og medelevene på ungdomsskolen, noe som gjorde tilværelsen langt lettere for ham. Han, og jeg, har hatt en støttenettverk rundt oss, som har hjulpet oss enormt med å kunne klare og mestre ulike utfordringer, både hjemme og på skolen. Jeg arbeider svært tregt, og med ekstra tid på eksamener har jeg kunnet klare å fullføre og levere et helt produkt. Da jeg hadde matte fikk jeg ta del i en mindre gruppe slik at det var lettere å konsentrere seg, og læreren var mer tilgjengelig siden vi var færre. Jeg er evig takknemlig for all støtten og forståelsen som har fulgt med, jeg er glad for at jeg ble fanget opp slik at jeg og fikk en like god mulighet for realisering som alle andre. Det er fortsatt tidlig, men med barn som har ADHD eller ADD vil det bli tydeligere og tydeligere etter hvert som barnet vokser og blir litt eldre. Se heller på muligheten for utredning som en ressurs, også om man kan utelukke det

Anonym poster: 93f219b5690f3cfce79ac0f10d7c3635

[AnonymBruker]

Kjære TS:

Jeg fikk selv en ADD-diagnose (nå er ADD innlemmet i ADHD og heter ADHD-PI) da jeg var 20. Hadde det blitt avdekket tidligere, hadde jeg nok sluppet å falle ut av VGS, jeg hadde kanskje sluppet OCD-en min, jeg hadde sluppet å kamuflere vanskene mine på skolen, jeg hadde sluppet de dype depresjonene og de gangene jeg sto en meter fra døden og jeg hadde hatt det mye bedre også i dag.

Jeg hadde alltid et karaktersnitt langt over 5, jeg hadde ikke en eneste anmerkning gjennom grunnskolen og jeg var i lærernes øyne en mønsterelev. De skulle bare visst hvor mye det egentlig gnagde hele veien, det at jeg måtte kamuflere vanskene mine. Det var en forbannelse at jeg var såpass flink, for å si det rett ut. Jeg gjorde det godt på skolen, men jeg surret meg lengre og lengre inn i et nett av selvbedrag, tvangstanker og depresjon.

At ditt barn ikke er utagerende betyr ikke at det ikke har oppmerksomhetsvansker. Det lærte mine foreldre på den aller verste måten de kunne. De er verdens snilleste og mest oppmerksomme foreldre, men de hadde knapt noen idé før det smalt. Det en kaller ADD er som regel verre å fange opp enn klassisk ADHD med hyperaktivitet. Barna forsøker å fungere som andre uten hjelp, og det går sjelden bra. Det er meget mulig ditt barn ikke har dette, men i motsatt fall er det flott om de har merket seg noe.

Så vær så snill: Du er helt sikkert glad i barnet ditt, og da vil jeg be deg om å la dem utrede. Det har dessverre blitt en trendy motkultur, det å kritisere ADHD-begrepet. Selv om det definitivt finnes folk som kaster det rundt som en unnskyldning, er det mer godt enn vondt i at det utredes såpass mye.

Anonym poster: b1fe7ef4c508d54fc9ffc7403fb7435e

[AnonymBruker]

Kjære TS:

Jeg fikk selv en ADD-diagnose (nå er ADD innlemmet i ADHD og heter ADHD-PI) da jeg var 20. Hadde det blitt avdekket tidligere, hadde jeg nok sluppet å falle ut av VGS, jeg hadde kanskje sluppet OCD-en min, jeg hadde sluppet å kamuflere vanskene mine på skolen, jeg hadde sluppet de dype depresjonene og de gangene jeg sto en meter fra døden og jeg hadde hatt det mye bedre også i dag.

Anonym poster: b1fe7ef4c508d54fc9ffc7403fb7435e

Veldig godt innlegg. Men jeg bare lurer, hvordan utviklet du OCD, eller hva er teorien din rundt det? Jeg har ADHD, og har utviklet OCD i løpet av de siste få årene, og den er blitt utrolig irriterende. Det tar meg en ekstra time å komme i seng på grunn av den, blant annet. Den er vel verre når pillene går ut av systemet, men fortsatt der når jeg er medisinert. Men jeg sliter litt med å forstå helt sammenhengen eller hvor den kommer fra, og hvorfor. Har du noen teorier, siden det virker som du trekker linjer mellom den og ADD/psykiske vansker?

Anonym poster: 93f219b5690f3cfce79ac0f10d7c3635

[Rubies_]

Hvem er det som har mistanke? Dere foreldrene eller læreren?

[AnonymBruker]

Veldig godt innlegg. Men jeg bare lurer, hvordan utviklet du OCD, eller hva er teorien din rundt det? Jeg har ADHD, og har utviklet OCD i løpet av de siste få årene, og den er blitt utrolig irriterende. Det tar meg en ekstra time å komme i seng på grunn av den, blant annet. Den er vel verre når pillene går ut av systemet, men fortsatt der når jeg er medisinert. Men jeg sliter litt med å forstå helt sammenhengen eller hvor den kommer fra, og hvorfor. Har du noen teorier, siden det virker som du trekker linjer mellom den og ADD/psykiske vansker?

Anonym poster: 93f219b5690f3cfce79ac0f10d7c3635

Hei igjen!

Vel. Det viser seg at over en av fire med OCD også har ADD, mot bare 1.3% i befolkningen som helhet. Nå er ikke legevitenskapen helt enig med seg selv i hva som forårsaker disse lidelsene, men nevrotransmitteren (signalstoff i hjernen) serotonin antas å være sentrale i begge to, dog på forskjellige måter. At ADD er ca. 20 ganger så vanlig blant OCD-ere som hos andre er da neppe en tilfeldighet. Du finner heller ikke den samme koblingen mellom OCD og "vanlig" ADHD, den er spesiell mellom OCD og ADD. Det later altså til å være en medisinsk link der.

I tillegg antar man at mange som allerede er disponert for OCD utvikler disse tvangstankene/-handlingene som en slags forsvarsmekanisme for angst og ubehag. Jeg opplevde i hvert fall veldig mye angst i læringssituasjoner, da som følge av at jeg ikke fikk med meg noe og ble både frustrert og redd. Jeg kunne lese samme side 30 ganger med fullt fokus, enten høyt eller inne i meg, uten engang å ha fått med meg essensen. Alt det ubehaget og all den angsten lærevanskene medførte, tror jeg jeg forsøkte å kompensere for ved alle mulige ritualer. Jeg var tross alt et barn. Jeg trengte å ha det trygt og forutsigbart, så jeg begynte med mine egne små ritualer for å få til det.

I skoletimene gjorde jeg ikke som jeg skulle, selv om ikke læreren merket noe til det. Jeg ble sittende bøyd over boken, men jeg la heller samme sifrene på sidetallene, talte antall bokstaver på hver linje, rettet opp pulten så den sto "riktig", gikk ut av klasserommet på "riktig plass" og andre sånne ting. Den dag i dag er det slike tvangstanker jeg har. Stort sett tall og bokstaver. Jeg har ingen tvangstanker om renslighet, altså noe veldig mange OCD-ere har, mine tvangshandlinger er direkte knyttet opp mot situasjoner jeg kunne havne oppi på skolen. Det var en blanding av tidtrøyte og trygghet i en ellers frustrerende og vanskelig skolehverdag.

Nå vet jeg ikke om det er likt for deg, men det var min tanke om det, og det har også fagfolket hatt som sin fremste teori i den perioden jeg har gått til behandling

Og jeg mener ikke å kapre tråden nå - men jeg vet hvor frustrerende det AB kl. 00.40 beskriver er, så jeg måtte nesten svare

Anonym poster: b1fe7ef4c508d54fc9ffc7403fb7435e