Er det vits i å ta en bachelor?

[AnonymBruker]

Jeg sitter her og lurer på hva pokker jeg skal gjøre med livet mitt. Er 23 år og har fremdeles ingen høyere utdanning, måtte avbryte forrige studieår pga. sykdom, noe som gir et fint stort hull i Cv'en. Føles håpløst allerede. Jeg har tenkt at utdanning bare blir å skaffe seg unødvendig gjeld. Samtidig har jeg det typiske «gå på universitetet, få en jobb, skaff et hus, få en familie»-presset på meg, og tenkt at «jaja, jeg kan jo i alle fall få skaffet meg en bachelorutdanning». Jeg kan jo ikke si for sikkert at jeg aldri vil få trangen til å slå meg til ro, selv om jeg tviler. Jeg har lyst til å reise mest mulig.

Uansett, bachelor, ja – er det i det hele tatt vits i? Jeg syns ikke jeg hører annet enn at en bachelor er totalt ubrukelig i seg selv, og jeg tviler på at jeg har tålmodigheten til å sitte i ro i fem år for å skaffe meg en master. Samtidig lover ikke fem år med studielån godt for fremtidige reiser.. og det er fem år. Det er så himla lenge.

Dette ble rotete, kanskje ikke så rart med tanke på tidspunktet. Håper på innslag, om noen har det.

Anonym poster: c11baa27dc3f23436071ff23ad793153

[Gjest Nils-Per]

Spørs hva du mener med "ubrukelig". Dersom du snakker om rent faglig utbytte, er nok en bachelor temmelig ubrukelig i mange tilfeller. Det går fint an å hangle seg igjennom et bachelor-studie, skrive en eller annen svada-oppgave (og finne kilder for påstandene dine as you go along) og ende opp med en ok karakter.

Men rent byråkratisk er det nok nyttig med ihvertfall en bachelor. Dersom du jobber i det offentlige vil du f.eks. få høyere lønn og mulighetene for å få jobb i det hele tatt er nok også høyere, pluss at du i tillegg kanskje får litt flere muligheter å velge mellom.

Det er desverre sånn i dagens samfunn at hva du kan på papiret veier høyere en hva du besitter av reell kompetanse. Det er jo tross alt stort sett dette en potensiell arbeidsgiver har å bedømme deg etter, selv om arbeidserfaring, attester fra tidligere arbeidsgivere og reell kompetanse så klart også spiller en rolle (ihvertfall i privat sektor). Det er også lettere å komme seg inn på jobb-markedet hvis du har papirer på ett eller annet, men det er ikke noen nødvendighet heller (hvis du ikke er spesielt kresen når det kommer til midlertidige jobber).

Sånn ellers vil jeg anbefale deg å ta deg god tid med å bestemme deg for hva du virkelig vil studere. Så lenge du kan livnære deg her og nå med en eller annen midlertidig jobb, er ikke utdannelse noe som haster. Jeg er f.eks. 32 og leverer inn bacheloren min nå i vår. Før det har jeg hoppet av et par andre utdannelser som ikke var rett for meg. Da hadde det vært bedre å bare jobbe den tiden, i stedet for å opparbeide seg studielån for ingenting.

A4-presset skal du ihvertfall bare drite i. Vent til du finner noe du virkelig interesserer deg for, så får du forhåpentligvis også mer ut av den utdannelsen du en gang kanskje kommer til å ta.

P.S. Hvis du liker å reise, vet jeg om en som kjører taxi 6 måneder i året og reiser rundt resten av året. Virker som et fint liv. Mener også at det finnes en del kortvarige kurs en kan ta for å f.eks. få jobb i Nordsjøen. Vet ikke så mye mer enn det, men det er ihvertfall noe du bør sjekke ut. Sikkert godt betalt i så fall, og med de turnus-ordningene de har der vil du få bra med tid til å reise.

Endret 11. mars 2013 av Nils-Per

[Gjest Wei Wei]

Jeg vil også si at utdenning ikke trenger bety stort studielån. En deltidsstilling kan raskt gi deg de samme 8000 kr per mnd. Jeg har tatt master uten lån og jeg jobbet ved siden. Ved avsluttning hadde jeg en grad og 200 000 kr på konto. Det mener jeg er en god start av voksenlivet.

[Rights]

Ta noen offshore kurs (sikkerhetskurs, rigger, e.l), og gjør alt i din makt for å prøve å komme deg ut.

Da vil du ha minimum 500k hvert år & mye fritid, så får du også tid & penger til å reise dit du vil!

[Gjest Blondie65]

I dag har en høyere utdanning en betydning. Men det kommer jo litt an på hva du ønsker å arbeide med. Hvis vask av rom i Nordsjøen frister så er jo det en jobb som krever liten utdannelse etter sikkerhetskursene og gir mye fritid.

Du synes 5 år er mye tid? Har du tenkt å si det når du sitter på intervju og blir spurt hvorfor du ikke har utdanning? Hvis du synes 5 år er kjedelig lenge, hva vil du synes om 5 år i en kjedelig jobb ...?

Forslag til løsninger: snakk med en veileder som kan finne et studie / yrke som passer for deg og kan engajsere deg. Hvis du ikke er motivert for studier i dag, finn en jobb og modne litt før du tar utdannelsen.

Du har lyst å reise - hva med å studere i utlandet? Eller hva med å ta et sabbats år der du først arbeider som f... Og deretter reiser for det du har tjent slik at du blir kvitt noen av loppene i blodet. Det går jo også an å planlegge en reise der en jobber mens en reiser - div, strøjobber av midlertidig karakter?

Hva vil du egentlig? Det er det som er spørsmålet her.

[AnonymBruker]

Uansett, bachelor, ja – er det i det hele tatt vits i? Jeg syns ikke jeg hører annet enn at en bachelor er totalt ubrukelig i seg selv, og jeg tviler på at jeg har tålmodigheten til å sitte i ro i fem år for å skaffe meg en master. Samtidig lover ikke fem år med studielån godt for fremtidige reiser.. og det er fem år. Det er så himla lenge.

Anonym poster: c11baa27dc3f23436071ff23ad793153

Det spørs jo hva du skal utdanne deg til, men bachelor er noe vits i å ta! Dessuten, så må du jo ikke ta master med en gang, du kan vente et tiår med å ta de to årene med master.

Anonym poster: 48614399581a15c38a77e7538c6d2502

[AnonymBruker]

Oi, rask respons!

Hva jeg egentlig vil, ja.. det er vel det som er greia her, jeg har hittil ikke funnet et studie jeg har kunnet sagt helt ærlig at "dette vil jeg studere!" Det har som regel vært "nja, jo, dette kanskje.. noe må jeg jo studere.." noe som jeg i grunnen føler er helt feil tankegang. Jeg har tenkt på å bruke et år, eller flere om så, på å jobbe og reise, og jeg vet jo om flere som har gjort det, er bare det at jeg føler "tidspresset". Noe som er forbanna merkelig i og med at jeg absolutt ikke føler noen trang til å stifte familie, kjøpe hus +++ på leeeenge ennå.

Å vaske på nordsjøen høres i grunnen ikke så ille ut :fnis: men må man ikke ha fagbrev i renhold da?

Anonym poster: c11baa27dc3f23436071ff23ad793153

[Wolfmoon]

Jeg tok en bachelor, studerte engelsk et år etter det, jobbet i to år, og tok så fri et år for å reise. Pengene til reisen tjente jeg opp på et halv år, siden jeg tjente vesentlig bedre som fagutdannet enn som ansatt i butikk f.eks. Men nå fant jeg noe jeg brenner for, som gir meg frihet til å bestemme min egen hverdag og en helt grei lønn hvis man jobber litt mye i perioder

Så man må ikke nødvendigvis bli etablert selvom man tar utdannelse, det er fullt mulig å reise etterpå også

[AnonymBruker]

Det er helt sant, jeg er som sagt bare bekymret for studielån. Så er det det om jeg har "tålmodighet" til å vente i tre år før jeg får loppene ut av blodet jeg overtenker nok, jeg er klar over det. Sukk.

Anonym poster: c11baa27dc3f23436071ff23ad793153

[AnonymBruker]

Hva med studier i utlandet da?

Anonym poster: 2c64f877fc8147d8c8203ce3869f23fc

[Gjest Blondie65]

Jeg tror at du ikke er helt "skolemoden"- og da ville jeg faktisk ha tatt et arbeidsår der jeg tenkte gjennom hva jeg vil.

[AnonymBruker]

Enig med ovenstående. Vent til du er motivert for studiet, ikke gjør som så mange andre (bla. meg selv) og ta og pin deg gjennom et studie du ikke egentlig syntes er interessant. Hadde jeg vært 10 år yngre så hadde jeg valgt en helt annen retning enn det jeg gjorde. Angrer mye på at jeg ikke virkelig kjente på hva jeg ville.

Anonym poster: 4310686095edbb6535be6c53ed149f4d

[JohnS]

Uansett, bachelor, ja – er det i det hele tatt vits i? Jeg syns ikke jeg hører annet enn at en bachelor er totalt ubrukelig i seg selv, og jeg tviler på at jeg har tålmodigheten til å sitte i ro i fem år for å skaffe meg en master.

Kommer helt an på hva det er. En humanistisk bachelor fra universitet, sannsynligvis, men en høyskolebachelor innen for eksempel ingeniørfag eller helsefag betyr tilnærmet garantert jobb. Det er altså helt avhengig av hva du velger. Det virker som du kan heller mer mot slike yrkesrettede/profesjonsstudier enn selvkomponerte universitetsgrader.