Fedme

[AnonymBruker]

Er fedme et samfunnsansvar eller et personlig ansvar?

Anonym poster: 853508c9d3b2e74eda52fb77fd1eadc1

[AnonymBruker]

I dag er det et personlig ansvar, men det kommer til å bli et samfunnsansvar etterhvert, sånn som matproduksjonen er i dag. Maten blir mer eller mindre ødelagt av grådige produsenter, også råvarene.

Anonym poster: 03431fc734490cc5d0a1411c4c1414cd

[AnonymBruker]

Begge deler.

Vi undervurderer de psykiske som ofte ligger bak fedme. Det er et offentlig ansvar. Ingen vil være feite. Hvorfor blir vi det, hva kan vi gjøre for å motvirke det og hvordan kan vi best følge opp for å hindre "tilbakefall". Offentlig ansvar.

Men folk må også ta mer ansvar for egen helse.

Anonym poster: ecdb7eda8e989fcbe6f38b6e519baf4d

[AnonymBruker]

Hvorfor finnes det så mange overvektige, som sutrer over at samfunnet ikke har tatt vare på de da? Er det en feig måte å unnskylde seg sin egen elendighet?

Det er så mange overvektige, som sier kommer med unnskyldninger som gener ol. Og de påstår de spiser helt normalt og sunt.

Det beste er de jeg kjenner, som var slik en gang i tiden, men som skjønte greia og tok seg selv i nakkeskinnet og faktisk har blitt slanke og sunne. Til tross for disse såkalte genene sine.

Anonym poster: 853508c9d3b2e74eda52fb77fd1eadc1

[AnonymBruker]

Ingen vil være feite. Anonym poster: ecdb7eda8e989fcbe6f38b6e519baf4d

Du sier det som om det var spedalskhet det dreide seg om. Overvektige mennesker er helt vanlige mennesker som til stadighet blir minnet om at en del andre ser på dem som freaks og fritt vilt. Der kommer problemene ved å være overvektig inn og ikke før.

Anonym poster: ab3263662069f0fb16efd7e10a788341

[AnonymBruker]

Du sier det som om det var spedalskhet det dreide seg om. Overvektige mennesker er helt vanlige mennesker som til stadighet blir minnet om at en del andre ser på dem som freaks og fritt vilt. Der kommer problemene ved å være overvektig inn og ikke før.

Anonym poster: ab3263662069f0fb16efd7e10a788341

Kjenner du noen som gjerne vil være feit?

Hvorfor skal ikke samfunnet ta ansvar for mennesker sim sliter med overvekt og forebygge? Jeg har slitt med vekten hele mitt voksne liv. Det er lett for folk som ikke vet hva de snakker om å si at man har skyld i det selv, at man bør skjerpe seg eller at man bør være fornøyd som stor. Klart man kan være lykkelig som stor og det definerer ikke hvem du er, men de aller fleste vil egentlig være normalvektige. Det kan du ikke krangle på.

Anonym poster: ecdb7eda8e989fcbe6f38b6e519baf4d

[Gjest Coolaid]

Er fedme et samfunnsansvar eller et personlig ansvar?

Anonym poster: 853508c9d3b2e74eda52fb77fd1eadc1

Hovedsaklig er det et personlig ansvar. Likevel bør stat og kommune tilrettelegge med positive tiltak som forebygger. Ansvaret for engen helse er kun en selv som er ansvarlig for.

[Gjest made4u]

Det var et godt spørsmål, meningene er her delte og emnet debatteres tidvis.

Registrerer at mange mener det er et personlig ansvar, det er mitt inntrykk fra flere arenaer der debatten har værtoppe. En slik mening synes jeg er litt unyansert og for enkelt å ta, overvekt er mer komplekst enn som så og jeg mener at politikerne og matvareindustrien også skal lastes for at gjennomsnittsvekten er økende.

Dog bør både politikerne, matvareindustrien samt media og enkeltindividene bidra for å snu den negative trenden - jeg tror på samhandling heller enn at alt skal endres bare av enkeltindivider alene.

Kunne skrevet mye om hva jeg mener om dette men har dessverre ikke tid til det nå...

[AnonymBruker]

Fedme må være psykologisk, tenker jeg. Ingen spiser mer enn de er sultne på med mindre de dekker et annet behov? Ergo er spørsmålet: er alle psykologiske utfordringer samfunnets problem, eller bør den enkelte hanskes med sitt eget liv?

Anonym poster: 9c24220839f08195df903949b840e35b

[tøydokka]

både og tenker jeg..

[AnonymBruker]

Jeg for eksempel drikker mer alkohol enn anbefalt for å hanskes med mitt liv. ikke bekymringsverdif mye, men nesten. Men det kan da på ingen måte være samfunnets problem, fordi samfunnet ikke er snilt nok da liksom? nei, vi fikser selv hvordan vi kommer oss gjennom dette her.

og jeg er egentlig en glad og positiv person altså. men vi trenger alle noe til trøst i blant. og for mange er det mat. tror jeg

Anonym poster: 9c24220839f08195df903949b840e35b

[Rubies_]

Både og.

I noen tilfeller skyldes fedme underliggende psykiske problemer, og da er det et samfunnsproblem, da psykiske problemer trengs behandling/terapi/hjelpeapparat som kan tas av personen, tilby behandling, foreslå forbedring, tilrettelegging, osv.

I de tilfeller fedme skyldes bare ren latskap eller mangel på kunnskap kan det enkelt ordnes, og det kan sies å være et personlig ansvar. Men det økende antallet som sliter med fedme beviser jo bare at noe må gjøres på et større nivå enn individnivå. Og at det trengs mer info om dette, hva det skyldes, hvordan det kan fikses, etc.

[Gjest taco1]

Personlig

[Gjest made4u]

Noen her som husker de hvite spisse snopeposene som stort sett var de eneste som møtte enn for mange år siden? Man fikk ikke mye løsvektsnop i dem før man hadde fylt dem opp, ikke mer enn hva man får i bunnen av dagens store poser med flat bunn som er formet med den hensikt at man skal fylle opp mer. Cola og Solo var mest vanlig på 0,35 liters flaske også tidligere, slik alle brus var det. Snickers og andre sjokolader var i liten størrelse, så kom King-size versjonene. Få ting har vokst like heftig som chipsposene... l dagens samfunn snakker man om at vi lever i et king-size samfunn der vi kjøper i kvanta mer enn noen gang tidligere, drittmaten har aldri vert billigere og tilgjengeligheten aldri større.

Gikk man på gatekjøkken for bare få tiår siden fikk man mye mindre porsjoner, mye mindre pommes fritt og brus spesielt. Begge deler svært usunt, en hamburger trenger ikke å være så ille det selv om den i mange tilfeller er det. Dog igjen, vi er gått mot et king size samfunn hvor vi spiser mer dritt og billigere enn noen gang. Mest mulig energi for minst mulig penger - det er hva vi tilbys og ikke bare et individuelt valg.

Tilgjengeligheten er større hva gjelder drittmat enn sunn mat, det har aldri vært flere gatekjøkken og kiosker, man finner dem på annenhver gatehjørne. Jeg vil påstå at det er vanskeligere å finne sunn mat enn usunn mat, spesielt når man er på farten men også på butikken.

Vann er like dyrt som brus, om man ikke drikker fra springen da, noe man skjelden gjør når man er på farten. Har dere sett prisene på frukt på f.eks. kiosker og bensinstasjoner etc., utvalget er magert og ikke alltid like innbydende/fristende, dessuten er det tidvis billigere å velge sjokolade - så tre sjokolader for 35 kroner tilbud forleden (slik ser man ofte), i en annen kiosk var pakke med fire epler dyrere enn det og enkeltvis solgte dem ikke. Mange sender penger med barna tidvis, så de kan handle seg noe spisende i lunsjpausen, i butikkene er 1/2 liter melk nær samme pris som 1/2 liter brus, hva tror dere de velger og hva er enklest å finne på butikken? Er det tilfeldig at snopet står rett forran kassen i butikken tro? Er alt dette et perdonlig ansvar eller legges det kanskje opp til feilernæring?

Jeg vil påberope meg mer kunnskap om kosthold enn snittet, sunnhet opptar meg nok mer enn snittet også - men selv med min bevissthet og kunnsksp rundt dette så er det neimen ikke alltid så enkelt å finne sunne alternativer i en verden der tilgjengeligheten på usunt er så mye større og det finnes arenaer der utvalget på sunt er så lite og begrenset at det er skremmende. Det ser jeg som et leverandøransvar heller enn personlig ansvar, for hadde det vært opp til meg så skulle mange matvarer vært gjort sunnere og faktisk med det bedre på smak også, samt det sunne skulle vært mer tilgjengelig og det usunne mindre tilgjengelig. De små hvite og spisse snopeposene for løsvektssnop skulle kommet tilbake og dagens poser skulle blitt forkastet etc, sunne valg skulle blitt lett tilgjengelig både i kiosker og gatekjøkken. Vann skulle vært billigere og brus dyrere etc.

Er det sunne matvaner det reklameres mest for eller er det usunne, jeg bare spør til de av dere som mener så bastant at det bare er et personlig valg?

Nei, overvekt har matvarebransjen og politikerene sin del av ansvaret for også, selv ikke for dem som kan mye om kosthold er det som sagt ikke alltid enkelt å velge sunt og i noen sammenhenger er det direkte vanskelig på grensen til umulig da flere steder er utvalget heller banalt dårlig. Hvem fader vil kjøpe fire epler til overpris når man bsre trenger ett? Tidvis velger også jeg sjokoladen tross jeg ville valgt noe bedre om tilgjengeligheten var bedre. Skjønner derfor godt at mange andre lett ender opp med å bli mer usunn og fet enn hva dem ville om produsenter/marked la opp til annet og dersom politikerne hadde hatt mot til å utfordre drittmatindustrien ved politiske føringer og prisjusteringer ved avgift på usunn mat og prislette på sunn mat. Politikerne kan også lage regler som premierer produsentrr som tar grep for å presentere oss sunnere alternativer, samtidig som de økonomisk ikke skulle lønnet seg å lage dårligere produkter enn de kunne. F.eks. tilsettes kjøtt ekstra salt i forbindelse med at de skal fp høyere vekt ut av det, helt verdiløst i mange sammenhenger spør du meg - og det resulterer i usunt kosthold der man får i seg for mye salt. Eksemplene er så mange og grove at jeg gidder ikke å liste opp, jeg mener bestemt at produsentene villeder og lurer oss... de kunne f.eks. enkelt laget sunnere og bedre ferdigmat, dog gjøres ikke dette da det ikke er i produsentenes interesse. Dem er i tillegg tjent med at vi eser ut og blir større, ikke rart dem ikke vil gjøre grep, noe som heller ikke lønner seg for dem.

Mange mener, også jeg, at politikerne må utfordre bransjen med politiske føringer i form av lover og regler for hva brsnsjen får lov til og ikke samt ved prisreguleringer.

Overvekt er derfor ikke bare et personlig ansvar men også et ansvar produsenter og politikere bør ta sin del av.

[AnonymBruker]

Noen her som husker de hvite spisse snopeposene som stort sett var de eneste som møtte enn for mange år siden? Man fikk ikke mye løsvektsnop i dem før man hadde fylt dem opp, ikke mer enn hva man får i bunnen av dagens store poser med flat bunn som er formet med den hensikt at man skal fylle opp mer. Cola og Solo var mest vanlig på 0,35 liters flaske også tidligere, slik alle brus var det. Snickers og andre sjokolader var i liten størrelse, så kom King-size versjonene. Få ting har vokst like heftig som chipsposene... l dagens samfunn snakker man om at vi lever i et king-size samfunn der vi kjøper i kvanta mer enn noen gang tidligere, drittmaten har aldri vert billigere og tilgjengeligheten aldri større.

Ja, de gode gamle dagene... *mimrer*

Siden mine foreldre drev en kolonialforretning på 70-tallet, husker jeg kremmerhusene veldig godt.

Jeg husker også at det kostet pr stk, ikke pr vekt.

Smågodtet kostet da 5-10 øre pr bit, og posen var stappfull hvis vi kjøpte godis for 1,50 kr.

Jeg husker også "kvartingene" med brus, (De flaskene som var 0,25), og småposene med potetgull.

Vi kunne ha fråtsefest på lørdagene for 5 kroner!

Men jeg husker også de som var innom butikken flere ganger om dagen, og kjøpte smågodt, brus og potetgull. Dette var ofte "trillepikene" som tjente 2 kroner timen for å passe et barn, og som på den måten kunne tjene 6-8 kroner dagen, eller gjerne mer dersom de passet flere barn.

Det var også guttene som tjente noen kroner om dagen ved å jobbe etter skoletid.

Disse kjøpte ikke bare ett kremmerhus til 1,50 kr, disse kjøpte flere kremmerhus om gangen, og gjerne med et par "kvartinger" og potetgull ved siden av.

På 80-tallet var disse selv unge voksne, og de fortsatte med sine (u)vaner med godis i store kvanta hver dag, og disse synliggjorde ønsket om større smågodtposer, større brusflasker, større potetgullposer, og produsentene oppfylte deres ønsker med største glede.

Overvektsproblematikken er kompleks, og man kan ikke snakke bare om personlig ansvar, eller et samfunnsansvar, det er begges ansvar, men på ulike måter.

Samfunnet kan tilrettelegge, men det er et personlig ansvar å benytte seg av de mulighetene man har tilgjengelig.

Anonym poster: 5e3ebb7d8edcf7499ede20a8677c3608

[Gjest Coolaid]

Unskyldninger: Det er mange unskyldninger for at man er overvektig/eller undervekt. Selv om livet har vært vanskelig, enten i oppvekst eller i går, betyr det ikke at man ikke kan endre ting i dag. Drit i fortiden, hver dag lager du veien videre.

Hvem har ansvaret: Vi har alle et personlig ansvar for å være sjef i eget liv. Likevell er vi så heldig å bo i et velferdsamfunn som tilbyr frikort hos lege, psykolog osv. Vi har gratis sykehus og veldig mange goder. Vi er selv ansvarlig for å benytte oss av de helsetilbud som er tilgjengelig for oss.

Dersom man vil ned i vekt:

1. Kutt ut alle unskyldninger og vær sjef i eget liv - ta ansvar for sin egen situasjon. Det finnes ingen raske løsninger. Du må gjøre det "the hard way".

2. Start i det små - beveg deg - alle kan være aktiv/trene på sitt nivå, utifra egne forutsetninger. ALLE, med mindre du ligger i en sykehus seng. Noe annet er bare unskyldninger og tullball.

3. Lag ditt eget støtteapparat med mennesker som du trenger og kan bidra med hjelp. Feks En treningskompis, fastlege, kursleder hos Grete Roede, ta kontakt med en som har gått mye ned i vekt, la denne personen bli din mentor. Finn andre likesinnede og støtt hverandre. Jo flere jo bedre, lag et solid støtteapparat.

4. I begynnelsen trenger du mye hjelp. Etter tid blir du mer selvgående. Hold ut - bestem deg for å aldri gi opp uansett hvor gale du syns det blir. Du kan kun vinne med å være aktiv og spise bedre enn du har gjort før.

5. Du skal ikke sulte. Du skal spise nok mat. Lurer du på hva som er nok mat, får du hjelp hos Grete Roede eller andre. Skaff deg kunnskap, ikke hør på rosabloggere, slankeforum, lavkarbo osv.

6. Stå løpet ut ! Det får ta så mange år det tar.

JEG HAR SELV GÅTT NED MYE I VEKT, OG HOLDER FORTSATT PÅ. DERFOR SKRIVER JEG DETTE

[Alina X]

Er fedme et samfunnsansvar eller et personlig ansvar?

Anonym poster: 853508c9d3b2e74eda52fb77fd1eadc1

Det er på vei til å bli et samfunnsproblem og da også noe samfunnet må hanskes med. Jeg snakker om folk som utvikler sykdommer, må gå som uføretrygdet og lignende.

Men først og fremst er det et personlig ansvar. Du selv har ansvar for hva du putter i munnen og må selv slutte å lage unnskyldninger for overforbruket. Jeg synes det er "greit" at man legger litt på seg feks ved samlivsbrudd, noen i nær familie har dødd, personlige problemer og lignende da denne trøstespisingen blir en del av sorgprosessen, men at man ikke lar det gå og lar seg selv bli altfor stor.

Jeg kan ikke forstå at noen klarer å bli 100kg pluss. Kanskje jeg er superdømmende, men tenker de ikke på liv og helse? Og er det ikke slitsomt å bære all den vekten? Hvordan står det til med personlige hygienen?

Jeg har selv vekslet mellom 53-72kg helt fra jeg var i ungdomsårene. Er ca 175cm høy, og kan jo ikke si at jeg da er overvektig, heller normalvektig. Men i en periode på ca 2mnd la jeg på meg 12kg(veide 60kg og gikk opp til 72kg). Dette pga problemer jeg hadde, men føler aldri at jeg var det man kan klassifisere som feit.

Poenget er at man må se seg selv utenfra, og stille seg spørsmål:

Hvorfor gikk jeg opp xx antall kg?

Hva fikk meg til å over/trøstespise?

Hva farer vil jeg utsette meg selv for?

osv, ta og gå til kjernen, for jeg tror ikke det er mange tjukkaser som bare er feite fordi de er feite, er som regel et problem bak, og man må ta tak i årsak før man fikser sin egen vekt.

[AnonymBruker]

Unskyldninger: Det er mange unskyldninger for at man er overvektig/eller undervekt. Selv om livet har vært vanskelig, enten i oppvekst eller i går, betyr det ikke at man ikke kan endre ting i dag. Drit i fortiden, hver dag lager du veien videre.

(snip)

JEG HAR SELV GÅTT NED MYE I VEKT, OG HOLDER FORTSATT PÅ. DERFOR SKRIVER JEG DETTE

Så bra at du har gått ned i vekt, gratulerer med det!

Og så bra at du har fasiten for alle andre, for da kan du kanskje komme med et forslag om hvordan jeg skal gå ned i vekt når jeg går på høydose kortison.

Hvordan skal jeg forhindre at jeg ser pløsete ut på grunn av alt vannet som samler seg i kroppen?

Hvordan skal jeg forhindre at fettet samler seg på magen?

Hvordan skal jeg forhindre at jeg får en fettansamling mellom skulderbladene så jeg ligner på Quasimodo fra Ringeren i Notre Dame?

Jeg er ikke uenig i det du skriver som sådan, jeg mener som deg at man har et personlig ansvar, men du er veldig bastant på årsak og virkning, og det er det jeg reagerer på.

Det er mange grunner til overvekt, og det som fungerte for deg, fungerer ikke nødvendigvis for alle andre.

for meg vil det ikke hjelpe å trene mer (jeg trener allerede 5 dager i uken), eller spise mindre eller annerledes.

Det eneste jeg kan gjøre for å gå ned i vekt er å slutte med kortison, det kan jeg ikke gjøre ennå, og derfor må jeg bare finne meg i å være en "visuell plage for omgivelsene" (som det så pent ble formulert i en annen tråd) for en periode.

Når jeg sier dette, får jeg sikkert beskjed om at dette er "unnskyldninger", men husk at det er stor forskjell på en unnskyldning og en forklaring.

Anonym poster: 5e3ebb7d8edcf7499ede20a8677c3608

[Gjest made4u]

Selvfølgelig er det et personlig ansvar også, men å påpeke ting som bidrar til overvekt er ikke å unskylde overvektige men heller å forklare hvorfor det ikke bare er et perdonlig ansvar. Det blir for lettvint å hevde at det utelukkende er et personlig ansvar - det må skilles mellom unnskyldninger og forklaringer.

Når det er sagt så kan alle ta grep ja, dog er det mer komplekst enn hva mange få det til å høres ut som. Flere har for høye forventninger og det er ikke så rnkelt som at noen bare bestemmer seg for å ta grep så er det gjort. Mange tror at det utelukkende handler om viljestyrke eller mangel på sådann - det blir et enkelt og feil syn.

Vi snakker om noe som er et større problem enn at det bare kan forklares ut fra enkeltperson sine valg, du har kanskje fått med deg at hele befolkninger eser ut og at gjennomsnittsvekten er økende flere steder. Det er det mye mer enn enkeltperdoners valg som bidrar til.

[Gjest Coolaid]

Så bra at du har gått ned i vekt, gratulerer med det!

Og så bra at du har fasiten for alle andre, for da kan du kanskje komme med et forslag om hvordan jeg skal gå ned i vekt når jeg går på høydose kortison.

Hvordan skal jeg forhindre at jeg ser pløsete ut på grunn av alt vannet som samler seg i kroppen?

Hvordan skal jeg forhindre at fettet samler seg på magen?

Hvordan skal jeg forhindre at jeg får en fettansamling mellom skulderbladene så jeg ligner på Quasimodo fra Ringeren i Notre Dame?

Jeg er ikke uenig i det du skriver som sådan, jeg mener som deg at man har et personlig ansvar, men du er veldig bastant på årsak og virkning, og det er det jeg reagerer på.

Det er mange grunner til overvekt, og det som fungerte for deg, fungerer ikke nødvendigvis for alle andre.

for meg vil det ikke hjelpe å trene mer (jeg trener allerede 5 dager i uken), eller spise mindre eller annerledes.

Det eneste jeg kan gjøre for å gå ned i vekt er å slutte med kortison, det kan jeg ikke gjøre ennå, og derfor må jeg bare finne meg i å være en "visuell plage for omgivelsene" (som det så pent ble formulert i en annen tråd) for en periode.

Når jeg sier dette, får jeg sikkert beskjed om at dette er "unnskyldninger", men husk at det er stor forskjell på en unnskyldning og en forklaring.

Anonym poster: 5e3ebb7d8edcf7499ede20a8677c3608

Så vidt jeg vet så sier jeg ingenting om årsak eller virkning. Jeg har ikke fortalt noen hvorfor de er blitt overvektig eller hvordan alle mennesker kan gå ned i vekt. Men jeg har genrelle gode råd. Du tar dette veldig personlig, det trenger du ikke, dette innlegget gikk ut til alle som kan finne noe fornuft i det. Uansett hvilke kort man har fått utdelt i livet så er man selv ansvarlig for hva man gjør med dem. Mine "dersom du vil ned i vekt" råd er også aktuelle for deg, kanskje bare ett eller flere. Jeg har heller ikke skrevet at man går ned i vekt ved å følge rådene mine. Det jeg skrev var at dette er råd DERSOM MAN VIL ned i vekt.

Når det gjelder din problemstilling med bruk av kortison så mener mange at

det er fullstendig mulig å gå ned i vekt for personer som kortisol, men noen må jobbe hardere med dette enn andre. Vet selvfølgelig ikke om dette gjelder deg

Siden du bruker kortison så lurer jeg på en ting, må man ikke være veldig nøye med kosthold siden kortison har som bivirkning at man går opp i vekt ?

Endret 12. mars 2013 av Coolaid