Hvor er menns hyllest?

[en'krone]

Sitter å hører på Jens vrangforestillinger og latterlige suck up og smiger til de nikkende hønsene som hører på og tror på våset, eller hvertfall later som.

Vi har så meget å takke det annet kjønn for. Hvordan de har bragt "likestilling på oss", hvordan deres holdninger er grunnen til den "norske suksessen", hvordan de har revet seg fra urettens lenker og skal fortsette å kjempe mot dagens urett - selvfølgelig frisørindustriens grove overgrep, kjeltringstreker og utnyttelse av kvinners forfengelige natur. Hvordan de har kjempet seg til arbeidsplasser og studieretninger gjennom den fabelaktige kvoteringsstrategien. Hvordan de har snudd den selvsagte omsorgsretten over barn om til en mulig absolutt omsorgsplikt til far, om det skulle være gunstig for hennes eget karrierevalg. Hvordan de har fått den største gruppen skattebidragere til å gi det mest til den andre, eller rettere sagt, dem selv.

Jeg skjønner jeg skal være takknemlig over at kvinnene endelig har klart å overkjøre guttene i skole og utdanning. Jeg skjønner at jeg ikke kan ta forgitt at menn må ha velsignelse av kvinner for å få et barn, mens kvinner kan kjøpe reproduksjonsrett med en tilfeldig valgt runkemann og få resten av landets menn til å betale for avkommet deres. Det var inderlig godt at vi nå endelig kan få tak i arbeidskraft, som ikke trenger å bestå alle de harde, unødvendige kravene i Politi, Forsvar og Brannvesen. Vi har kommet langt, men la oss ikke si oss fornøyde, eller tro at vi ikke må fortsette å hylle kvinner å takke dem for denne "likestillingskampen" de så tappert kjemper mot mannstyrraniet som ligger nede med brukket rygg, men samtidig seigliva, sta, desperat, selvpinende og egoistisk forsøker å reise seg på alle fire for å fortsette å bli tatt hardt bakfra, uten å våge å sløse en ekstra kalori på å spørre pent om litt glidemiddel, i stedet for å bare ta imot, å legge seg ned for å dø, etterhvert som hun går lei, stakkar å må slippe å se det verdiløse svinet puste. La oss ikke slutte å spørre, konfrontere, og være kritiske til mannelige krimforfatterprisvinnere, om hvorfor det ikke var noen kvinnelige nominerte, i stedet for å gratulere dem, og fortsette å benytte anledningene til å oppfordre kvinner til å motta disse prisene i framtiden, ved å sende inn noen strofer til de kvinnefientlige forlagene.

Vi må ikke glemme at kampen enda ikke er vunnet. Jeg håper kvinner vil fortsette å kjempe mot frisørtyrraniet som koster dem så alt for mye, mens deres mindreverdige, skjeggete enkle uten pupper, holder vakt bak forsvarsmurene, der de hører hjemme. Hyllesten og takknemligheten vår bør fortsette å stå i taket for den innsatsen disse tapre kvinnene utfører for landet vårt. Det som gjør oss førende i verden. Glem oljeutvinning, fiskeri og vannkraft, som de enkle nissesvinene uten livmor har lagt fram på bordet. Hunder spiser fortsatt på gulvet. Bare de rene kan sitte ved bordet. Den visdommen bør vi vite å sette pris på. Ord kvinner har lært oss å leve etter, noe vi heller ikke kan ta forgitt.

Så jeg ville bare benytte anledningen til å gi vår kjære Jens litt støtte, og ikke minst vise min ydmykhet og takknemlighet for landets fantastiske feminister. Jeg håper dere er stolte over det dere har oppnådd, selv om vi har en lang vei å gå enda. Gratulerer så meget med dagen.

Så hvor er menns hyllest? Jeg spør bare, slik av dere kan hylles for å hylle dem, fordi dere fortjener det.

[AnonymBruker]

Bitter much?

Anonym poster: 9e77ef3712cf6de99555e981a7fe2979