Gå til innhold

Normalt at fireåringer er så vanskelige?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg traff på en venninne forleden, vi har begge gutter som fylte fire år i januar. Hun snakket om at det var toåringen hennes som var mest slitsom for tiden, trassalder osv, fireåringen var jo så stor og fornuftig nå. Jeg fikk litt bakoversveis, og ble nesten lei meg, for min fireåring er langt fra enkel. Vi har daglige kamper om alt mulig og jeg føler jeg er skikkelig sur mamma som bare kjefter. Han hører aldri på det vi sier og igjen og igjen gjør han akkurat de tingene han ikke har fått beskjed om. Vi blir sinte og han lover dyrt og hellig at det aldri skal skje mer for så å gjøre det samme noen timer senere. Vi snakker om det å kunne stole på hverandre og han er helt enig og vi lager avtale om hva han skal gjøre neste gang, men det er raskt glemt og så er det på'an igjen. Når han ikke får viljen sin skriker og bærer han seg, tramper i gulvet og er bare ufattelig sinna. Blir han tilsnakket geiper han til oss. Rydding er et evinnelig tema. Han må mases på ustanselig hver eneste kveld for å rydde opp etter seg. Vi har laget en regel om at det som fremdeles ligger slengt på stuegulvet når han legger seg blir tatt vekk, og selv om det ligger to digre poser med leker i roterommet så bryr han seg ikke.

Jeg blir lei meg, for han er egentlig en veldig fin og flink og smart gutt. Han har alltid vært utrolig flink til det meste og langt framme. Han er så snill og sosial, glad i og omsorgsfull overfor småsøsknene sine. Men jeg føler vrangheten/trassen dominerer hverdagen for tiden. Jeg er sliten og lei av og mase og lei av å bli sint. Er dette normalt for en nybakt fireåring? Hva kan vi gjøre?

Anonym poster: b2be0db66cbd38fbff2317652ba822af

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Må bare rette litt på meg selv, ser jeg skrev feil, og mener at "han gjør de tingene han har fått beskjed om å ikke gjøre".

Anonym poster: b2be0db66cbd38fbff2317652ba822af

AnonymBruker
Skrevet

Dere bryter løftene dere har gitt ham også lurer du på hvorfor han er vanskelig? Slutt å være inkonsekvent og gi kun løfter som dere vet blir holdt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Anonym poster: 396acd70f5acc79c7b608ceadf545928

  • Liker 2
Gjest Modig mor
Skrevet

Normalt er det sikkert, i den forstand at det ikke er noen diagnose. Men slitsomt og ubehagelig høres det jo ut, og dere ville fått det bedre sammen om dere kom ut av dette mønsteret.

Hvis dere skal komme fri fra de vante banene, er det viktig å prøve å begynne med blanke ark. Og da må du faktisk slutte å si/tenke at "han er vanskelig" eller at det er "vranghet/trass" det handler om. Jeg vil varmt anbefale boka How to talk so Kids will listen, and listen so Kids will Talk - den kan by på mange aha-opplevelser og massevis av gode tips til hvordan samspillet mellom dere kan bli bedre.

Skrevet (endret)

Dere bryter løftene dere har gitt ham også lurer du på hvorfor han er vanskelig? Slutt å være inkonsekvent og gi kun løfter som dere vet blir holdt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Anonym poster: 396acd70f5acc79c7b608ceadf545928

Hva slags løfter er det de bryter?

Til Ts: Det kan være at dere burde finne et annet system på samarbeide med gutten, det er vanskelig for meg å si fordi jeg ikke ser dere daglig. Det kan også være at han rett og slett er en som prøver ut grenser litt ekstra. Jeg kommer ikke med noen generaliseringer fordi jeg vet at mine barn har vært helt forskjellige, selv om de har hatt de samme grensene hjemme.

Det jeg derimot vet funker både på barn og voksne er å fokusere på det positive han gjør, altså det vi kalle bestemors lov " Husk å alltid ta barnet på fersken når det gjør noe bra! " , at man øver seg på å se det positive, gjør noe med den voksne og for barnets del vil det si at det plutselig får mer positiv oppmerksomhet i steden for stort sett negativ. Vær også på forskudd med å fortelle barnet hva det kan få gjøre i steden for hva det ikke kan få gjøre.

Det kan f.eks være etter et måltid han har sittet litt mer pent ved bordet i steden for å være helt urolig, at du sier; vet du hva? I dag la jeg merke til at du satt veldig fint ved bordet, det er kjempebra og jeg synes at det er så koselig når vi kan sitte å spise sånn sammen!

Lykke til!

Edit: ..og ja, fireåringer kan være fryktelig slitsomme, de er jo ganske store, men fortsatt litt små og forsøker å finne sin plass i verdén, samtidig som de er i den fasen hvor man forsøker å finne ut av hvor grensene går.

Endret av absinthia
AnonymBruker
Skrevet

Vi har ei på litt over tre år, og aldri har det vært så mye trass som nå. Før, som toåring, viste hun trasset kun overfor meg og mannen min - nå er hun trassig til besteforeldre og andre rundt henne også. Jeg kan faktisk ikke huske en eneste dag dette året der hun ikke har vrælet og hylt av trass.

Som deg, TS, prøver vi å være strenge og konsekvente, og har samtaler med henne etter trasseøkten når hun har roet seg, i håp om at hun skal lære noe av det, og gir henne en sjanse til å snakke ut og forklare oppførselen. Det er som regel gode stunder hvor vi kommer nærmere igjen, og hun forklarer. Og vi forklarer hvorfor vi ble sinte.

Men jammen går det ikke mange timene før alt dette er glemt, og hun NEKTER å pusse tennene, ta på seg nattdrakt, spise opp maten sin, eller andre typiske situasjoner som utløser trass.

Jeg lurer på om det rett og slett er for mange krav til henne akkurat nå, at hun føler at hun også har et behov for å bestemme litt. Så jeg prøver å slacke litt på noen områder som ikke er så viktige for oppdragelsen, mens andre ting (rydding, tannpuss, mat etc) synes jeg det er verdt å ta opp kampen for. (Det skal nevnes at hun er under behandling for forstoppelse, og vi har fått beskjed av legen å være knallharde på dorutinene når hun får mageregulerende medisiner, og det er mulig hun føler seg ekstra umyndiggjort når vi må mase på henne med do-gåingen så mange ganger om dagen.)

Anonym poster: 8bd736143b779680c46266d0f96ea49a

Skrevet

Jeg husker ikke helt hvordan mine var på den alderen, men jeg husker jeg var ganske sliten og lei til tider....;-)

Som mor til ganske store barn vil jeg kanskje si at du ikke skal bekymre deg for mye. Vi blir så fort lei oss, er redd for å ikke strekke til osv. Jeg har skikkelig rampeunger, men de er noen snille rampeunger. Det var full fart og tenna i tapeten dagen lang, og jeg fikk endel kommetarer inneimellom fra andre mødre om at mine var vanskelige og deres var "perfekte". Jeg ble kjempelei meg, for jeg tar morsrollen veldig seriøst.

Nå som mine har blitt tenåringer, har jeg sløve tenåringer, men de er aldri frekke mot meg, smeller ikke med dørene, sier fra hvor de er og er mye hjemme. Mange av de som hadde "snille" småbarn, sliter nå med at disse allerede tidlig i tenårene eksperimenterte en del med hasj, alkohol og sex. Jeg mener ikke dette er noen regel for hvordan ting blir, jeg mener bare at babyer, barn og ungdom går gjennom mange faser i livet, og dette er en del av det som former dem som de voksne de en gang skal bli.

Kanskje barnet ditt føler det har vanskelig for å utrykke seg? Eller ikke blir sett nok? Kanskje han bare "må finne seg sjæl"?

Jeg blir lei meg, for han er egentlig en veldig fin og flink og smart gutt. Han har alltid vært utrolig flink til det meste og langt framme. Han er så snill og sosial, glad i og omsorgsfull overfor småsøsknene sine. Men jeg føler vrangheten/trassen dominerer hverdagen for tiden. Jeg er sliten og lei av og mase og lei av å bli sint. Er dette normalt for en nybakt fireåring? Hva kan vi gjøre?

Anonym poster: b2be0db66cbd38fbff2317652ba822af

Fokuser veldig mye på det som er bra! Bruk like mye energi på å glede deg over hans gode egenskaper, som du gjør mht å bekymre deg over hans litt vanskelige oppførsel. Og velg dine kamper, og vær konsekvent i de kampene som betyr noe. Husk også at barnet lærer konflikthåndtering fra dere voksne, så vær bevisst på at konflikter så langt det lar seg gjøre blir konstruktive og ikke bare rop og mas.

En fireåring kan virke stor. Men når jeg nå ser fireåringene jeg er tante til, tenker jeg at de jammen ikke er så store. Det er ikke så lett å forstå alt vi voksne ønsker de skal forstå, og det er en utrolig vokseperiode de er gjennom både fysisk, psykisk og mht. læring og forståelse av samspill.

Lykke til! :)

  • Liker 2
Gjest Modig mor
Skrevet

Trass er ikke en del av mitt aktive ordforråd - jeg skjønner egentlig ikke helt hva dere mener når dere sier det. En fireåring (toåring, treåring) blir jo dyttet rundt mye av dagen, det er ganske få ting han/hun faktisk får bestemme selv. Da er det ikke så ulogisk at han/hun prøver å finne ut hvilke ting som kan styres.

Selvfølgelig blir vi foreldre temmelig svette iblant, men det er veldig mye som kan håndteres med humor og respekt. Hvis ungen vil et eller annet som absolutt ikke går an, så vær med på leken, men altså bare på lek. "Ja, tenk om vi kunne spist kake til frokost! Da ville jeg hatt et kjempestort stykke sjokoladekake! Og femten boller!" Barnet vil sannsynligvis bli med på å fantasere, men forstå at det er en lek. Hvis vi alltid sier "nei-nei-nei-nei", er det ikke så rart at barna lukker ørene. Litt innlevelse hjelper også veldig. Bekreft det han sier, så han skjønner at du har hørt.

Framfor alt: Prøv å tenke etter hvordan du selv ville foretrukket å bli møtt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...