Hvordan i alledager skal jeg formulere meg?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en bekjent i et par mnd. Vi har med to anledninger overnattet sammen. Han er veldig ok, men jeg vet ikke helt hvor jeg har han. Han er veldig "kald" på i kommunikasjonen når vi snakker, melder eller face`r. Når vi er sammen så er han veldig øm og omtenksom. Nå er det en stund siden vi har truffet hverandre, (3 uker), og skal møtes til uken, pga en felles vennetur. (Vi bor langt fra hverandre). Jeg har på denne tiden blitt veldig usikker på hvor jeg har han, og hva han tenker om oss, og skulle så gjerne ha avklart det før jeg traff han. Jeg har prøvd å ikke ta kontakt med han, bare for å se om han tar kontakt med meg. Og det gjør han. Hver gang. Går aldri lengre enn ett døgn uten at vi snakker sammen, men dog, han er veldig kjølig.

Hvordan kan jeg formulere meg på en mest mulig ok måte, for å finne utav hvor jeg står i forhold til han?

Anonym poster: aab51260a58e71fc6d77d4879629f6ab

[AnonymBruker]

Mange menn er utrolig dårlig på sms/chatting inkludert min kjæreste. Om jeg skriver noe på skype som han kan svare på med "ja" eller "okei" eller skrive hva han mener om saken, så svarer han ikke i det hele tatt:p Men han er fortsatt glad i meg!

Anonym poster: 4357f998c087742bc53be2619f25a78e

[AnonymBruker 42]

Er absolutt ikke noen "pro" på formuleringer, men jeg er en stor tilhenger av det å være direkte....

-Har vi noe på gang eller? Noe slikt hadde passet bra for meg hverfall.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har tenkt på den formuleringen, men det er jo åpenbart at NOE er pågang, men hva?

Jeg hintet frempå i går, og sa til han at det var kjedelig at vi skulle være sammen med alle de andre, for jeg hadde egentlig tenkt å kaste meg over han når jeg så han. Da skrev han tilbake at det kom til å løse seg, og at vi helt sikkert fikk litt alenetid også. Så noe er defintivt på gang, men hva? Thats the big question!

TS

Anonym poster: 3e5fbdc0b0ff022289ebde41316a1355

[Sprinkles]

Samboeren min ville helst levd uten mobil, tror jeg. Han er håpløs på å svare på meldinger, husker ikke å ringe opp igjen tapte anrop, og han var kort og nesten avvisende på msn den gang vi hodlt på med det før vi ble sammen.

Men han er fortsatt fantastisk og like interessert - han bare klarer ikke den typen kommunikasjon.

Kan du ikke ringe han og prate? Kanskje det er lettere å spørre sånn "apropos" et eller annet som dukker opp i samtalen?

"Men du, mens vi er inne på kjæresten til den og den. Hva er vi egentlig?" med litt spøkefull tone. Eller noe slik?

Da jeg var usikker på hvordan samboeren min stilte seg til det spørsmålet før vi ble sammen, så spurte jeg rett ut om ikke vi bare kunne kalle oss kjærester. Vi var jo som kjærester er, men uten den merkelappen. Han sa at han gjerne ville det, men ikke ville ta det opp for tidlig siden jeg akkurat hadde kommet ut av et forhold da jeg traff han. Så kanskje han bare er litt usikker og ikke vil "skremme deg vekk" ved å sette merkelapp på det for tidlig?

Uansett - lykke til!

[AnonymBruker]

Skulle nesten tro det var jeg som hadde startet denne tråden! Kjenner meg veldig igjen, holder kanskje på med en som bor noen mil unna (på mitt hjemsted, jeg studerer på en annen kant av landet). Han tar ofte kontakt, men det blir stort sett jeg som driver samtalen videre. Fryktelig frustrerende når man ikke vet hvordan det ligger an, og man får sånne motstridende signaler!

Jeg er ikke akkurat proff på sånt som dette. Men selv har jeg stor tro på å ikke ta sånt skriftlig, og kanskje ikke si noe om det når vi møtes (om tre uker) heller. Tror mange gutter/menn ofte vil føle mer press når man tar opp sånne spørsmål, selv om de kanskje selv ville tatt det opp bare litt seinere. Uansett er det jo fint å ha litt mer tid til å være sammen, ansikt til ansikt, og lære hverandre bedre å kjenne. Min "strategi" framover, både nå og når vi møtes neste gang, blir nok bare å vise at jeg trives i hans selskap, samtidig som jeg fortsetter mitt eget liv og ikke alltid er tilgjengelig.

Nå er sikkert du og jeg i litt forskjellige situasjoner. Jeg har bare vært med han jeg kanskje har noe på gang med sånn seks ganger siden vi møttes (ganske lenge hver gang, med overnatting, masse kosing og prating, men uten sex), og vi bor veldig langt unna hverandre. Selv har jeg tro på å

bare ta det som det kommer, vise at jeg liker han, men ikke ta noen samtale. Samtidig kommer det selvsagt an på hva vi prater om, han er ganske frittalende, så samtalene får ofte uventede vendinger. Du kan jo se om du synes det jeg har bestemt meg for virker lurt for meg, og så se hvordan situasjonen din skiller seg fra det jeg har beskrevet. Og hvis min plan virker helt "høl i hue" - vær så snill å gi beskjed!

Anonym poster: 546c936376bf5655d63166ec945ab57d